Katalogiseringsregler

Viktige ressurser

Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for norsk regelverk for katalogisering. Gjeldene regelverk er Resource Description and Access (RDA). RDA er utviklet av RDA Steering Committee (RSC), som er satt sammen av representanter for ulike bibliotek og bibliotekorganisasjoner internasjonalt.

Resource Description and Access (RDA) er tilgjengelig i RDA Toolkit. Nasjonalbiblioteket har oversatt regelverket til norsk.

Under finner du nasjonale anbefalinger og andre hjelpemidler knyttet til RDA, blant annet en del opplæringsmateriell på nett.

Tilgang til RDA Toolkit

Tilgangen til RDA Toolkit er basert på et årlig abonnement. Tilgangen administreres av rettighetshaverne The American Library Association, The Canadian Federation of Library Associations og CILIP (Chartered Institute of Library and Information Professionals). Her finnes informasjon om kjøp av brukertilgang. Det er også mulig å gjøre et samlet innkjøp av en gruppe lisenser.

Nasjonalbiblioteket gir gratis tilgang til 30 samtidige brukere for alle norske bibliotek. Disse er beregnet på bibliotek som bruker RDA i liten skala. For å få tilgang, sender du en e-post til rda@nb.no med navn, e-postadresse og navn på biblioteket du hører til.

Bibliotek og andre som katalogiserer mye, oppfordres til å kjøpe egen tilgang til sine brukere.

Anbefalinger

Hjelpemidler

Opplæring

Ny versjon av Resource Description and Access (RDA)

Det er publisert en ny versjon av RDA på engelsk, den vil bli oversatt til norsk i løpet av 2020. Omstruktureringen av RDA Toolkit er organisert i prosjektet RDA Restructure and Redesign Project (3R). Omstruktureringen skal ta hensyn til IFLAs Library Reference Model (LMR)

Den nye versjonen betyr en betydelig omstrukturering av dagens regelverk. Den norske versjonen skal følges av nye anbefalinger om bruken.

Glossaret i RDA Toolkit vil være tilgjengelig som et separat register. Dette er registeret er allerede tilgjengelig i norsk språkdrakt. Termene i RDA Registry er tilgjengelig som lenkede data.

Kontaktinformasjon

RDA i andre land

EURIG European RDA Interest Group

Kungliga biblioteket om RDA

Presentasjoner og artikler

RDA – Keiserens nye klær? (pdf) Trine Adolfsen og Frank Berg Haugen. BIBSYS-konferansen, 20. mars 2018.

RDA: fra katalogkort til internett (pdf) Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket. Bibliofils brukermøte i Ålesund, april 2018.

RDA : anakronisme eller vitalt og framtidsrettet regelverk? (pdf) av Unni Knutsen, Universitetsbiblioteket i Oslo, HumSam-biblioteket/Den norske katalogkomite

Nye katalogiseringsregler: Resource Description and Access (pdf) Nina Berve, hovedbibliotekar, Nasjonalbiblioteket

Beslutningen om å ta i bruk RDA

Beslutningen om å endre katalogiseringsregelverk for norske bibliotek ble tatt av Nasjonalbiblioteket i 2013.  Nasjonalbiblioteket rådførte seg med Den norske katalogkomité, og fikk en klar anbefaling fra komiteen om å oversette RDA til norsk og lage norske anbefalinger til bruken av regelverket.

Det norske bibliotekvesenet bør følge internasjonale standarder, blant annet for å legge til rette for effektiv gjenbruk av metadata. I Norge har vi hatt tradisjon for å knytte oss til det angloamerikanske regelverket, og det er derfor naturlig å følge med på overgangen fra AACR2 til RDA. I utviklingen av RDA er det lagt vekt på moderne katalogiseringsprinsipper tilpasset en digital verden. Regelverket legger godt til rette for åpne, lenkede data.

De nasjonale anbefalingene viser hvilke alternative regler i RDA som skal tas i bruk i Norge og om det skal gjøres avvik fra noen av reglene. Anbefalingene er så langt det er hensiktsmessig basert på retningslinjer fra andre som har gått veien før oss som Library of Congress og Kungliga biblioteket i Sverige. Nasjonalbiblioteket har ansvar for dette arbeidet og rådfører seg som vanlig med Den norske katalogkomité.

Historien om norske katalogiseringsregler

På Norsk bibliotekforenings årsmøte i Drammen i 1918 ble det besluttet å sette ned en «Katalogkomité til utarbeidelse av felles katalogiseringsregler» for norske bibliotek. Før dette hadde Arne Arnesen og Håkon Nyhus (henholdsvis katalogsjef og leder på Deichmanske bibliotek) i 1909-1910 fått publisert en artikkelserie om katalogisering i tidsskriftet For folke- og barneboksamlinger. Artikkelserien kan ses på som det første forsøket på å lage en lærebok i katalogisering. I 1916 ga Arne Arnesen ut boken  Katalogisering med en bearbeidelse og utvidelse av artikkelserien. Boken har med et bilde av «et skap for katalogkort» og «prøve på biblioteksskrift», «Penneskaftet holdes mellem pekefinger og langfinger. Skriv tydelig og slik at enhver mulighet for feilæsning falder bort». I 1914 kom Katalogiseringsregler for den alfabetiske seddelkatalog ved Universitetsbibliotekets utenlandske avdeling.

Første utgave av Katalogiseringsregler for norske biblioteker, utarbeidet av Norsk bibliotekforenings katalogkomité kom i 1925.  Arbeidet hadde tatt lang tid. Et utkast fra 1921 fikk sterk kritikk fra Universitetsbiblioteket i Oslo. For å møte kritikken, ble komiteen utvidet med et medlem derfra. Da regelverket ble i publisert, hadde det likevel særregler for Universitetsbiblioteket på noen områder. Forordet hadde denne forklaringen: «Når Universitetsbiblioteket har ønske å få sin avvikende bruk opført i de felles katalogiseringsregler, er det bl.a. fordi det betrakter sig som representant for den eldre norske katalogtradisjon, og anser denne for å være i besiddelse av fordeler som berettiger den til en plass jevnsides med det amerikanske system.»

Det kom reviderte utgaver i 1938 og 1955, fortsatt med særregler for Universitetsbiblioteket. Det ble gjort små endringer, men i 1955-utgaven var for første gang registrering av kart, grammofonplater og mikrofilm beskrevet.

I 1964 ble det på nytt oppnevnt en komité for å omarbeide regelverket, denne gang for at reglene skulle komme i overensstemmelse med beslutningene som ble tatt på IFLAs International Conference on Cataloguing Principles i Paris 1961. I 1971 kom 4. omarbeidede utgave ut. Dette ble de første felles katalogiseringsreglene for alle norske bibliotek. Universitetsbibliotekets særregler var borte. De hadde begynt å bruke det samme regelverket som folkebibliotekene i 1966, bortsett fra for «offisielle publikasjoner». Ellers var ikke endringene så store.

I løpet av 1970-årene fikk internasjonalt samarbeid om utveksling av bibliografiske data et gjennombrudd. Saken ble også diskutert i en serie nordiske konferanser tidlig på 1970-tallet. På den fjerde konferansen i Helsingør i 1973 ble de enige om å følge IFLAs internasjonale standarder for bibliografisk beskrivelse (ISBD) og anglo-amerikanske katalogiseringsregler (AACR) for registrering i «EDB-baserte kataloger».

I 1978 kom en ny utgave av de anglo-amerikanske reglene – AACR2. Disse reglene avvek på flere vesentlige punkter fra de norske reglene fra 1971. I 1979 anbefalte Norsk bibliotekforenings faste katalogkomité at man skulle gi ut nye norske katalogiseringsregler, og at disse burde ligge så nært opp til AACR2 som mulig. I praksis foreslo man å lage en norsk oversettelse av den fullstendige originalutgaven, med mindre justeringer bare der det var helt nødvendig. Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn støttet saken.

I 1983 kom så Katalogiseringsregler, utgitt av Norsk bibliotekforening.  Regelverket bygget i hovedsak på AACR2, men med en del justeringer og tillempninger, blant annet i valg av terminologi. Inger Cathrine Spangen, den gang førsteamanuensis ved Statens bibliotekhøgskole, var ansvarlig for utgivelsen. Katalogiseringsregler kom senere nye utgaver i 1998 og 2007, og et opplag med mindre rettelser i 2010. Fra 2007 med Nasjonalbiblioteket som utgiver.

Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for norsk regelverk for katalogisering, og besluttet i 2013 å gå over til Resource Description and Access (RDA) som katalogiseringsregelverk i Norge. Nasjonalbiblioteket rådførte seg med Den norske katalogkomité, og fikk en klar anbefaling om å oversette RDA til norsk og å lage norske anbefalinger til bruken av regelverket.

I begrunnelsen for beslutningen ble det lagt vekt på at norsk katalogiseringspraksis må følge internasjonale standarder, blant annet for å legge til rette for effektiv gjenbruk av metadata, og at det derfor er naturlig å følge med på overgangen fra AACR2 til RDA. I utviklingen av RDA er det lagt vekt på moderne katalogiseringsprinsipper tilpasset en digital verden. Regelverket legger godt til rette for åpne, lenkede data.

Nasjonalbiblioteket vedlikeholder nasjonale anbefalinger som viser hvilke alternative regler i RDA som skal tas i bruk i Norge og om det skal gjøres avvik fra noen av reglene.

I 2019 tar Nasjonalbiblioteket i bruk Resource Description and Access (RDA) som katalogiseringsregelverk i Nasjonalbibliografien og i metadataleveransen til folke- og skolebibliotek. 2019 vil være et overgangsår derKatalogiseringsregler kan brukes parallelt. Fra 2020 skal RDA være gjeldende katalogiseringsregelverk for alle norske bibliotek.

Kilder:

Katalogiseringsregler : Anglo-American cataloguing rules, second edition / oversatt og bearbeidet for norske forhold ved Inger Cathrine Spangen (3. utg.). (2007). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Norsk bibliotekforening Katalogkomiteen. (1925). Katalogiseringsregler for norske biblioteker / utarbeidet av Norske bibliotekforenings katalogkomité. Oslo: O. Fredr. Arnesens bok- og akcidenstrykkeri.

Norsk bibliotekforenings katalogkomité. (1971). Katalogiseringsregler for norske biblioteker (4. utg.). Komiteen.

Spangen, I. C. (2005). En nøkkel til biblioteket blir til : katalogen og katalogiseringsreglene i historisk perspektiv. Oslo: Høgskolen i Oslo

Avdeling journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.