Presentasjonsformater e-publikasjoner

Type:Utviklingsmidler
Prosjekteier:UiT Norges arktiske Universitet – biblioteket
Prosjektkategori:Innsatsområder: Nye formidlingsmetoder
Samlet støtte:217 000
Antall tildelingsår:2-årig
Status:Avsluttet
Tidsperiode:2013, 2014

Søknad

Tilleggsinformasjon

  • Ikke gjennomført som planlagt.

    Publisert: 24. februar 2023

Mål

Etablere veileder for fleksible presentasjonsformater som institusjonenes
redaktører av e-publikasjoner (tidsskrifter, rapporter og bøker) kan benytte for økt
brukerkvalitet og distribusjon av publikasjonene. Prosjektet skal spesielt se på
standard, lavterskel programstøtte for tilrettelegging til presentasjon på håndholdte
lesere.

Beskrivelse

Per i dag presenteres, med få unntak, de publiserte artiklene i institusjonenes tidsskrifter i pdf-format. Dette er et godkjent lagringsformat og godt egnet til dette,
men som format for maskinell utveksling og gjenbruk av informasjon har det mange svakheter, bl.a. at innholdet ikke har noen gjenkjennbar struktur. Også
som presentasjonsformat har det svakheter, det er f.eks. ikke velegnet for mobile enheter. Samtidig er det anbefalte formatet for publisering av dokumenter på
offentlige nettsider ikke pdf, men epub-formatet.

En ønsket videreutvikling av innholdet i elektroniske tidsskrifter, er å kunne omskape de ferdigredigerte tekstfilene til filer som gjennom ulike verktøy kan generere mange ulike presentasjonsformater som pdf, html og ebok-formater. Dette vil gjøre innholdet lettere og bedre tilgjengelig for lesere, spesielt de lesergrupper som i økende grad benytter ulike håndholdte ?dingser? for lesing av tekst og ikke først og fremst ønsker å benytte seg av papirutskrifter eller pdf-formatet som er dårlig egnet for små skjermer.

Det vi vet, er at Høgskolen i Oslo og Akershus har kjørt et prosjekt med direkte, manuell xml-koding av tekstene og generering av html, pdf og epub fra xml. Dette er en arbeids- og kompetansekrevende modell som de institusjonelle publikasjonene med få unntak ikke vil ha ressurser og kompetanse til å gjennomføre.

Samtidig vet vi at et standard, profesjonelt desktop publishing-program som Adobe InDesign, i tillegg til å ha funksjonalitet for å sette tekstene profesjonelt, har funksjonalitet for å eksportere dette til pdf-, html- og epub-formatet, ev. gjennom anskaffelse av tilleggsprogramvare.

Det er ønskelig å undersøke i hvor stor grad man ved å velge slik standard programvare for typografisk verktøy, kan skape gode forutsetninger for en effektiv produksjon av artikler som kan leses på mange plattformer, og gjerne kontrastere dette med erfaringene fra HiOA med direkte koding til xml. De sammenholdte erfaringene vil kunne være nyttig informasjon for alle institusjoner som ønsker å videreutvikle sine publiseringstjenester. Samtidig vil det å tilby epub, html etc. i en
forsøksskala kunne gi informasjon om omfanget av lesernes interesse for og bruk av slike formater, sammenlignet med bruken av pdf. Dette vil være viktig for å
planlegge ev. videreutviklinger og ev. ?utrulling? av denne typen tjenester, hos oss og hos andre.

Så vidt vi vet har det ikke vært gjort systematiske forsøk på dette området. Vi ønsker å se på mulighetene som ligger i bruk av standard programvare for å kunne utvikle et lavterskeltilbud til redaktørene, med tilrettelegging og «best practice» retningslinjer og råd. Det vil være ønskelig å spisse publiseringskompetansen på InDesign, benytte verktøyet i en forsøksfase og produsere de samme artiklene på ulike plattformer og i samarbeid med flere miljøer på universitetsbiblioteket teste ut både den tekniske kvaliteten og leservennligheten av de versjonene som lages. Samtidig som vi ser på mulighetene i standard programvare vil vi vurdere hvor mye kompetanse det vil kreve hos redaksjonene å utnytte mulighetene. Vi ønsker også å se på om det finnes open source programvare som kan benyttes til setting og konvertering i stedet for InDesign, som er proprietær.

Det er et mål for prosjektet å legge til rette for en viss permanent produksjon av artikler for flere leseplattformer, men erfaringene med arbeidsomfang og leseomfang vil være viktige premisser for spørsmål om videre bruk av dette innenfor rammen av arbeidet i Septentrio Academic Publishing, publiseringstjenesten ved Universitetet i Tromsø.

Kunnskapen som genereres i prosjektet, vil være relevante for mange institusjoner som tilgjengeliggjør publikasjoner elektronisk.