Skeivt arkiv og kompetansesenter

Søknad

Rapporter

Mål

Vi søker om et treårig utviklingsprosjekt som kan legge grunnlaget for et permanent skeivt historisk arkiv og kompetansesenter i Norge. Bibliotekene kan spille en nøkkelrolle i synliggjøring og formidling av skeiv historie. Gjennom et slikt senter med fokus på samlingsbygging, kompetansebygging og formidling av skeiv historie vil Universitetsbiblioteket i Bergen bli et foregangsbibliotek i Norden.

Beskrivelse

Kulturinstitusjonene har gjennom de siste tiårene lagt stadig større vekt på kulturelt mangfold og ivaretakelse av minoriteters kultur og historie. En rekke biblioteker, museer og arkiver har løftet fram historien både til de nasjonale minoritetene og til nye innvandrergrupper. Den skeive historien – historien til det vi i dag kaller LHBT befolkningen – har til sammenligning fått minimalt med oppmerksomhet. Denne historien ønsker vi nå å løfte fram og synliggjøre. Slik ønsker vi å bidra til Nasjonalbibliotekets og forskningsbibliotekenes mål om å ta vare på hele bredden av kulturarven; om å være aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner, og ikke minst om å sikre at informasjon som er vitnesbyrd om norsk kultur og samfunn blir tatt vare på og gjort tilgjengelig.

Høsten 2013 fikk Universitetsbiblioteket i Bergen Karen-Christine Frieles store privatarkiv, et arkiv som dokumenterer over 50 års homoaktivisme i Norge. Dette arkivet er grunnsteinen i det vi ønsker skal bli et storstilt nasjonalt arkiv, bibliotek og kompetansesenter som skal samle inn, bevare og formidle skeiv historie i Norge. Arkivet vil kunne brukes av studenter, forskere, journalister, aktivister og den generelle allmennhet, og skal kunne presentere historisk materiale og stimulere til videre interesse for skeiv historie hos alle målgruppene. Arkivet vil formidle materiale som tradisjonelt har vært oppbevart og formidlet via både biblioteker, arkiver og museer og vi vil derfor fokusere på samarbeid på tvers av disse sektorene.

I mange land spiller nå bibliotekene en viktig rolle i forhold til å bygge opp samlinger som belyser minoriteters kultur og historie. Treårige prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket vil være en viktig forutsetning for å kunne legge grunnlaget for et permanent skeivt historisk arkiv i Norge.

Prosjektet vil bestå av to hovedkomponenter:
• Samlingsbygging
– Komplettering av biblioteksamlinger – både vår egen og nasjonalbibliotekets
– Innsamling av skriftlig materiale
– Innsamling av fotografier
– Innsamling av videointervjuer/muntlig historie

• Formidling
– Nettsider
– Facebook, medieoppslag, kontakt med ulike brukergrupper bl.a. gjennom deltakelse på Skeive dager i Oslo og Bergen, ulike forskerkonferanser, samt ulike bibliotek-, arkiv- og museumssamlinger.

Samlingsbygging
Kilder til skeiv historie finnes allerede i noen grad ved eksisterende biblioteker, arkiver og museer. Det er imidlertid i liten grad identifisert og gjenfinnbart som dette. Vi ønsker å samarbeide med eksisterende institusjoner og være et ressurssenter når det gjelder å identifisere og løfte fram denne typen materiale. Som et eksempel kan nevnes Lagertha Brochs dagbok og Ebbe Hertzbergs etterlatte papirer som finnes ved Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling. Skeivt arkiv har tatt initiativ til at disse skal konserveres og digitaliseres. Gjennom våre nettsider vil vi peke til disse dokumentene som viktige kilder til kunnskap om norsk skeiv historie. Lignende initiativer og samarbeidsprosjekter kan løfte fram enkeltobjekter i ulike samlinger, men også resultere i større utstillinger og bidra til økt bevissthet om representasjon av mangfold i presentasjoner og selvfremstillinger.

Når vi nå så vidt har begynt å kartlegge materiale som bør være tilgjengelig via et slikt dokumentasjonssenter, så oppdager vi store huller i de norske biblioteksamlingene. Særlig gjelder dette de (overraskende) mange tidsskriftene som har blitt gitt ut på nasjonalt og lokalt nivå. Tidsskriftene er særdeles viktig historisk materiale, og vi vil arbeide for å komplettere den nasjonale samlingen best mulig. Vi har allerede fått inn en god del gaver til arkivet som også inneholder bøker og tidsskrifter. I den grad vi får inn flere eksemplarer av bøker/tidsskrifter har vi avtale inntaksavdelingen ved NB Mo i Rana at vi vil sende disse dit. Vi har tidligere vært i dialog med Nasjonalbibliotekets avdeling for IKT og digitalisering i Oslo angående digitalisering av historiske tidsskrifter. Rettighetsarbeidet har her vist seg svært krevende, og vi vil derfor i første omgang fokusere på å lage oversikt og skaffe papirkopier av det aktuelle materialet.

Det materialet som i dag finnes i privat eie vil primært være materiale fra de siste 100 år. I tillegg til bøker og tidsskrifter kan det f.eks. dreie seg om organisasjons-/aktivistmateriale, dagbøker, brev og fotografier. Vi har allerede fått inn en rekke privatarkiver, og vi har avtale om å få flere i nærmeste fremtid. Flere av disse privatarkivene vil være sentrale for å kunne forske på og skrive om den skeive historien i Norge. En viktig oppgave vil være å nå ut med informasjon om Skeivt arkiv til aktuelle eiere, og vise dem at skeiv historie nå blir tatt på alvor. Det arbeidet er vi i god gang med, både gjennom personlige henvendelser, gjennom nettsider/Facebook og gjennom medieoppslag (se vedlegg). Mye av kunnskapen om skeiv historie og skeive liv i Norge de siste 80 år finnes bare som muntlig historie. Derfor er det sentralt at et skeivt arkiv aktivt samler inn et bredt utvalg av video-/lydintervjuer for å komplettere og levendegjøre bildet av den nære skeive historien. Slik nyskapende materialinnsamling er viktig for de spesialsamlingene som vil fortsette å spille en sentral rolle som forskningsarkiver for nye generasjoner av forskere.

Formidling
En god nettside vil stå sentralt for Skeivt arkiv og dokumentasjonssenter. Her vil det stadig bli lagt ut nytt materiale, nye tekster og nye utstillinger. Det skal være lett for de ulike brukergruppene å orientere seg i det som eksisterer av materiale og kunnskap om norsk skeiv historie, både i våre egne og i andres samlinger. Nettsidene vi er i ferd med å etablere bygger på plattformen Drupal og forholder seg til og kommuniserer med andre plattformer og publiseringsverktøy som Bokhylla.no, Arkivportalen, Digitale fortellinger m.m. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å være med å bygge videre på den kollektive kulturfaglige semantiske weben. Skeivt arkiv vil også være en del av den nasjonale forskningsstrukturen, og vil forvalte, tilrettelegge og formidle både forskningsmateriale og forskningsdata.
Innholdet på nettsidene vil i hovedsak være:

• Arkivkataloger og digitalisert arkivmateriale (fra våre egne og andres samlinger)
• Bibliografi. Vi vil begynne arbeidet med å utarbeide en bibliografi over skeiv historisk litteratur, etter modell av Nasjonalbibliotekets andre temabibliografier.
• Tidslinje. Denne skal strukturere høydepunkter fra samlingene og fra norsk skeiv historie langs en tidsakse.
• Skeive historier – allerede innsamlete og fremtidige (skriftlige og anonyme) bidrag fra enkeltpersoner som vil fortelle sin skeive historie
• Guide til video/lydintervjuer
• ”Skeivopedia”. Gjennom arbeidet med å ta vare på skeiv historie oppdager vi hvor fragmentert og flyktig kunnskapen på dette feltet er, og vi opplever at det haster med å få skrevet ned vesentlige opplysninger om vår nære fortid før den forsvinner. Vi ønsker derfor å bygge opp vår egen kvalitetssikrede Skeivopedia, en encyklopedi over norsk skeiv historie der det skal bli mulig å finne ut hvem for eksempel Lagertha Broch og Ebbe Hertzberg var, og hva for eksempel Supergutt (et anarkistisk, feministisk homsetidsskrift), Flammefronten (en lesbisk bilmekkegruppe på Kvinnehuset) eller Rosa Rebeller (en utagerende aktivistgruppe på 1990-tallet som modellerte seg selv etter amerikanske Act Up) var for noe.