Hvordan kan du selv få til universell utformet formidling for å kunne inkludere så mange som mulig når du skal lese og formidle for de yngste i biblioteket?
Gjennom utprøving av universell litteraturformidling i prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt», har Camilla Heimstad-Bergseng og Veronica Salinas i artikkelen «Hvordan bruke en bok med ASK-symboler i høytlesning sammen med barn» (Salinas, 2022) beskrevet hvordan en høytlesningsstund kan gjøres dialogisk og mer tilgjengelig for alle.
Slik kan du gjøre det selv:
Finn et sted hvor barna kan sitte i en halvsirkel. Du sitter foran barna med boka. Om du ønsker å lese med en stor barnegruppe, kan du ta bilde av hver side og lime det inn i et power point-dokument og vise på storskjerm. Du kan også ta kopi av tematavlen som er på baksiden av bokomslaget, og gi en kopi til hvert barn som de kan bruke underveis og etter høytlesingen.
Du kan starte ved å spørre barna om de liker historier? Om de har lyst til å lese? Du kan bruke spørsmål som: «Opp med hendene alle som liker å høre på historier?», «Alle som liker å lese historier?», «Alle som liker å tegne historier?», «Er dere klare til å lese?», «Kan alle som er klare til å lese rekke opp hånda?».
Så kan du rette oppmerksomheten deres mot boka. Fortell at dette er en bok med både bilder, tekst og symboler. «Vi kan lese både bilder, tekst og symboler».
Les tittelen på boka: «Slem». Spør barna om de kan gjenta tittelen sammen med deg. Du kan for eksempel spørre barna hva de ser i bildet på forsiden? «Hvem er disse dyrene?», «Hva gjør de?», «Hvor mange er de?», «Hvor er de?». Pek på symboler for det meningsbærende i setningen.
Etter dette kan du bla videre og lese første side i boka. Les sakte. «Noen dager er ikke gode». Pek på symboler og på illustrasjonene: «Hva tror dere skjer nå?» «Hvorfor er ikke dagen god?» Gi barna tid til å se på bildene. Enten ved å peke på skjermen eller ved å løfte boka opp så alle kan se. Spør gjerne barna hva de ser på bildene? Still åpne spørsmål slik at barna ikke bare svarer ja og nei eller at du legger opp til deres svar. Bruk god tid på hver side, pek og snakk sammen.
Historien foregår i skogen. Illustrasjoner har mange detaljer, blomster, steiner, trær, andre små dyr. Dermed er det mye å snakke om. La barna trekke historien til seg selv også. «Har dere vært i skogen?» «Leker dere slik som de leker?» «Er det noen her som liker å hoppe tau?».
Boka handler om vennskap, uvennskap og mobbing. Temaer som kan engasjere barna. Det er plass til å snakke om følelser også. «Hvorfor er anda lei seg?», «Har dere vært lei dere noen gang?», «Hvorfor ble anda sint?».
På slutten av boka er det plass til å snakke om vennskap. «Er lille anda glad nå?», «Hvorfor det?», «Kommer lille anda å få flere venner, tror dere?».
Bruk tematavlen. La barna se på alle symbolene på tavlen. Spør om symbolene. Snakk sammen med barna om boka ved hjelp av symbolene.
La gjerne barna få holde i boka etter høytlesningen. Som regel vil de gjerne ta, kjenne og prøve å lese den selv.
Formidling med ASK og konkreter for tekster og fortellinger som ikke er symbolsatt
Det er dessverre hittil svært få bøker som er symbolsatt. Men du kan også bruke ASK ved å lese en bok som ikke har symboler. Her får du et eksempel med «Prinsessen på erten». Du som formidler kan bruke dialogisk lesing, konkreter og symboler i form av tematavler for å gjøre fortellingen mer tilgjengelig slik at barna kan kommunisere og delta på ulike måter.
Slik kan du gjøre det selv:
Finn et egnet sted i blioteket hvor du kan samle barna til en formidlingsstund. Gjerne et eget rom eller område som er skjermet fra andre forstyrrelser i biblioteket. La barna sitte slik at det blir enkelt for alle å se og følge med på det som skal foregå. Med små grupper kan det fungere bra å sitte foran barna å lese, bla og vise bildene i den fysiske boka. Med større grupper derimot, vil det være en fordel å scanne inn boka og vise på storskjerm, slik at det blir enklere for alle å se. Men da må du innhente rettigheter til å bruke boka på forhånd.
Du kan starte ved å spørre barna om de liker historier. «Rekk opp hånda alle som liker å høre på historier!» «Opp med hendene alle som har lyst til å lese!» Du kan også inkludere spørsmål om kroppen som for eksempel: «Har dere husket ørene, øynene og skuldrene?» «Er hele kroppen med?» «Kan alle som er klare til å lese rekke opp hånda?»
Til fortellerstunden tar du med konkreter som for eksempel en krone, en ert og en prinsessedukke. Ta også med en tematavle som viser symboler for nøkkelordene i fortellingen. Nøkkelordene er blant annet prinsesse, krone, ert og slott.
Så kan du vise fram boka og lese tittelen «Prinsessen på erten». Deretter kan du vise konkreter som en prinsesse og en ert samtidig som du peker på disse symbolene på tematavlen. Tematavlen kan du scanne inn å vise på skjerm eller i laminert utgave. Alternativt kan du også kopiere opp dele ut tematavler til barna slik at de kan være med å peke underveis. Bruk konkreter og symboler aktivt under hele formidlingen. Ta deg god tid slik at du kan varier mellom å fortelle, vise konkreter og peke på symboler underveis i lesingen.
Inviter barna med gjennom dialog og samspill underveis. Still gjerne åpne spørsmål. Dette kan du gjøre ved å vise fram en krone eller sette en krone på hodet og snakke om hva en krone er. «Kanskje pleier noen å få krone på hodet når de har bursdag?» «Hvilke andre pleier å bruke krone?»
Du kan også skape samspill ved å la ungene delta og bruke stemmen og kroppen aktivt for å «blåse som vinden» eller «banke på porten inn til slottet». Gjenta ved å peke på tematavla for å inkludere flere måter å kommunisere på. Husk at det tar ekstra tid å kommunisere med symboler.
Målet er ikke å lese boka fra A til Å, men å skape en opplevelse sammen der barna får delta aktivt, samtidig som de blir kjent med bøker, litteratur og fortellinger. «Hva skjer når prinsessen kommer inn på slottet?» Med barnas medvirkning lager dere kanskje en ny versjon av eventyret sammen.
På forhånd kan det være lurt å ha tenkt igjennom om hvor mange barn du ønsker å ha med i hver formidlingsgruppe og om du ønsker å dele inn i ulike aldersspenn.
Bruk eksemplene ovenfor som utgangspunkt for å tenke på hvordan ditt eget formidlingsopplegg kan gjøres. Husk at det kun er små grep som skal til for å lykkes med universell utformet formidling. Begynn i det små, så kan du avansere, videreutvikle og tilpasse formidlingen etter hvert.
Det kan være fint å få hjelp med å planlegge hvordan du kan legge opp formidlingen med ASK om du ikke har forsøkt det tidligere. Hvem kan du alliere deg med? Kanskje kan dere øve sammen og gi hverandre tilbakemeldinger på noe dere spesielt ønsker å bli bedre på.