REAGER – med lek inn i litteraturen

  • Prosjekteier Trøndelag fylkesbibliotek
  • Kontaktperson Frode Pettersen
  • Antall år 1
  • Samlet støtte 1065000 kr

Mål

Utvikle et nyskapende formidlingstilbud til barn. Barna skal leke seg fram til litteraturen ved bruk av ny formidlingsteknologi kombinert med digital historiefortelling og metodikken til lesersørvis.

Beskrivelse

Prosjektet skal resultere i en skjerm som har ulike innganger til en digital historiefortelling. Barna interagerer ved hjelp av bevegelser med den digitale historien. Bevegelsene fanges opp av et kamera med motion sensor-teknologi, og valgene fører historien videre til det resulterer i et eller flere leseforslag.

Mellom den digitale historien og katalogdata brukes lesesørvismetodikken som speiler valg barn gjør i de digitale historiene.

Vi ser for oss målgruppen 6 til 16 år.

Forskning viser at det stilles andre krav til digitale aktiviteter på offentlige arenaer enn til tradisjonelle spill og barneapper. For det første er det stor variasjon i hvor mye tid brukerne har til rådighet og hvor mye tid de velger å vie til aktiviteten. Aktiviteten må derfor være like morsom for den som bruker lang tid, som for den som bare har et minutt eller mindre. For eksempel vil klassisk spilloppbygging med hindringer og definerte mål skape en følelse av ikke-tilfredsstillelse for de barna som må gå videre før de er «ferdig». For det andre representerer slike arenaer nye og spennende muligheter for sosial digital lek som engasjerer barn og ungdom. Målet blir derfor å skape aktiviteter som oppfordrer brukerne til å heve blikket fra skjermen og veksle mellom digital lek og samhandling med omgivelsene. Aktiviteten skal føre til nysgjerrighet og hjelpe brukerne til å finne litteratur som er relevant og tilpasset. Aktiviteten kan også bidra til å skape leselyst og nysgjerrighet for ulike tema som biblioteket tilbyr litteratur i. Studier av installasjoner utviklet i Trondheim av Ablemagic viser at inkluderende digitale aktiviteter fungerer som effektive sosiale motivatorer i mange situasjoner. (Jan-Magnus Neverdal. (2018) “Adferd i offentlig område med digital lek” (Masteroppgave) NTNU) Studiene viser også til at det er positivt å blande analoge og digitale uttrykk i opplevelser og formidling for barn. Biblioteket er en arena hvor dette bør utforskes videre. Interessant i denne sammenhengen er det også at digitale plattformer kan skape sosiale nettverk. En slik plattform kan gjøre litteraturen og litteraturformidlingen til et møtested (som bibliotekene allerede gjør) og være ei bru mellom hjemmet, skolen og biblioteket.

Prosjektet legger opp til stor grad av brukerinvolvering tidlig og helt fram til implementering av endelig versjon. Vi ser at flere tar i bruk digitale løsninger i rommet for formidling ved bruk av framvoksende teknologier slik som motion sensors som gir brukere mulighet for å reagere intuitivt og samhandle med skjermen på en helt annen måte. Både gjennom bevegelse, lek og berøring.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre understreket også ved et nylig inspirasjonsforedrag på Kimen kulturhus (08.02.19) at de digitale formidlingstjenester som utvikles i bibliotek i alt for liten grad er basert på brukernes ønsker og behov og vi ikke har lykkes med det.

Så langt i prosessen har vi vært i dialog med firmaet AbleMagic, som har lang erfaring med å utvikle digitale historier for barn.

Løsningen skal ha fokus på innhold og kunne gjenbrukes hos andre bibliotek. Løsningen skal i størst mulig grad være universelt utformet og i størst mulig grad baseres på åpen kildekode. Krav til utstyr holdes på et minimum slik at man enkelt og med lav kostand kan etablere et slikt tilbud i alle bibliotek i Trøndelag. Vi tar utgangspunkt i 5 bibliotek og Kultur- og bibliotekbussen i Trøndelag. Disse skal brukes for utvikling og brukerinvolvering fram til et ferdig produkt som kan tas i bruk av alle bibliotek i fylket. Vi mener også at resultatet enkelt kan implementeres av alle andre bibliotek som ønsker å benytte en slik form for formidling av litteratur.

Teknologi bør kun være et verktøy for innhold, og løsningene bør ha så lang levetid som mulig. Det betyr at innholdsformidling er kjernen – alltid. Teknologien skal være det som gjør opplevelsen og læringen mulig – og ikke være et mål i seg selv. Man bør unngå passiv enveisformidling, da aktivitet og medvirkning er svært viktig for å skape entusiasme og engasjement hos en ung målgruppe. Samtidig bør terskelen for bruk og utprøving være lav uansett alder og bakgrunn; ingen skal føle at de ikke forstår teknologien. Muligheter i aktiviteten kommuniseres narrativt.

Trøndelag fylkesbiblioteket er en del av anskaffelsen av nytt biblioteksystem for storbybibliotekene. Bibliotekene har lagt ned mye arbeid, tid og ressurser i å utvikle katalogen sin. Det ligger mye verdifull informasjon i en moderne bibliotekkatalog. Denne informasjonen er bibliotekenes eiendom, og skal ikke være låst inne i et lukket system. Det er viktig at dette gjøres tilgjengelig for eksterne aktører som skal utvikle nye løsninger for biblioteket og dets lånere. Vi har satt krav til API’er som gjør det mulig å hente ut data og bygge tjenester på toppen av disse. Det ønsker vi å gjøre som en del av dette prosjektet. Hente ut data fra katalogen gjennom API og en REST-tjeneste som returnerer data i et åpent format.