Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte

Søknad

Rapporter

Lenker

Andre filressurser

Mål

Tilrettelegging og forvaltning av forskningsdata er et viktig satsingsområde, reflektert i Nasjonal bibliotekstrategi, KDs Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata, samt NFRs policy for åpen forskning. Også i EU understrekes dette, bla. i the Strategic Research Innovation Agenda, som legger grunnlaget for arbeidsprogrammene i Horizon Europe. For å få på plass en helhetlig forvaltning av forskningsdata i Norge er det nødvendig at ansatte i støttetjenester har relevant kompetanse. Denne typen støtte ved fagbibliotek Norge er fortsatt under utvikling. Nye roller og stillinger stiller også nye krav til samarbeid og koordinering både internt og eksternt. Målet med prosjektet er å utarbeide et nasjonalt kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte. Dette prosjektet vil foregå i konteksten av det eksisterende nettverket NO-RDA, både for å involvere interessenter og brukergrupper underveis i arbeidet, og for at rammeverket kan benyttes i en nasjonal kontekst.

Beskrivelse

Bakgrunn:
Utviklingen mot et mer åpent, transparent og reproduserbart forskningssystem (jf. Open Science) har de siste 20 årene ført med seg nye arbeidsoppgaver for fag- og forskningsbibliotekene. Mange bibliotek har i lengre tid bygd opp støttetjenester rundt åpen publisering av forskningsresultater (jf. Open Access). De siste årene har det i tillegg kommet ønske og krav om at også underliggende data skal gjøres åpent tilgjengelige slik at forskningsresultater kan etterprøves, men også for at datagrunnlaget kan gjenbrukes på andre måter. Det er etablert grunnleggende prinsipp for hvordan forskningsdata bør håndteres for at de i størst mulig grad er Findable, Accessible, Interoperable og Reusable (jf. FAIR-prinsippene). Mange fag- og forskningsbibliotek har fått, eller er i ferd med å få, på plass støttetjenester for forskningsdatahåndtering. Dette innebærer nye typer roller og stillinger på bibliotekene, og potensielt nye samarbeidspartnere og arbeidsformer, både med andre enheter i egen organisasjon samt med eksterne partnere, institusjoner og tjenester.
Flere UH-bibliotek har gått sammen med andre sentrale aktører (Unit, NSD og Uninett Sigma2) om å danne en norsk node i det internasjonale nettverket Research Data Alliance (RDA), en organisasjon med hovedformål å legge til rette for åpen deling og gjenbruk av data. Ett av målene til den norske RDA-noden (NO-RDA) er å tilrettelegge for økt nasjonal samordning av støttetjenester for forskningsdatahåndtering. For å få på plass en helhetlig forvaltning av forskningsdata i Norge må vi sørge for at de som jobber med støttetjenester for håndtering av forskningsdata har relevant kunnskap og kompetanse. Med fagbibliotek i spissen, ønsker derfor NO-RDA å bidra til å etablere et nasjonalt kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte.

Mål:
Målet med prosjektet er å få etablert et nasjonalt kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte. Rammeverket skal sikre en felles forståelse og praksis for forskningsdatahåndtering, og at ansatte i ulike roller som jobber med støttetjenester for forskningsdatahåndtering har tilstrekkelig kompetanse. Hvilke basiskunnskaper skal for eksempel en datakurator eller en datarøkter ha? I tillegg til basiskunnskaper vil det være behov for spesialkompetanse på noen områder, eksempelvis anonymisering av persondata for åpen publisering. Utgangspunktet for rammeverket vil være fag- og forskningsbibliotek og deres roller, men vi vil også se på mulige roller ved andre aktuelle enheter og samarbeidspartnere utenfor biblioteket som er nødvendige for å tilby gode og helhetlige støttetjenester. I tillegg er det stor variasjon i størrelse, tjenester og organisering av fagbibliotek ved ulike institusjoner, og det vil da også være forskjeller i hvilke roller og kompetanser som finnes internt på det enkelte biblioteket, og hvordan samarbeid med andre enheter fungerer.
Rammeverket skal:

– inkludere støtteoppgaver i hele livsløpet til forskningsdata, fra planlegging og innsamling, til den aktive fasen med analyse og lagring, helt til kuratering, arkivering, publisering og langtidsforvaltning.

– omfatte bredden av forskningsdata, både med hensyn til disipliner og metodikk, f.eks. kvantitative vs. kvalitative data, personidentifiserende data etc.
– dekke ulikt omfang av støtte og skille mellom nødvendig vs. ønsket eller spesialisert kompetanse.
– ta hensyn til ulik størrelse og ressurstilgang ved institusjonene, og ta hensyn til ulike typer organisering og samarbeid med andre enheter ved beskrivelse og definisjon av roller.

I tillegg til rammeverket skal prosjektet:

– identifisere eksisterende muligheter for kompetansebygging (kurs, utdanning etc.)
– peke på eventuelle behov for videre utvikling og potensielt nye utdanningsløp, både sett i forhold til ny-utdanning som bla. vil skje ved bibliotekutdanningen på OsloMet, men også etter- og videreutdanning som per i dag i hovedsak foregår internt i bibliotekene.
– beskrive og anbefale mulig organisering og samarbeid mellom ulike roller og aktører, for at fagbibliotek skal kan tilby relevante støttetjenester til forskere

Gjennomføring:
Rent praktisk vil prosjektet bestå av to deler. I første fase vil vi bruke litt tid på å kartlegge det internasjonale landskapet for eksisterende rammeverk tilsvarende det vi planlegger å etablere. Blant annet har LIBER identifisert kompetansebehov relatert til åpen forskning og Terms4fairskills-prosjektet jobber med terminologier relatert til FAIR kompetansebehov. I tillegg har EOSC Skills & Training working group nylig ferdigstilt sin rapport som detaljert beskriver ulike roller som trengs til datahåndtering, samt definerer behov for ferdigheter på overordnet nivå for de ulike rollene.
Som en del av kartleggingsarbeidet planlegger vi å holde to workshops der viktige aktører innenfor feltet deltar og bidrar med sine syn på kompetansebehov i bibliotek og omkringliggende områder. Her vil ulike grupper og brukere kunne representeres – forskere vil være en viktig gruppe, sammen med forskningsadministratorer, representanter fra IT, jurister, samt kollegaer fra andre bibliotek. I tillegg finnes det en rekke ekspertmiljøer med erfaring og kompetanse på forvaltning av data som vil kunne bidra, eksempelvis ELIXIR Norway, Sigma2 og NEIC, Clarino, Norwegian Marine Data Centre, Artsdatabanken m.fl.
Når informasjon er innhentet vil prosjektgruppen systematisere den innhentede informasjonen og forme et rammeverk som vil kunne fungere i tråd med norske forhold. En mulig tilnærming vil være å fokusere på ulike roller bibliotekansatte kan ha innenfor datahåndtering, og deretter definere hvilke ferdigheter eller kunnskaper den enkelte trenger for å utøve rollen. Rammeverket vil etter en innspillsrunde som inkluderer kvalitetssikring bli gjort åpent tilgjengelig til bruk for bibliotek og andre aktører i hele Norge, ideelt sett på en nasjonal nettside for eksempel openscience.no som UNIT er i ferd med å utvikle, eller i tilknytning til Open Science Toolbox outputs som var ferdigstilt i fjor.
I sammenheng med rammeverket vil arbeidsgruppen også produsere anbefalinger for hvordan rammeverket kan tas i bruk. Både på kort sikt i bibliotek og av andre aktører som skal levere tjenester til sin organisasjon, og på lengre sikt av blant annet utdanningsinstitusjoner som skal utdanne nye bibliotekarer som kan arbeide innenfor feltet.
For å kommunisere rammeverket og anbefalingene planlegges det et avsluttende seminar for interessenter innen feltet. Arbeidet underveis i prosjektperioden, samt kommunikasjon og formidling i etterkant, vil foregå i konteksten av det allerede eksisterende nasjonale nettverket NO-RDA. Vi vil sørge for å inkludere flest mulig interessenter underveis i arbeidet, og også søke å inkludere flere enn de allerede aktive partnerne i NO-RDA samarbeidet. Videre arbeid og oppfølging av behov som avdekkes i løpet av prosjektet, for eksempel felles kurs og kompetansebygging på nasjonalt nivå, vil bli fulgt opp av NO-RDA.
UiO vil være prosjekteier på vegne av NO-RDA, og vil levere prosjektleder, og gjennomføre en stor andel av det løpende arbeidet. Samarbeidende institusjoner vil bidra på prosjektaktiviteter, workshops og utarbeidelsen og kvalitetssikring av leveransene.