Bibliotekkortet

Bibliotekkortet er et lånekort som er felles for alle bibliotek i landet. I stedet for å ha mange ulike kort, trenger brukeren bare ett.

Det tidligere nasjonale lånekortet fikk nytt navn og nytt design i 2023 og heter nå Bibliotekkortet. De gamle kortene gjelder fortsatt, det nye designet på kortet betyr ikke at gamle kort må byttes ut.

Bibliotekkortet gir brukerne gratis tilgang til bibliotektjenester der de bor. I tillegg gir kortet tilgang til bibliotekenes ulike tjenester på nett. Kortet gir tilgang til NFIs tjeneste Filmbib og til å bestille bøker i Biblioteksøk. I mange bibliotek kan lånekortet brukes som «nøkkel» til meråpent bibliotek.

Vi har samlet all informasjonen til sluttbrukerne på bibliotekkortet.no. Vi har samlet all informasjon om kortet for bibliotekansatte på denne siden.

Hvordan opprette Bibliotekkortet for nye brukere?

Brukere kan få utstedt Bibliotekkortet hos folkebibliotek, eller registrere seg selv på bibliotekkortet.no

Bibliotekene velger om de vil utstede lokale lånekort eller Bibliotekkortet til nye brukere. Nasjonalbiblioteket anbefaler å gi vanlige brukere Bibliotekkortet for flest og best tjenester. Vi anbefaler å gi lokale institusjoner som barnehager og skoler lokale lånekort.

Følgende opplysninger registreres:

  • Lånenummer
  • Navn
  • Fødselsnummer
  • Adresseopplysninger
  • Telefonnummer
  • E-postadresse
  • Hvilke bibliotek man er låner ved

Kortet må knyttes til et hjemmebibliotek

Dersom brukeren er fysisk i et bibliotek og oppretter lånekort, blir dette biblioteket automatisk brukerens hjemmebibliotek. Alt brukeren bestiller fra andre bibliotek blir sendt til dette biblioteket. Brukeren kan selv endre dette til et annet bibliotek.

Dersom brukeren får kortet gjennom nettsiden www.bibliotekkortet.no krever tjenesten at hen logger seg på med ID-porten. Hen må da selv velge hjemmebibliotek. Det digitale lånekortet med strekkode kan brukes på biblioteket som et vanlig lånekort.

Når Bibliotekkortet skal brukes første gang i et nytt bibliotek, må kortet aktiveres i dette biblioteket. Dette er fordi norske bibliotek har forskjellige låneregler, og ny bruker må godta lokale låneregler. Noen steder må man møte opp fysisk på biblioteket, mens andre bibliotek bruker digital godkjenning.

Alle digitale tjenester og e-ressurser er i dag kjøpt og knyttet opp til det enkelte bibliotek, og ikke nasjonalt (bortsett fra Bibsøk og Filmbib).

Innkjøp av fysiske lånekort og reservering av nummerserier

Bibliotekene må selv skaffe lånekort til å utstede. For å unngå at brukere får utdelt like nummer på kortene,hvert bibliotek bestille og hente lånenumre fra et felles nasjonalt register til sine nye lånekort.

Lokale kort, fysiske kort og Bibliotekkortet

Et lokalt lånekort er kun registrert ett sted. Hvis brukeren har et lokalt lånekort ved for eksempel Rana bibliotek og så oppretter et digitalt Bibliotekkort vil hen ha to separate lånenumre og brukerprofiler, ett lokalt og et nasjonalt.
Disse kan slås sammen ved å koble Bibliotekkortet opp til brukeren i Rana bibliotek, og slette det gamle lokale kortet.

Dersom brukeren har opprettet et digitalt kort, men ønsker et trykt kort må hen gå til et bibliotek og be om å få et. Siden det fysiske kortet har annet lånenummer enn det digitale, må kortene slås sammen. Biblioteket vil slette det digitale lånenummeret, gi låneren et trykt kort med nytt lånenummer, og koble dette til kontoen som brukeren allerede har opprettet.

Informasjon om nasjonalt lånerregister

Personvern og autentisering

Utvekslingen fra det felles nasjonale låneregisteret gjøres i kryptert form og bare mellom betrodde parter der forholdet reguleres av en databehandleravtale. Før brukeren godkjenner å bli låner ved et bibliotek, blir det kun utvekslet et minimum av informasjon for identifisering. Det blir aldri utvekslet opplysninger om utlån, utestående purringer eller erstatningskrav.

For å registrere seg må brukeren benytte ID-porten. Dette for å sikre at rett personnummer blir registrert. Hvor mye som er synlig av personopplysningene er avhengig av hvilken metode som benyttes for innlogging. Fullt innsyn får man først ved innlogging med ID-porten. Endring av personopplysninger, pinkode eller passord krever i tillegg en engangskode som blir sendt pr e-post eller sms.

Hvilke pålogginger finnes?

Vi legger til rette for både to-faktorautentisering og ID-porten ved pålogging. Brukeren vil altså kunne bruke ID-Porten på bibliotekkortet.no, og selv velge sikkerhetsnivå. Men sikkerhetsnivået brukeren velger er noe hvert enkelt biblioteksystem må støtte.

Autentisering i det nasjonale registeret

Kortet brukes også for tilgang til Filmoteket, Cineast og Allbok, men da uten utveksling av personopplysninger. Innloggingen er kun en verifisering av at lånernummer og pinkode/passord stemmer. For filmtjenestene er det en sensursjekk mot en oppgitt alder. Alderen til brukeren oppgis ikke, men de får ja/nei om brukeren er eldre enn alderen de sender inn. Nasjonalbiblioteket har databehandleravtale med disse tjenestene.

I neste fase av utviklingen av Bibliotekkortet vil en bibliotekansatt kun få opp en begrenset del av personopplysningene for en bruker ved å slå opp i katalogen. Den bibliotekansatte får først alle opplysninger når brukeren blir lagt til ved biblioteket. Brukeren får varsel når dette skjer.

Utmelding

Brukeren kan slette sin innførsel i det nasjonale registeret for bibliotekkortet. Men siden hen kan ha utestående lån, purringer, erstatningskrav eller annet vil hen fortsatt være låner ved de ulike bibliotekene. Dette vil hen få beskjed om ved utmelding, sammen med en liste over hvilke bibliotek hen fortsatt er låner ved.

Om hen ikke har benyttet seg av kortet på tre år blir hen slettet fra registeret. Hen får et varsel 30 dager i forkant. All aktivitet blir regnet med, som utlån, bestillinger og de ulike tjenestene for lån av e-bøker, film, osv.  

Bibliotekkortet for barn

En foresatt kan opprette kort for sitt barn på siden for Bibliotekkortet. Det krever at den foresatte logger seg inn med ID-porten. Barn over 15 år kan registrere seg selv.

Databehandleravtale

Hvert bibliotek må inngå en databehandleravtale med Nasjonalbiblioteket for at vi skal kunne ivareta alle hensyn i forhold til GDPR. Denne avtalen vil sendes ut til bibliotekene så snart vi har den tekniske løsningen på plass.

Dere må bruke avtalen vi har utformet da vi ikke kan administrere ulike avtaler for hvert bibliotek. Inngåelsen av avtalen er deres ansvar.

For å sikre oss at vi har avtale med alle deltagere, vil inngåelsen koples opp mot Biblioteksøk. Dersom dere ikke har inngått avtalen innen gitt frist vil dere få en påminner ved bestilling av fjernlån. Dere får to påminnere før et siste varsel. Da stenger vi muligheten for å bestille fjernlån fram til avtalen er signert. Dette vil så klart ikke gjelde for bestillingene en sluttbruker gjør selv.

Dere vil få beskjed når dette bli iverksatt.

Kortet og det nasjonale låneregisteret har gjennomgått en omfattende utbedring for å trygge sikkerheten.

Nasjonalbiblioteket har ansvaret

Nasjonalbiblioteket har det overordnede ansvaret for Bibliotekkortet og nasjonalt lånerregister. Henvendelser kan rettes til: bibliotekkortet@nb.no. Nasjonalt lånerregister driftes av Bibliotek-Systemer AS.