Lyrikk til alle : kreativ lyrikkformidling

Søknad

Rapporter

Lenker

Mål

Å finne gode metoder å nå ut med lyrikk til de ulike aldersgruppene.
Å teste ulike kreative formater på lyrikkformidling.
Kartlegging av hva som sikrer at det enkelte bibliotek har en god formidlingskompetanse på formidling av lyrikk.
Å videreutvikle interkommunalt biblioteksamarbeid

Beskrivelse

Bakgrunn
Vestfold og Telemark er et kulturfylke med sterke røtter.
Nissedal bibliotek er et kombinasjonsbibliotek. Vi er samlokalisert med Tveit barne- og ungdomsskule. Vi har et godt samarbeid mellom bibliotekene i regionen Vest-Telemark og ned mot den østre delen av Agder. Særlig Åmli som vi grenser til i sør. Biblioteksjefen i Nissedal jobber også som bibliotekar i Åmli. De fleste bibliotekene er små og savner å ha flere å kunne spille på i hverdagen.
I Lov om folkebibliotek kan vi lese at bibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling. Bibliotekene skal bl.a. legge vekt på kvalitet og allsidighet i sitt tilbud til barn og voksne. Men har små bibliotek i realiteten de ressursene som trengs for å ivareta dette slik det er tenkt?
Lyrikk er en spennende genre. Vi ser at ungdom konsumerer store mengder av lyriske musikktekster, uten og nødvendigvis reflektere over hva det er. Instapoesie er blitt et stort fenomen både på nett og etter hvert i bokform. Slampoetry engasjerer og vitaliserer. Kreative metoder som blackout poetry tilnærmer seg lyrikk på en leken og inviterende måte. Mye av lyrikken som blir utgitt i Norge blir kjøpt inn via kulturfondsordningen. Men hvordan står det så til med den den aktive formidlingen av denne i de mindre bibliotekene? Det blir ofte sagt at lyrikk er smalt og sært, men om bibliotekene gjemmer lyrikken bort og ikke har lest den eller kan formidle den, så blir det intet mer enn en selvoppfyllende profeti. Hva kan det enkelte bibliotek gjøre?

Nissedal bibliotek har gitt lyrikken en sentral plass. Mange titler står med utstilt med coveret synlig. Det satses på aktiv formidling av og vi ser at vi når ut. Vi ser at aktiv formidling nytter. Vi ønsker å kunne satset målrettet på passiv formidling (f.eks. via utstillinger) og aktiv formidling (f.eks. via opplesninger, workshops med blackout poetry, instapoesie). Med små stillinger og begrensede ressurser ser vi nytteverdien av å samarbeide om konsepter, formater og erfaringer.

Forstudien
Målet og ønsket om et forprosjekt er å kunne kartlegge status og behov. Hva er status quo? Hva kan vi få til innenfor et målrettet prosjektperiode og hva kan bli permanente strukturer og tilbud?
Forstudien har to hovedmål:
• Prøve ut ulike metoder og konsepter av lyrikk formidling rettet mot ulike aldersgrupper via ulike medier og kanaler
• Undersøke og invitere ulike aktører inn til et samarbeid

Forstudien ønsker å kartlegge hva skal til for at et lite folkebibliotek kan være aktive på formidlingen av lyrikk? Hvilke nettverk må etableres? Hvilken inspirasjon behøves? Hvilke teknikker bør læres?
Kan man med fordel gå sammen, og i fellesskap ha en superbruker på feltet som blir en ressursperson for alle? Hvordan når man ut til ulike aldersgrupper? Hvilken ressurs kan organisasjoner være?

I forprosjektet etablerer vi kontakter med bibliotek i regionen og skolene i Nissedal og Åmli. Vi har også en intensjon om å undersøke mulighetene for samarbeid med Folkeakademiet i Åmli og Vinjesenteret, og andre lag og foreninger.

Vi vil undersøke tekniske løsninger som kan favne bredt. F.eks. med tanke på Instapoesie.
Vi vil kartlegge hvilket behov det vil være for kompetansehevning ved de ulike bibliotek.
Vi prøve ut flere metoder og teknikker for lyrikkformidling både i bibliotek og i skole.
Ved årsskifte vil vi evaluere forprosjektet og vurdere om vi vil prøve å søke om prosjektmidler til et hovedprosjekt.

Forankring: Skolebibliotekplan i Nissedal, Fylkesbibliotek Kulturplan og bibliotekloven.

Forprosjektet kan skaleres både opp og ned. Forprosjektet vil ha stor overføringsverdi for andre som kunne tenke seg å vurdere et prosjekt eller en satsing på lyrikk. Forprosjektet vil vinne ny viten om hva som skal til for å kunne lykkes med ei slik satsing.