Semesterles: Biblioteket som arena for studenters leselyst og kritisk literacy
Søknad
Mål
Semesterles har som mål å styrke studenters lystlesing og lesekompetanse. I en hverdag preget av informasjonsoverflod og komplekse tekstlandskap skal prosjektet fremme lesing som en grunnleggende livsferdighet og bidra til utviklingen av kritisk literacy. Forprosjektet skal gi innsikt i studenters lesevaner og holdninger, og undersøke om ulike tiltak for å fremme leselyst kan påvirke lesepraksis og faglig utvikling. Dette skjer blant annet gjennom aksjonsbaserte aktiviteter, der studentene også kan bidra i datainnsamling og analyse – for eksempel via spørreundersøkelser og intervjuer. Vi forventer at prosjektet gir økt forståelse for hvordan studenter forholder seg til lesing, og nyttig kunnskap som grunnlag for videreutvikling av bibliotekets undervisning og formidling. Økt fokus på leselyst kan styrke både studentenes egen leseglede og, for lærerstudentene, deres fremtidige evne til å formidle lesing.
Beskrivelse
Bakgrunn
Lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for både akademisk suksess og livslang læring. Den nasjonale leselyststrategien 2024–2030 Sammen om lesing understreker viktigheten av å skape og formidle både leselyst og lesekompetanse. I lys av dette ser vi et behov for å kartlegge studenters nåværende lesevaner og utvikle strategier for å styrke deres leseferdigheter og leselyst.
I dag opplever mange studenter utfordringer med å lese lengre akademiske tekster. Dette kan henge sammen med endrede lesevaner i et stadig mer digitalt samfunn. Dette forprosjektet bygger videre på tidligere erfaringer med lærerstudenter, men utvider målgruppen til å omfatte studenter generelt.
Forprosjektet er forankret i Universitetet i Agders strategi, særlig mål 2, som vektlegger at studentene skal utvikle ferdigheter for å kunne navigere i et komplekst samfunn preget av multimodale tekster med varierende avsendere og informasjonskvalitet.
Universitetsbiblioteket ønsker med dette forprosjektet å ta en aktiv rolle i utviklingen av studentenes lesekompetanse, med sikte på å tilby arenaer og aktiviteter som fremmer engasjement og refleksjon rundt lesing. Forprosjektet er et første skritt på veien mot å støtte studentaktive læringsformer og bidra til et inkluderende læringsmiljø på tvers av fag og studieprogrammer, der studentenes egne leseerfaringer kan danne utgangspunkt for utvikling og faglig samtale.
Vi mener at universitetsbiblioteket som lesearena har et uutnyttet potensial, og at bibliotekets unike rolle som både faglig og sosialt læringsmiljø gir gode muligheter for å styrke studenters forhold til tekst og lesing i bred forstand.
Slik det uttrykkes i Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023:
«En sentral målsetning med politikken for åpen forskning er at studenter skal kunne ta med seg de gode vanene med å lese faglitteratur som de opparbeider i løpet av studietiden, ut i arbeidslivet og fortsette å holde seg oppdatert og bruke ny kunnskap også etter at de har forlatt lærestedene.» (Rom for demokrati og dannelse, s. 14)
Dette forprosjektet skal gi nødvendig innsikt i studenters lesevaner, slik at vi i neste fase kan utvikle målrettede tiltak som bidrar til å styrke evnen til å lese og vurdere faglitteratur – som en del av livslang læring.
Prosjektet bygger videre på erfaringer fra lignende initiativ, som Hele HF leser ved Universitetet i Oslo. Dette viser en økende nasjonal bevissthet om betydningen av leselyst også på universitetsnivå. Semesterles ønsker å skape et fellesskap rundt lesing og bidra til at studentene utvikler evnen til å lese lengre og mer komplekse tekster – en avgjørende ferdighet for faglig utvikling.
Mål for forprosjektet
Forprosjektet har som mål å gjennomføre en grundig kartlegging av studenters lesevaner og holdninger til lesing. Vi ønsker å:
1. Kartlegge studenters nåværende lesevaner gjennom kvantitative undersøkelser
2. Utforske studenters holdninger til lesing gjennom kvalitative intervjuer
3. Identifisere barrierer for lesing av både skjønnlitteratur og faglitteratur
4. Utarbeide et kunnskapsgrunnlag for å utvikle målrettede tiltak i et hovedprosjekt
Metodikk
Forprosjektet vil kombinere kvantitative og kvalitative metoder:
Kvantitative undersøkelser:
• Spørreundersøkelse blant et representativt utvalg studenter ved UiA
• Innsamling av data om lesevaner, tidsbruk, preferanser og holdninger
• Analyse av resultatene med fokus på identifisering av mønstre og utfordringer
Kvalitative undersøkelser:
• Fokusgruppeintervjuer med studenter fra ulike fagområder
• Dybdeintervjuer med nøkkelpersoner ved folkebibliotekene i Kristiansand, Grimstad og Arendal
• Innhenting av erfaringer fra bibliotekarer ved universitetsbiblioteket
Prosjektet vil også undersøke hvordan biblioteksrommet, bibliotekaren og biblioteksressursene påvirker studentenes lesepraksis. I denne fasen vil folkebibliotekene i Kristiansand, Grimstad og Arendal bidra som informanter og sparringspartnere, med tanke på mulig deltakelse i et senere hovedprosjekt.
Detaljerte aktiviteter og milepæler:
Milepæl 1: Oppstart og planlegging (Mai-Juni 2025)
• Etablere prosjektgruppe med representanter fra:
o Universitetsbiblioteket
o Institutt for nordisk og mediefag
• Utvikle detaljert prosjektplan med ansvarsområder
• Utarbeide forskningsetisk søknad til NSD
• Designe metodikk for datainnsamling
Milepæl 2: Datainnsamlingsverktøy og rekruttering (August-September 2025)
• Ferdigstille spørreskjema for kartlegging av lesevaner
• Utvikle intervjuguider for fokusgruppeintervjuer
• Etablere kontakt med folkebibliotekene for avtaler om intervjuer
• Rekruttere studenter til spørreundersøkelsen
• Planlegge logistikk for fokusgruppeintervjuer
Milepæl 3: Gjennomføring av undersøkelser (September-November 2025)
• Distribuere spørreundersøkelse til et representativt utvalg studenter
• Gjennomføre 3-4 fokusgruppeintervjuer med studenter fra ulike fagområder
• Intervjue bibliotekarer og andre ressurspersoner ved folkebibliotekene
• Samle inn data om utlånsmønstre og leseaktiviteter
Milepæl 4: Analyse og rapportering (November 2025-Februar 2026)
• Analysere kvantitative data fra spørreundersøkelsen
• Transkribere og analysere kvalitative data fra intervjuene
• Utarbeide foreløpig rapport med hovedfunn
• Presentere funn for samarbeidspartnere
• Ferdigstille sluttrapport med anbefalinger for hovedprosjekt
• Utarbeide søknad om midler til hovedprosjekt