Biblioteket som samskaper

Søknad

Rapporter

Lenker

Tilleggsinformasjon

Mål

Samskaping handler om at kommunen sammen med innbyggere, næringsliv, organisasjoner og foreninger utvikler nye løsninger for å skape et godt lokalsamfunn og et best mulig liv for den enkelte.

Med dette prosjektet vil vi utfordre måten bibliotekarer utvikler tjenester og løsninger på gjennom å fokusere på at tjenestene skal utvikles sammen med innbyggerne og lokalsamfunnet.

Prosjektets formål: Bibliotekene skal være nyskapende og relevante samfunnsutviklere.

Hovedmål 1: Sammen med innbyggere og lokalsamfunn løser prosjektdeltakerne felles oppgaver, problemer og utfordringer knyttet til demokratisk deltakelse, læring, kunnskapsdeling og kulturopplevelser.

Hovedmål 2: Prosjektdeltakerne har god kjennskap til relevante innovative tiltak som har vært testet ut andre steder og som kan skape verdi i eget lokalsamfunn.

Hovedmål 3: Prosjektdeltakerne har etablert metoder og verktøy for kunnskapsoverføring til egen organisasjon og til andre bibliotekarer som ønsker å involvere innbyggere og lokalsamfunn.

Beskrivelse

Prosjektet «Biblioteket som samskaper» vil bestå av prosjektdeltakere fra fylkesbibliotekene i Buskerud, Finnmark, Rogaland og Oppland samt ni folkebibliotek fra de fire fylkene.

Gjennom et systematisk arbeid i prosjektperioden skal vi lære oss, i teori og praksis, å lede samskapingsprosesser.

BAKGRUNN

Forankring

Denne søknaden er knyttet opp mot innsatsområdet frie forsøk, under Nasjonalbibliotekets utlysning av prosjektmidler. Vi mener prosjektet er nyskapende og har stor overføringsverdi både for folke- og fylkesbibliotekene i Norge.

Videre er prosjektet forankret i satsingsområder i Kulturstrategi for Oppland 2016-2020 og i Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for Oppland 2018. I disse styringsdokumentene er det en prioritert målsetting å drive bibliotekutvikling for bedre bibliotektjenester til innbyggerne.

I Regionalplan for bibliotek i Rogaland er et av hovedmålene å styrke bibliotekenes rolle i lokalsamfunnet. Satsningsområdet «Biblioteket som lokal utviklingsaktør» er konkretisert i tre delmål: 1. Samarbeide med næringsaktører om utvikling av metodikk for samfunnsutvikling. 2. Utvikle nettverk mellom bibliotek og lokale aktørar, og 3. Biblioteka skal utvikle tenester i nært samarbeid med både friviljuge, private og offentlege aktørar.

I Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020 vektlegges betydningen av folkebiblioteket som en arena for nærdemokrati i lokalsamfunnet. Innovasjon med brukermedvirkning er et satsningsområde der et av målene er å få brukere og ikke-brukere med i utviklingsprosessen. Buskerud fylkeskommunes Økonomiplan 2018-2021 framhever det å «Bruke bibliotek som pilot på brukermedvirkning i samfunnsutvikling» som virkemiddel for å oppnå «Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder» (Mål 5.4).

Regionale kulturstrategier for Finnmark 2015-2020 har fem innsatsområder, hvorav det ene er samarbeid og partnerskap. Regionalt handlingsprogram for bibliotekutvikling i Finnmark 2017-2020 avspeiler disse innsatsområdene. Innenfor bibliotekutvikling har samarbeid og partnerskap blitt definert som: samarbeid mellom bibliotek og bibliotektyper, og mellom bibliotek og andre organisasjoner og institusjoner, i lokalsamfunnet og på regionnivå. Dette er konkretisert i følgende delmål:3. Videreføre regionale biblioteksamarbeid og utvikle partnerskapsavtale mellom bibliotekene og andre samarbeidsinstitusjoner

Bibliotekenes samfunnsoppdrag

Kulturminister Trine Skei Grande skriver i kronikken i Aftenposten «Derfor ville jeg bli kulturminister» (25.01.2018):
«Landet vårt skal gjennom store omstillinger. Vi [regjeringen] skal ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vi skal redusere fattigdom, skape vekst og nye arbeidsplasser i et inkluderende arbeidsliv, og gjennomføre et integreringsløft hvor det er helt sentralt at vi lykkes med inkluderingsdugnaden. Ved å bygge mangfoldige fellesskap hvor flere føler seg hjemme, skaper vi trygge og tolerante samfunn. Dette er også kulturpolitikk».
Og videre:
«Jeg er opptatt av at vi gir mennesker mulighet til å forme sine egne liv, og det får vi til gjennom fungerende felleskap som bygger på ytringsfrihet og toleranse. Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk. […] Kulturpolitikken er viktigere enn noen sinne. Ikke som tilskudd i hverdagen, men som en del av selve kjernen i samfunnsprosjektet».

Folkebibliotekene er og har alltid vært en institusjon hvis mål er å styrke demokratiet ved å skape trygge og tolerante samfunn. Det gjør vi, og har alltid gjort, ved å være et sted hvor alle er velkomne til å lære, oppleve og dele kunnskap. Bibliotekene har opprettholdt sin sentrale posisjon som en del av grunnstammen for demokratiet gjennom 150 år. Det har vi klart ved å tilpasse oss det samfunnet og de omgivelsene vi til enhver tid er en del av – og ved å holde fast på våre kjerneverdier.

Som kulturministeren skriver, skal vi i Norge gjennom store omstillinger for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn i framtida. Vi tror folkebibliotekene kan spille en viktig rolle i dette samfunnsprosjektet.

I vårt prosjekt, Biblioteket som samskaper, ønsker vi å videreutvikle historien om folkebibliotekets rolle i lokalsamfunnet. Vi vil i enda større grad orientere oss mot det lokalsamfunnet vi er en del av og være en aktiv deltager i å løse de utfordringer som vi står ovenfor der. Derfor er formålet med prosjektet at bibliotekene skal være nyskapende og relevante samfunnsutviklere.

Forprosjektet Bruk & del

Siden mai 2017 har fylkesbibliotekene i Buskerud og Oppland jobba med forprosjektet Bruk & Del – Innovasjonsspredning i bibliotek (se vedlegg). Hovedgrunnen til at vi satte i gang forprosjektet var at vi mener det er stor sannsynlighet for at mange gode prosjekt og mange nye løsninger som bibliotekene setter i gang, i for liten grad blir spredd og adaptert av andre bibliotek.

Formålet med forprosjektet var å etablere et kunnskapsgrunnlag og definere metodikk for et hovedprosjekt. I forprosjektet definerte vi at hovedprosjektet skal føre til at bibliotekene, i mye større grad enn i dag, videreutvikler og tar i bruk innovative løsninger som skaper verdi for innbyggerne.

Kunnskapsgrunnlaget vi har opparbeida oss viser at innovasjonsspredning og innbyggermedvirkning henger nøye sammen. For å vite hvilke type tjenester bibliotekarene skal satse på å utvikle og adaptere, så må vi finne ut hva som er innbyggerne og lokalsamfunnet sitt behov. Det er godt kjent innen innovasjonsforskning at løsninger og tjenester som blir utviklet sammen med brukerne har større sannsynlighet for å skape verdi for virksomheten, samfunnet eller innbyggerne.

SAMSKAPING

Samskaping handler om å mobilisere kompetanser, ideer, engasjement og virkelyst blant medarbeidere, innbyggere, lokale virksomheter og foreningsliv for å løse felles oppgaver, problemer og utfordringer. Hensikten er å finne nye løsninger sammen med de aktuelle aktørene.

Samskapingsprosesser foregår på tvers av enheter i offentlig sektor, men krever i tillegg at ikke-offentlige aktører deltar på likeverdige vilkår. Deltakere i en samskapingsprosess vil kunne bestå av kommunale aktører fra forskjellige enheter sammen med innbyggere, lokalt næringsliv og lokale lag og foreninger.

Samskapingsprosesser kan gjennomføres på forskjellige måter. På overordnet nivå kan de plasseres på en skala etter hvor stor kontroll kommunen har over både problemdefinisjonen og resultatet.
Jens Pedersen-Ulrich (Samskabelse – en typologi, 2016) mener at man i den ene enden finner samskapingsprosessen som er stramt styrt av kommunale aktører og resultatet av prosessen er forutsigelig (styrt samskaping). I den andre enden vil prosessen være styrt av ikke-offentlige aktører og kommunale aktører spiller en tilbaketrukken rolle (fasiliterende samskaping).

I vårt prosjekt ønsker vi å teste ut verktøy og metoder som befinner seg mellom de nevnte ytterpunktene på skalaen; likeverdig samskaping:
«Ligeværdig samskabelse er defineret ved, at resultatet av samskabelsen ikke er givet på forhånd, og at de kommunale aktører varetager en central rolle i samskabelsesprocessen. […] I ligeværdig samskabelse er det stadig kommunen, der identificerer det område, som samskabelsesprocessen skal omhandle. Kommunen har en problematik, som den gerne vil have løst gennem en samskabelsesproces. Resultatet er ikke kendt, men problematikken er definert»(Pedersen-Ulrich, 2016).

Det har lenge vært jobbet med samskaping i danske kommuner. Hovedgrunnen er at det offentlige har stått ovenfor store utfordringer med å takle krysspresset mellom innbyggernes økende forventninger og de stadig knappere økonomiske og menneskelige ressursene. Vi ser at det samme begynner å skje i Norge, og vi har lenge sett det skje i folkebibliotekene. Det er liten grunn til å tro at ressursene i det offentlige generelt og bibliotekene spesielt vil øke framover, selv om behovet for tjenestene blir større.

Samtidig som det offentlige ikke har ressurser til å løse alle oppgaver, er metoder som samskaping også en erkjennelse av at offentlige aktører alene ikke alltid finner de beste løsningene på ethvert problem eller utfordring.

Bibliotek og samskaping

Biblioteket er en lavterskel møteplass hvor folk møtes på tvers av alder, kjønn og sosial tilhørighet. Vi styrker demokratiet ved å legge til rette for læring, kunnskapsdeling og kulturopplevelser i lokalsamfunnet. Det er ingen annen kommunal tjeneste som både brukerne og ikke-brukerne er så godt fornøyd med, og har så stor tillit til, som folkebiblioteket (DIFI, Innbyggerundersøkelsen 2017). Med dette som utgangspunkt er biblioteket en ideell arena hvor politikere, innbyggere og fagpersoner kan møtes som likeverdige parter for å utvikle og teste ut nye ideer og løsninger.

Bibliotekarer har også et godt utgangspunkt for å lede samskapingsprosesser. Vår jobb krever at vi har kompetanse på tvers av faglige enheter og domener. Dette er en stor styrke når man skal samle folk med ulikt ståsted og bakgrunn og sammen utvikle nye tjenester.

Selv om utgangspunktet er godt, så krever det at vi lærer oss metoder og verktøy for hvordan samskapingsprosesser kan ledes. Dette blir en sentral del av den kompetansen vi skal opparbeide oss i prosjektperioden. Noen fag- og folkebibliotek i Norge har satt i gang prosjekter der innbyggerinvolvering har vært sentralt. Eksempler på dette er oppbygginga av Biblio Tøyen, Furuset bibliotek- og aktivitetssenter og Vestfold fylkesbibliotek sitt prosjekt Pusterommet.

I mange tilfeller blir det leid inn eksterne konsulenter som leder og analyserer resultatene av workshopene som har vært igangsatt mot befolkningen for å finne frem til den riktige løsningen. Det kan ha vært eksempelvis tjenestedesignere, psykologer og arkitekter. I vårt prosjekt er målet at prosjektdeltakerne selv skal ta denne rollen.

GJENNOMFØRING OG METODE

Det konkrete resultatet av prosjektet skal være at hvert av de deltakende folkebibliotekene har utviklet, sammen med innbyggere og lokalsamfunn, en ny tjeneste/løsning som har en positiv innvirkning i lokalsamfunnet. Tjenesten og prosessen skal evalueres og spres. De fire fylkesbibliotekene skal ha opparbeidet seg kompetanse til å bistå andre kommuner og fylkesbibliotek med veiledning i samskapingsprosesser.

Fellessamlinger

Prosjektgruppa vil geografisk sett være svært spredt. Ressurspersonene som vil lede prosjektgruppas felles samlinger vil stort sett komme fra Danmark. Derfor vil det være hensiktsmessig å legge fellessamlingene til et konferansehotell i nærheten av Gardermoen.

Fellessamlingene vil i hele prosjektperioden være det sentrale virkemiddelet, både for å sikre framdrift og for at prosjektgruppa opparbeider den nødvendige kompetansen. Det vil bli to todagers fellessamlinger i halvåret.

Fellessamlingene vil bli organisert som workshops der fasene i en samskapingsprosess blir fulgt; Problemforståelse, idéutvikling, idéutvelgelse, prototyping, realisering, evaluering og spredning.

Fellessamlingene vil gjennomføres i kombinasjon av korte forelesninger, dialog, diskusjoner, gruppearbeid og presentasjoner i plenum. Prosjektdeltakerne skal i all hovedsak være aktivt deltakende i læringsprosessen for i best mulig grad kunne overføre kunnskapen fra fellessamlingene til handling i sine kommuner.

De som leder samlingene skal være i front på hvordan samskapingsprosesser best mulig gjennomføres. Vi kommer til å kontakte bl.a. MindLab, Innovationshuset, Sager der samler, Center for Offentlig Kompetetenceudvikling, Ingerfair, Tinkr og Stig og Stein. Vi håper også at vi kan få ledende teoretikere på samskaping på disse samlingene, eksempelvis Eva Sørensen, Jacob Torfing og Jens Pedersen-Ulrich

Samskaping er ikke en lineær prosess. Noen av fasene vil, etter all sannsynlighet, gjentas gjennom store deler av prosjektet. Derfor er det ikke hensiktsmessig å detaljplanlegge innholdet i fellessamlingene lengre enn et halvt år i forveien. Detaljplanleggingen vil gjøres i tett dialog med de som skal lede samlingene.

Hvis prosjektet blir en realitet, vil vi nøye vurdere om det beste for prosjektet er at vi får, i all hovedsak, de samme ressurspersonene til å følge oss hele prosjektperioden, eller om vi velger å hente inn forskjellige ressurspersoner.

Uttesting i praksis

Etter hver samling skal prosjektdeltakerne teste ut og igangsette prosessen de jobber med på samlingene i sine lokalsamfunn. Det vil omfatte hvordan man finner ut hva som egentlig er kommunens utfordringer. Hvem og hvor mange som bør inviteres inn for å løse utfordringen, hvordan møtene kan holdes for at de gode ideene kommer opp, hvordan velge idé, hvordan involvere i hele prosessen – helt til løsningen er testet, realisert og evaluert. Deltakerne fra fylkesbibliotekene vil kontinuerlig følge opp prosjektdeltakerne i sine fylker.

I dette prosjektet vil det være rom for mye prøving og feiling. Samskaping er en ny måte å jobbe på både for prosjektdeltakerne og for lokalsamfunnet. Erfaringene prosjektdeltakerne har gjort seg mellom fellessamlingene tar man med seg inn i neste samling, og deler sine erfaringer med de andre deltakerne.

Vi vil undersøke muligheten for om vi på enkelte av samlingene kan benytte oss av en testkommune i nærheten av Gardermoen. Da kan vi få testet ut noen av verktøyene og metodene vi jobber med på fellessamlingene før de blir testa ut i prosjektdeltakernes egne kommuner.

Adapsjon av andres innovasjon

Når prosjektdeltakerne har kommet til fasene idéutvikling og idéutvelgelse i samskapingsprosessen i sine kommuner, blir det avgjørende å skaffe seg oversikt over liknende ideer som har blitt tatt i bruk andre steder.

Ved å gjenbruke og videreutvikle andres løsninger spares utviklingskostnader, feil har allerede blitt gjort og man kan raskere se effekten av den nye løsningen. En annen fordel er at den som deler løsningen kan benytte seg av gjenbrukers løsning slik at den opprinnelige løsningen kan tilpasses og bli enda mer til gavn for innbyggerne, virksomheten og økonomien. På denne måten skaffer man seg også et godt faglig nettverk.

På fellessamlingene som omhandler idéutvikling og idéutvelgelse vil adapsjon av andres innovasjon være tema. Vi vil dokumentere erfaringene prosjektdeltakerne gjør seg i å finne andres relevante løsninger og ideer. Nasjonalbibliotekets satsing på å utvikle en digital møteplass der interesserte bibliotek kan dele informasjon og etablere samarbeid er svært interessant for vårt prosjekt. I løpet av prosjektets gang ønsker vi derfor å være i dialog med Nasjonalbiblioteket for å kunne utveksle ideer og erfaringer.

Prosjektgruppas rolle i gjennomføringen

Vi vil bli en stor prosjektgruppe med deltakere fra Finnmark, Buskerud, Rogaland og Oppland. Det vil være deltakere både fra fylkesbibliotekene og folkebibliotekene i hvert fylke.

Fra hvert fylkesbibliotek og folkebibliotek vil det være en som er hovedansvarlig for å følge opp prosjektet. Samtidig ønsker vi at flere fra organisasjonen og lokalsamfunnet er involvert i prosjektet. På fellessamlingene vil hver kommune bli invitert til å ta med en deltager i tillegg til hovedansvarlig. Det vil kunne variere hvem det er utfra tematikk på samlingen. Det kan være en bibliotekansatt, en politiker, en fra en forening, eller fra ledelsen i kommunen.

Det er flere grunner til at vi mener det er store fordeler med en så stor og geografisk spredt prosjektgruppe. Hovedgrunnen er at vi med stor sannsynlighet vil få stor spredning på temaer og de konkrete resultatene av prosjektet. Prosjektdeltakerne vil også representere kommuner med helt ulikt folketall, fra Haugesund med nesten 40 000 innbyggere til Nesseby med under 1000 innbyggere.

En annen svært viktig grunn er fellessamlingene. Et helt sentralt mål med samlingene er at vi skal lære av hverandre. Etter hvert som prosjektet går, vil prosjektdeltakerne stå ovenfor forskjellige utfordringer. Kompetansen og erfaringene de andre prosjektdeltakerne har vil da bli utrolig viktig for å komme videre i riktig retning. Vi ønsker at deltagerne både underveis i prosjektet og etter prosjektslutt skal bruke hverandre som ressurspersoner.

SPREDNING, ERFARINGSOVERFØRING OG KUNNSKAPSDELING

Prosjektdeltakerne vil i oppstartsperioden diskutere grundig hvilke digitale kommunikasjonsplattformer vi skal etablere og/eller delta i, for i størst mulig grad få spredd våre erfaringer fra prosjektet. Vi har stor tro på at vi gjennom å dokumentere de forskjellige fasene; det som virker, og like viktig, det som ikke virker, vil være til stor hjelp både for prosjektdeltakerne under prosjektet og for andre som i ettertid ønsker å involvere innbyggere og lokalsamfunn.

Målet med de digitale kanalene vi velger er at de skal fungere som verktøykasser der vi på en enkel og lettfattelig måte får beskrevet de metodene og teknikkene vi har brukt, og hva vi har oppnådd. Målet er også at det skal motivere andre i å komme i gang med samskaping i eget lokalsamfunn/kommune.

Spredningen av kompetansen vi opparbeider oss i prosjektet vil være fylkesbibliotekenes hovedansvar. Etter prosjektslutt vil vi dermed aktivt kunne gå inn og støtte, veilede og dele vår erfaring med andre bibliotek i fylket og andre fylkesbibliotek.

Det er avgjørende for prosjektets suksess at kompetansen og erfaringene vi gjør oss i prosjektet blir brukt aktivt av prosjektdeltakerne etter prosjektslutt. Samskaping er en måte å tenke og arbeide på. Det er et håndverk som man blir god til ved å praktisere.

ORGANISERING

Prosjekteier og styringsgruppe

Prosjekteier vil bli Oppland fylkesbibliotek med leder Tone Nyseter. Det vil bli opprettet en styringsgruppe bestående av fylkesbiblioteksjefene som deltar i prosjektet, samt en rådmann fra en av de deltakende kommunene. Styringsgruppas mandat blir å vedta planene for prosjektet – arbeidsfordelingen og ressursbruken. Den skal påse at framdriften prosjektgruppa har satt blir fulgt. Styringsgruppa samles en gang i halvåret der prosjektleder informerer om status og planene for det neste halvåret.

Prosjektgruppa

Prosjektgruppa vil bestå av fire representanter, en fra hvert deltagende fylkesbibliotek og ni representanter fra folkebibliotek. Representantene for folke- og fylkesbibliotekene har forskjellige roller i prosjektet.

Prosjektdeltakerne fra folkebibliotekene sine hovedoppgaver i prosjektet:

1) Aktivt delta på to todagers fellessamlinger i halvåret.
2) Etter hver samling skal prosjektdeltakerne teste ut og igangsette prosessen vi jobber med i sine lokalsamfunn. Deltakerne fra fylkesbibliotekene vil støtte og
delta i hele prosessen.
3) Sluttresultatet skal være at hvert av de deltakende folkebibliotekene har utviklet, sammen med innbyggere og lokalsamfunn, en ny tjeneste som har skapt
verdi, og at tjenesten og prosessen har blitt evaluert.
4) Målet er at prosjektet gir de deltagende bibliotekarene nok kompetanse til å lede samskapingsprosesser på egenhånd.

Prosjektdeltakerne fra fylkesbibliotekene sine hovedoppgaver i prosjektet:

1) Planlegge, arrangere og delta på fellessamlingene.
2) Støtte og delta på workshopene som blir igangsatt hos de to deltagende folkebibliotek fra fylket.
3) Ha hovedansvaret for å dele erfaringene vi gjør i prosjektet med andre bibliotek som ønsker å involvere innbyggere og lokalsamfunnet i utvikling av bibliotektjenester.

Prosjektet vil ledes av Øystein Stabell, rådgiver ved Oppland fylkesbibliotek.

Samarbeid med fagmiljøet for innovasjon

I forprosjektet Bruk & Del deltok Rolf Rønning, professor og grunnlegger av Innovasjonsskolen ved Høgskolen i Innlandet som veileder. Erfaringen er at det var en stor styrke å ha med en fagperson innen innovasjon som fulgte forprosjektet. Vi tror også det vil være svært nyttig å koble på innovasjonsmiljøet på Høgskolen i Innlandet i dette hovedprosjektet. Deres rolle blir å være veileder og sparringspartner, særlig for prosjektleder, i forkant av detaljplanleggingen av fellessamlingene og når uforutsette ting oppstår.

HOVEDMÅL OG DELMÅL I PROSJEKTET

Hovedmål 1: Sammen med innbyggere og lokalsamfunn løser prosjektdeltakerne felles oppgaver, problemer og utfordringer knyttet til demokratisk deltakelse, læring, kunnskapsdeling, kulturopplevelser.

Delmål 1:1: Prosjektet er forankret i egen organisasjon.

Delmål 1:2: Prosjektdeltakerne mestrer forskjellige modeller og verktøy for å lede samskapingsprosesser.

Delmål 1:3: Prosjektdeltakerne har utviklet, sammen med innbyggere og lokalsamfunn, en ny tjeneste/løsning som har en positiv innvirkning i lokalsamfunnet.

Delmål 1:4: Prosjektdeltakerne har evaluert og spredd tjenesten/løsningen de har utviklet sammen med innbyggere og lokalsamfunn.

Delmål 1:5: Prosjektets resultater og erfaringer er orientert om i egen organisasjon.

Hovedmål 2: Prosjektdeltakerne har god kjennskap til relevante innovative tiltak som har vært testet ut andre steder og som kan skape verdi i eget lokalsamfunn.

Delmål 2:1: Hvis prosjektdeltakerne har funnet relevante innovative tiltak så har de vært i kontakt med innovatørene. De har diskutert, sammen med samskapingsgruppen i sin kommune, muligheten for å adaptere løsningen/tjenesten til sitt lokalsamfunn.

Delmål 2:2: Prosjektdeltakerne har dokumentert erfaringene i å gjenfinne andres relevante løsninger og ideer.

Hovedmål 3: Prosjektdeltakerne har etablert metoder og verktøy for kunnskapsoverføring til egen organisasjon og til andre bibliotekarer som ønsker å involvere innbyggere og lokalsamfunn.

Delmål 3:1: Vi har funnet ut hvilke digitale kanaler vi vil bruke for best å få formidlet prosjektets erfaringer og tatt disse aktivt i bruk.

Delmål 3:2: Prosjektdeltakerne fra fylkesbibliotekene vil aktivt gå inn og støtte, veilede og dele erfaringene de har med andre bibliotek i fylket og andre fylkesbibliotek som ønsker å starte med samskapelse.

RESSURSER

Dette blir et ressurs- og arbeidskrevende prosjekt. Vi har tatt utgangspunkt i at det vil kreve en 20 prosent stilling for både deltakende fylke- og folkebibliotek. I tillegg har vi beregnet prosjektlederstillingen til en 80 prosent stilling.

Vi søker Nasjonalbiblioteket om midler til 30 prosent dekning av stillingsandelen på 20 prosent som folkebibliotekene skal delta med. Utgiftene til prosjektleder blir ikke en del av søknadsbeløpet. En 20 prosent stilling for de andre fylkesbibliotekene blir deres egenandel og er heller ikke en del av søknadsbeløpet.

Totalbudsjettet for prosjektet er 6,9 millioner (se detaljert prosjektbudsjett i vedlegg). Ved å ta alle personalutgifter, bortsett fra noe kompensasjon til folkebibliotekene som egenandel, har vi redusert søknadsbeløpet vesentlig.

Vi mener kompetansen vi oppnår i prosjektperioden er så viktig for fylkes- og folkebibliotekene at søknadssummen til Nasjonalbiblioteket i all hovedsak omfatter utgiftene til foredragsholderne og fellessamlingene.

Arbeid som gjøres i forkant av prosjektstart

Hvis prosjektet blir en realitet, vil prosjektstart være september 2018. Deltakerne fra fylkesbibliotekene vil allikevel samles umiddelbart etter kunngjøringen av midlene. Det blir særlig viktig å få avklart hvem vi ønsker å bruke som ressurspersoner på fellessamlingene.

Hvis prosjektgruppa, i sammen med styringsgruppa, konkluderer med at det er fordelaktig, i all hovedsak, å benytte de samme ressurspersonene inn i prosjektet, må vi gjennomføre en anskaffelse og inngå kontrakt innen juli 2018. Uansett hvordan vi velger å bruke ressurspersonene så skal de to første samlingene være ferdig planlagt innen juli

Vi håper dette kan være et prosjekt Nasjonalbiblioteket ser nytten og verdien av. Vi mener at samarbeid på flere forvaltingsnivåer kan føre til at vi står best mulig rustet til å møte framtidas bibliotekutvikling.