Verden på norsk:en digital utforsking av bibliomigrasjon og anmeldelser av oversatt skjønnlitteratur

Søknad

Mål

Vårt overgripende mål er å bidra til bibliotekutvikling på feltet digital humaniora (DH) i form av økt samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og flere fag- og forskningsbibliotek, og, på sikt, folke- og skolebibliotek. De konkrete målene er å skape to åpent tilgjengelige digitale fagressurser: 1) Et interaktivt kart over bibliomigrasjonsmønster* for oversatt skjønnlitteratur i Norge og 2) Et dynamisk korpus av et utvalg norske avisanmeldelser av oversatt skjønnlitteratur innenfor samme tidsperiode.

I dette prosjektet vil vi legge til rette for DH-prosjekter i akademia og bibliotekene, ved å styrke bibliotekenes kunnskap og infrastruktur innenfor DH opp mot forskning og formidling av forskning. Dessuten, gjennom fagressursene vi skaper, vil vi bidra med empiri innenfor både oversettelsesforskning og DH-metodeutvikling.

*Med bibliomigrasjon mener vi litteraturens eksport- og importmønstre over hele verden.

Beskrivelse

Prosjektet plasserer seg innenfor DH og oversettelsesvitenskap. Digitale verktøy og metoder har åpnet for nye muligheter innenfor forskning på litteratur og språk, og gjort det enklere for forskere å forholde seg til, og nyttiggjøre seg, den stadig økende informasjonsmengden i samfunnet.

Imidlertid er DH i bibliotekssammenheng relativt nytt og med uutforsket potensiale, både når det gjelder typen bidrag fra forskningsbibliotekarer, og hvilke ressurser som kan skapes i samarbeidet mellom vitenskapelig ansatte og bibliotekansatte (1).

Stadig flere henvendelser fra forskere om bistand til digitale metoder og ressurser, utløser et behov for økt DH-kompetanse i fag- og forskningsbibliotekene. Denne økte etterspørselen i tjenester gir bibliotekene en god mulighet til å være en reell forskningspartner og samskaper istedenfor å kun gi støtte inn i prosjekter. DH-metoder og verktøy har heller ikke tidligere vært godt utnyttet innenfor forskning på spesielt litterær oversettelse og utenfor det engelske språkområdet (2).

Prosjektet vårt kan defineres som «big translation history» (BTH) (3), det vil si at vi bruker digitale metoder og verktøy på store datamengder til å synliggjøre og bevisstgjøre oss på historiske sammenhenger og tendenser det er vanskelig å finne ut av manuelt. Gjennom vårt prosjekt vil de involverte fagbibliotekene utvikle og styrke sin kompetanse på digital forskningsstøtte og formidling og vi vil samtidig bidra til å fylle et vitenskapelige tomrom.

Vårt prosjekt består av to arbeidspakker, som vil overlappe i tid. I første arbeidspakke, «Utvikling”, vil vi utvikle et interaktivt kart over skjønnlitterære oversettelser til norsk, i tett samarbeid med Digital Lab (D-lab) på NTNU Universitetsbiblioteket (NTNU UB)/ Humanistisk fakultet på NTNU og ansatte ved Nasjonalbibliotekets Digital Humaniora-lab (NB DH-lab). Vi vil bruke allerede tilgjengelige metadata fra nasjonale og internasjonale bibliotekkataloger (4). Kartet vil synliggjøre trender og tendenser i hvilke kulturer som oversettes (eller ikke) til norsk, og man vil kunne avgrense etter variabler som for eksempel tidsperioder, oversetter og utgivelsesland. Dermed kan kartet brukes ut fra ulike forsknings- og formidlingsperspektiver (5). Vi skal også, fortsatt i samarbeid med NB DH-lab, utvikle digitale verktøy for å skape et dynamisk anmeldelseskorpus over oversatt litteratur, med utgangspunkt i NBs digitaliserte aviskorpus. Dette korpuset skal være oppdaterbart, i form av at man kan legge til nye anmeldelser, og korpuset skal videreutvikles i arbeidspakke 2.

I andre arbeidspakke, “Ferdigstilling og formidling”, vil vi, ut fra blant annet forskningsresultatene i første arbeidspakke (trender og tendenser) velge et relativt stort antall verk og samle inn anmeldelser av disse. Vi vil legge til rette for at man kan analysere tekstene ved hjelp av digitale metoder som topic modelling og sentiment analysis. Mulige innganger til å forske på dette korpuset er metaspråk i anmeldelsene og kriterier som brukes for å vurdere oversatt litteratur – og hvorvidt disse er ulike avhengig av hvilke deler av verden litteraturen kommer fra.

Sammen vil kartet og korpuset vise hvem som skriver litteraturen vi leser, hvordan ideologiske ideer spres, og kunne benyttes til å utfordre den eksisterende kanon av oversatt litteratur.

Prosjektet vil være godt integrert i utviklingen av NTNU D-Lab og bidra til økt kompetanse innenfor digital forskning og formidling hos både støttefunksjoner, vitenskapelig ansatte og studenter. I løpet av prosjektet vil vi blant annet vise fram demoversjoner av de digitale ressursene og holde workshoper der vi reflekterer rundt metodikk og innfallsvinkler og får innspill fra fagmiljøene kontinuerlig gjennom forskningsprosessen. Vi vil dermed være en pådriver for økt aktivitetsnivå i NTNU D-lab som konsept og faglig møteplass.

Utover NTNU D-lab vil vi formidle prosjektet i andre sammenhenger og være i tett dialog med flere fagmiljø for å få verdifulle innspill underveis. Vi vil presentere prosjektet i FoU-gruppene Omskrivingens politikk ved NTNU, Tekst-i-kontekst og bibliotekets seminarrekke «Fra øverste hylle» ved HiØ, Nordisk litteratur og litteraturdidaktikk ved HiNN, og dessuten for Norsk Oversetterforening (som allerede har uttrykt stor interesse).

De digitale ressursene vi utvikler vil kunne nyttiggjøres i kurs- og undervisningsvirksomhet innenfor språk-, litteratur- og kulturvitenskapelige fag i fagbibliotekene. Vi ser også for oss at de kan brukes i de fysiske bibliotekene i form av interaktive hyllekart. Disse kan for eksempel visualisere hvor litteraturen på hylla kommer fra, hvordan den har «reist» gjennom kulturer, og gi en inngang til å lese mer om hvordan den er omtalt.

I tillegg til å presentere prosjektet for våre fagmiljø på forskjellige stadier i prosessen planlegger vi å delta på internasjonale konferanser innenfor digital humaniora og litteratur- og språkstudier med påfølgende publisering i open access- tidsskrift innenfor digital humaniora, oversettelsesforskning og komparativ litteratur, litteratursosiologi og litteraturformidling.

Som en del av akademias og bibliotekenes samfunnsoppdrag ønsker vi å formidle våre funn og ressurser til norske elever slik at vi får koblet forskningen til brukergrupper utenfor fagbiblioteksektoren. Mot slutten av prosjektperioden vil vi derfor knytte kontakter og involvere folke- og skolebibliotek. Vi ser for oss foredrag for skoleklasser, hvor vi blant annet diskuterer sammen med lærer og elever hvordan samfunnet vårt påvirkes av den litteraturen som blir gjort tilgjengelig for oss gjennom oversettelse – og hvilke kulturer og språk vi i Norge får tilgang til (eller ikke). Våre digitale ressurser vil kanskje også kunne videreutvikles til spill og andre læringsressurser for skoleverket.

Både ressursene og forskning på materialet vil også kunne være nyttig som faglig grunnlag for forlagenes prosesser rundt utgivelser av oversatt litteratur (for eksempel gjennom tydeliggjøring av hvilke litteraturer som ikke hittil er representert i norsk språkdrakt), og som en ressurs for yrkesgruppen litterære oversettere. Norsk oversetterforening kan benytte våre digitale ressurser og våre forskningsresultater i sitt arbeid for mangfold, ytringsfrihet og kulturformidling.

Vårt prosjekt er i tråd med målsetninger på NTNU UB, og ideen om «fremtidens universitetsbibliotek», inkludert opprettelsen av NTNU D-lab i samarbeid med Humanistisk fakultet. Vårt prosjekt vil i stor grad bidra til utvikling av støtte og forskningssamarbeid innenfor DH, særlig i form av tekst- og datautvinning, opplæring i relevante digitale verktøy og oppdatert forskningskompetanse hos bibliotekansatte. Vi kommer også til å bidra til at NTNU UB kan være et «visningsvindu for aktuell forskning» og «en samfunnsfaglig og forskningsrelatert debattarena» (6).
For NB DH-lab vil deltagelse i prosjektet gi økt samarbeid med andre fagbibliotek og kunne føre til nye løsninger eller utvikling av eksisterende infrastruktur, og ressursdeling mellom bibliotek og forskningsinstitusjoner. På denne måten bygger prosjektet vårt opp under Nasjonal bibliotekstrategi og regjeringens visjon om åpen tilgang, utvikling og deling av digital infrastruktur og kompetanseheving gjennom samarbeid mellom de forskjellige bibliotektypene (7).