Formidlingskompetanse i folkebibliotek: Trygghet og kunnskap for å nå et mangfold av mennesker. FiF2

Søknad

Lenker

Andre filressurser

Tilleggsinformasjon

Mål

Fylkesbibliotekene skal bidra til at folkebibliotekene styrker sin formidlingskompetanse, slik at de når et mangfold av mennesker gjennom rollen som kunnskapsaktør og som tilretteleggere for lesing, opplevelser og deltakelse.

I FiF2 skal vi i enda større grad nå ut til bibliotekene med verksteder og praksisfellesskap – slik at ansatte kan utvikle sine aktiviteter ut mot innbyggerne, og oppleve trygghet i formidlingsrollen.

Vi skal:
• Tilby læringsressurser, kurs og studier.
• Utvikle kompetansebanken med oversikt over hva som er gjort og kan deles videre – slik at det blir gode verktøy for bibliotekene.
• Utvikle varige strukturer for fylkesbibliotekenes samarbeid om formidlingskompetanse.

Vi ønsker å løfte spørsmål som: Hvordan nå grupper som ikke leser, både blant barn og voksne? Og hvordan kan vi i større grad skape formidlingsaktiviteter som gir tilhørighet, bygger bro og skaper forståelse – på tvers av kulturbakgrunn, funksjonsnivå og andre ulikheter?

Beskrivelse

BAKGRUNN:
Folkebibliotekene har et viktig og sammensatt samfunnsoppdrag. Det handler om aktiv formidling for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Det handler om at mennesker får oppleve lærelyst, leseglede og mulighet til deltakelse i samfunnet. For å nå ut til folk der de er, kreves tiltak som også bringer biblioteket, litteraturen og kunnskapskildene ut av bibliotekrommet.
Fylkesbibliotekene har et lovpålagt ansvar for kompetansebygging i bibliotek. Erfaringer har vist oss at samarbeid på tvers av fylkene styrker våre tilbud.

I prosjektets fase 1 (FiF1) bredte vi oss ut i en vifte av sju satsingsområder. Hensikten var å favne et bredt formidlingsbegrep og bygge på mangfoldet av engasjement og kunnskap rundt i fylkesbibliotekene. Vi har bygd vår prosjektaktivitet på at vi lærer ved å prøve og å gjøre – og ved å gjøre noe sammen. Vi deler kunnskap, reflekterer over egen praksis og leter etter de beste løsningene.

I løpet av FiF1 har vi kommet et stykke på vei med kartlegging, samordning, konkrete kompetansetilbud, utvikling av nye læringskonsepter og nytt formelt studium.

Vi har lyktes spesielt med å etablere faglige ressursgrupper som jobber tett for å finne gode løsninger sammen. Det er mange fra folkebibliotekene og andre som bidrar for at vi skal utvikle læringsopplegg for å styrke folkebibliotekenes betydelige formidlingsoppdrag. Sammen bygger vi et grunnlag for at bibliotekene på sikt skal nå enda bedre ut med kilder til kunnskap og kultur for lesing.

SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK:
1. Kompetansebanken: Videre utvikling og aktiv utprøving i samarbeid med NB, folkebibliotek og andre samarbeidspartnere. Etablere rutiner for kvalitetssikring.

2. Uformell læring – Fylkesbibliotekenes tilbud om læringsressurser og kurs
• Holde fysiske og digitale kurs, samlinger og verksteder for læring og kunnskapsdeling, både regionalt og nasjonalt.
• Praksisfellesskap og samarbeid prøves ut og etableres sammen med folkebibliotek og UH-sektoren.
• Utrede varige samhandlingsstrukturer mellom fylkesbibliotekene.
Kulepunktene over er felles for satsingsområdene (a-g), som tas med videre for organisering i prosjektet og for kontinuitet. De tre første (a,b,c) prioriteres spesielt i FiF2.

a) Kunnskapsaktør. Tilby kursløypene som er utviklet, slik at det knyttes til folkebibliotekenes daglige praksis med: informasjonssøk og gjenfinning; kurs om informasjonssøk og kildekritikk; digihjelp; arrangement om samfunnsaktuelle tema. Bibsnakk – forskningsformidling for bibliotekarer, utvikles videre og formidles aktivt.
b) Lesefellesskap og arrangement. Utvikle en ny, nasjonal organisering av kompetansearbeidet innen Shared Reading: utvikling av en felles nettressurs; nettverk for kursholdere; norsk kursmateriell med eksempelvideoer; oppfølging leseledere; samarbeid om digitale kurs; utvikle startpakke med ungdom som målgruppe. Satsingen styrker bibliotekenes rolle i lokalt samarbeid – i felles innsats for samfunnsmål om inkludering, deltakelse, psykisk helse og lesing.
c) For de minste. Tilby den nye samlingen av læringsressurser for at bibliotekene skal nå enda flere barn fra 0-6 år med lesing. Kompetansehevingen styrker samarbeidet med barnehage, helsestasjon, familier og voksne som er nær barna. Tidlig start skal vektlegges, bøker og lesing gjøres tilgjengelig på flere plasser, og de minste barna skal få ta del i leseaktiviteter og lesestrategier. Leseraketten utvikles som en modell for samarbeid om tilbudet til de yngste. Ta initiativ til årlig konferanse for bibliotek og barnehager, for oppdatering på sentrale temaer, forskning og trender, bygge nettverk og samhold, og inspirere til utvikling.
d) Kulturfondstafetten. Bygge varig struktur for formidling og kompetansetilbud. Kulturrådet støtter videreføring av formidlingsdugnaden som startet i FiF 1. Sluttproduktet skal ikke lenger kun være et nettkurs for bibliotekansatte, men også formidlingsfilmer for publikum.
e) Lesersørvis til barn. Det nye konseptet spres og tas i bruk, og inkluderes i Lesersørvis sin landsdekkende organisering ved fylkesbibliotekene.
f) Spillformidling. Holdnings- og kunnskapsarbeid knyttet til spill som kulturuttrykk og aktivitet, ved bruk av nettkurset om spill i bibliotek og håndboka «Levle med Lesersørvis». Legge opp til forsøk med formidling av norske spill, i samarbeid med NFI.
g) Digitalt påfyll.

3. Ekstern følgeforskning av det uformelle læringstilbudet. Anbud for et toårig løp. Hensikten er både intern og ekstern evaluering, og innspill til forsterkning av fylkesbibliotekenes kompetansearbeid.

4. Formell læring: Forberede anbud for nettbasert videreutdanning med to moduler, som kan tas hver for seg eller i sammenheng. Hver modul beregnes til 10 studiepoeng for et kull med 40 studenter. Bibliotektilknytning gir dekking av studieavgift.
Modul 1: Veiledningspedagogikk, kildekritikk og informasjonskompetanse.
Modul 2: Leseledelse etter Shared Reading metoden, kunnskap om ulike målgrupper, coaching av frivillige.