Wayfinding & skilting

Søknad

Rapporter

Mål

Sølvberget ønsker å gi ansatte og brukere av biblioteket helt nye kunnskaper og opplevelser ved hjelp av wayfinding .
Vi ønsker å være nyskapende og framtidsrettede i valg av metoder og måter for å presentere lokaler, medier og arrangement, og ikke minst i å lede brukerne gjennom lokalene og etasjene. Vi vil gjennomføre en prosess med nytenking hvor wayfinding er overskriften, og hvor elementer av bl.a. digital og fysisk skilting sees på med nytt blikk. Vi ønsker å utvikle helt nye verktøy slik at vi tar et tydelig grep og gir brukere en helt ny opplevelse ved å bevege seg i bibliotekrom. Vi vil finne frem til de beste veiene gjennom lokalene, som vil gi brukerne mulighet til å identifisere steder, rom , arrangement og samlinger på nye måter . Resultatet av vårt prosjektet vil kunne stimulere våre brukere til oppdagelser, engasjement, nytenking og nyskjerrighet, og gi våre ansatte ny bevissthet og kunnskap om hvordan de kan organisere publikumsflyten og formidlingen i et bibliotek.
Gjennom prosjektet Nye Sølvberget, med en fullstendig omorganisering av biblioteksavdelingene i 1. til og med 4. etg. ønsker vi å lage en modell som vitaliserer lokalene og samlingene, og som sammen med digital og levende formidling skaper framtidas bibliotek. Vårt mål er at brukere skal merke wayfinding både fysisk og mentalt, og forlate biblioteket med opplevelser, overraskelser og kunnskap.

Vi vil vektlegge prosjektets overføringsverdi til andre bibliotek og institusjoner uansett størrelse.

Beskrivelse

Sølvberget i dag –

Sølvberget, Stavanger bibliotek – og kulturhus brukes av tusenvis av mennesker hver eneste dag. De besøkende bruker huset på høyst ulike måter, og det kan være utfordrende å finne fram til de mange forskjellige lokalene, arrangementene og mediene. Arkitektonisk er Sølvberget et prisbelønt bygg. Det karakteriseres ved mange vinkler, nye overraskende åpninger, ulik materialbruk og glassflater som både stenger for ferdsel og åpner for innsyn. Tjenester, tilbud og arrangement kjemper om oppmerksomheten i et mylder av visuelle inntrykk. Brukerne trenger hjelp til å finne fram , og vi som arbeider i huset trenger kunnskap til å styre gjestene i en retning preget både av våre og brukernes ønsker.

Sølvberget som bygg består i dag av Stavanger bibliotek, SF Kino, kafeer, kiosker, bibliotek- og kulturhus administrasjon, ICORN ( International centre of refuge network) , Friby Stavanger, arrangementslokaler av forskjellig størrelse i mange etasjer samt offentlige toaletter og stellerom. Sølvberget har totalt 1,2 mill. besøkende i året. Biblioteket er her en dominerende aktør.

Organisasjonen Sølvberget KF er inne i en omfattende ombyggingsprosess med et stort prosjekt : Nye Sølvberget. SF Kino har bygd tre nye kinosaler i underetage 1 og 2 som sto ferdige i 2013. Dette hadde konsekvenser for bl.a. Stavanger biblioteks lokaler i disse etasjene.
Stavanger bibliotek åpnet 11. januar første trinn i Nye Sølvberget som er et nytt framtidsrettet opplevelsesbibliotek med nytt trappeløp opp til og med 4. etg.
De eksisterende biblioteksavdelingene i 2. og 3. etg. vil gjennomgå store endringer når det gjelder innredning, og 4. etg. som til nå har vært kontorlandskap for de ansatte, vil åpnes for publikum som en del av biblioteket. Inkludert er også et kantinelokale med terrasse.

Wayfinding – et delprosjekt av Nye Sølvberget:

Kort beskrivelse og definisjon:
http://en.wikipedia.org/wiki/Wayfinding

Wayfinding vil opprinnelig og historisk vise til stifinning:»Historically, wayfinding refers to the techniques used by travelers over land and sea to find relatively unmarked and often mislabeled routes». Vi vil lene oss på en mer urban definisjon knyttet til arkitektur og interiør: » In more modern times, wayfinding has been used in the context of architecture to refer to the user experience of orientation and choosing a path within the built environment, and it also refers to the set of architectural and/or design elements that aid orientation».
Prosjektet wayfinding i Sølvberget skal påvirke og bevege brukerne både fysisk og mentalt, og omfatte både lokalenes og interiørets estetikk og fleksibilitet, samt gi brukerne en umerkelig ledetråd gjennom et fire etasjers bibliotek som skal resultere i overraskelser, opplevelser og kunnskap.
Vi ser på vårt prosjekt wayfinding som et overordnet verktøy for å kunne oppfylle ønskene fra både regjeringen og formålsparagrafen i den nye bibliotekloven om mer attraktive møteplasser og ny aktivitet i biblioteksrommet.

Fornyet læring og kunnskap:
For de ansatte vil dette medføre en helt egen kunnskapsprosess som vil innebære nye måter å tenke og arbeide på.
Folkebibliotekene i Norge og mange andre steder har arbeidet ut ifra strenge gjenfinningssystemer som i vesentlig grad er laget for at de ansatte skal finne fram. Vi ser at slik fungerer det fortsatt i dag i både store og små folkebibliotek, og det er først og fremst alfabetet og Dewey som råder. I tillegg kan vi se en beskjeden utstillingsvirksomhet hvor deler av samlingen løftes frem. For å kunne oppfylle en revidert biblioteklov er det helt nødvendig å arbeide konstruktivt og kreativt med både ansatte, samlingsstyring, bestandspleie og lokaler for å kunne oppnå en større formidlingseffekt som innbyr til samtale og debatt , og som gir bibliotekene muligheter til å være gode , åpne møteplasser i lokalsamfunnet.

Utforsking:
I Sølvberget vil vi starte med en prosess rundt filosofien i wayfinding- tanken. Vi vil utforske «best praksis » steder og innhente inspirasjon både digitalt og i inn- og utland. Vi tror at wayfinding er et av de viktigste kommunikasjonsverktøyene vi kan bruke for å nå ut med aktiv og god formidling til brukere.

Skilting i bibliotek kan diskuteres, men konklusjonen er ofte lett å finne. Det fungerer stort sett dårlig. Vi ønsker å sette arbeidet med digital og fysisk skilting inn i en større arkitektonisk tenkemåte hvor både lokaler og samlinger får tydeligere identitet og griper inn i hverandre . I arbeidet med en ny organisering av tildels store samlinger ved Stavanger bibliotek vil derfor den enkelte brukers vei gjennom etasjene utprøves og testes og gi oss viktige føringer for et fleksibelt og inspirerende resultat. Brukergrupper og panel vil være betydningsfulle bidrag i denne prosessen , og vil garantert påvirke resultatene både mot det tradisjonelle og utradisjonelle.

Det er viktig at fremtidige biblioteksrom fremstår som frie, åpne og tilgjengelige med et mangfold av soner. Tersklene mellom bibliotekets soner må være minst mulige, og overganger åpne og umerkelige.
Som et eksempel på dette gjengir vi et sitat fra arkitektene KAP i Stavanger som deltok i arbeidet med det nye bibliotekslokalet i 1. etg.:
«Opplevelsesbiblioteket i 1. etg. får en sømløs tilknytning til Sølvbergets nåværende hovedakse. Kafeen er en utvidelse av det minst forpliktende transittarealet som er ved hovedtrappen i dag.
Den nye gaten åpner huset mot Bakkegaten og introduserer en ny akse øst-vest som tilskudd til hovedaksen. Fordi det er en passasje vil gaten lede flere gjennom biblioteket , enn de som strengt tatt har et ærend der i dag. Det betyr også at arealet er delt inn i ulike overlappende soner, som ivaretar ulike parallelle aktiviteter, og som åpner for tilfeldige møter.»

Gjennomføring:
Nye Sølvberget er et stort prosjekt med en fremdriftsplan over flere år. Wayfinding må, slik vi ser det, følge parallelt som et delprosjekt, og det er derfor ønskelig med en utvikling i takt med hovedprosjektet Nye Sølvberget. Vi ønsker derfor at søknaden oppfattes som et toårig utviklingsprosjekt.

Sølvberget vil, som nevnt innledningsvis, ha et klart ønske om å evaluere prosjektet og stille seg disponible for presentasjoner som sikrer en overføringsverdi. Med eksterne midler kan vi utvikle prosjektet til å bli langt mer omfattende, og dermed også allerede fra starten arbeide ut i fra tanken å kunne dele med andre.