Tilgang på tilrettelagte bøker
Alle barn fortjener bøker på sitt språk. Tilgang på samme bok i ulike formater bidrar til felles litterære opplevelser for alle barn. Derfor bør det finnes et godt utvalg av bøker med både punktskrift, taktile bøker, bøker med tegnstøtte, tegnspråk, grafiske symboler og lydbøker. Så hva finnes av tilrettelagt litteratur?
Erfaringer fra prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» viser at tilgangen på litteratur til barn med nedsatt funksjonsevne er svært begrenset. Det finne lite materiale for barn med funksjonsvariasjoner og ulike måter å kommunisere på. Dersom flere etterspør dette, vil det bli mer aktuelt å produsere og utgi tilrettelagt litteratur enn det som er tilfelle i dagens bokmarked.
Via prosjektet ble det utviklet og produsert en utgave av bildeboka «Slem» med symboler, og en taktil utgave med punktskrift, for å inkludere alle barna i gruppa med sin kommunikasjonsform.
Les mer om hvordan Slem ble utviklet med symboler
Bildeboka «Slem» i utgave med symboler ble utviklet og utgitt i samarbeid med Magikon forlag. Dette var et unikt bokprosjekt med brukermedvirkning fra barn i Bjørnestien barnehage som aktivt bruker ASK til alle barna i barnehagen. Boka er et resultat av utprøving over flere måneder hvor formidler og forsker Veronica Salinas hyppig besøkte Bjørnestien barnehage i Horten. Illustratør Kristin Roskifte tegnet egne symboler til denne utgaven og assisterende styrer i barnehagen, Camilla Heimstad-Bergseng, var ASK-ansvarlig.
I tillegg ble det utviklet en taktil utgave med punktskrift av «Slem» i samarbeid med Annica Norberg i Annica Norberg design, som også produserer taktile bøker for Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (NLB).
Nyttige ressurser for å få en oversikt over hva som finnes av tilrettelagt litteratur
-
Leser søker bok I Leser søker bok sitt boksøk får du oversikt over ulike typer tilrettelagt litteratur.
-
Norsk lyd- og blindeskrift (NLB) (NLB) tilbyr blant annet lydbøker, punktskriftbøker og taktile bøker til barn, ungdom og voksne som av ulike årsaker har behov for et supplement eller alternativ til vanlige bøker med trykt tekst. Biblioteket kan registrere seg hos NLB for å teste ut tilbudet, og barneahger og skoler kan også registrere seg som institusjonslånere.
-
Bøkene «Tusen ting å tenke på» og «Tusen tegn å tenke på» Statped har laget disse for barn som har norsk tegnspråk som ett av sine språk og barn som bruker ASK. Disse inneholder eventyrene Gullhår, Rødhette, Bukkene bruse og Askeladden, i tillegg til begreper om flere temaer som farger, følelser, årstider og dyr.
-
«Litterære opplevelser» En ressurs utviklet av Anne Merete Kleppenes og Hilde Kolstad Danielsen i Statped i samarbeid med Ellen M. Schjerverud (Horten bibliotek), Camilla Heimstad-Bergseng (USN og Bjørnestien barnehage) og Veronica Salinas (Norsk barnebokinstitutt) for å inspirere flere til gode litterære opplevelser.
-
Bildeboka «Eddie the elephant has something to say» av forfatter Alison Johns og illustrert av Tara Put, handler om elefanten Eddie som har ASK som sitt språk. Eddie liker å leke sammen med vennene sine, men når han forsøker å snakke slår tunga krøll på seg og ordene vil ikke komme ut. Heldigvis finnes det ulike måter å kommunisere på. Boka er tilgjengelig hos Biblioteksentralen.
.
Stopp og tenk
- Hvordan formidler dere hvilke tenester biblioteket tilbyr lånere med ulike behov for tilrettelagt litteratur?
- Hva tror du er behovet i din kommune for tilrettelagt litteratur? Hvem sine behov blir tatt hensyn til? Og hvem sine ikke? Hvorfor er det slik? Kan noe gjøres for å synliggjøre det begrensede utvalget av litteratur og ressurser som finnes for marginaliserte grupper i befolkningen?
Dersom ASK skal bli funksjonell kommunikasjon i eit livspløpsperspektiv, må det også leggast til rette for bruk og utvikling av kommunkasjonen på andre areaner.
Næss & Karlsen i God kommunikasjon med ASK-brukere (2022).
Gjør en forskjell!
Vi vil avslutte med å si at det viktigste er å være bevisst på at det i alle barnegrupper som besøker biblioteket finnes barn med ulike behov og forskjellige måter å kommunisere på. Vi vet at det finnes mange måter å prøve å nå alle barna og gjøre formidlingen mer tilgjengelig. Bibliotekene kan ikke gjøre eller få til alt, men alle kan gjøre noe!
Så hvor begynner du? Å jobbe for å være inkluderende i sin praksis trenger ikke å være uoppnåelig. Bare ved å ha gått igjennom denne leksjonen, har du alt fått tankene i gang. Nå har vi delt med deg ulike formidlingsverktøy for å nå enda flere av de yngste barna med litteraturformidling. Ta i bruk de nye metodene litt etter litt og finn din egen måte å gjøre det på. Vær kreativ, utfordre deg selv, prøv å tenke flere innganger til formidling.
Husk at det er kun små grep som skal til for å inkludere enda flere barn i lesegleden. Det er gjennom å prøve det ut i praksis du lærer og finner ut hva som fungerer og passer for deg.
Tenk på hva du kan gjøre selv, og hva personalet kan gjøre sammen. Størst virkning får dere ved å jobbe sammen.