iKomp i VGS

Søknad

Rapporter

Lenker

Andre filressurser

Mål

Dagens globale informasjonsvirkelighet er meget krevende å håndtere, og særlig er overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning svært utfordrende for mange. Det stilles krav og forventninger til den nye studenten, f.eks. om å kunne jobbe selvstendig med fagstoff, og det forventes at nye studenter raskt evner å tilegne seg de gjeldene akademiske normer og konvensjoner knyttet til det å jobbe kunnskapsbasert og akademisk. I løpet av de siste 10-15 årene har således informasjonskompetanse (IK) blitt en helt nødvendig nøkkelkompetanse, i tilegnelsen av gode lærings- og arbeidspraksiser.

Ved å fokusere på økt IK allerede i den videregående skolen vil dette prosjektet forenkle den vanskelige overgangen mellom videregående og høyere utdanning. Gjennom å videreutvikle og tilpasse UiTs nåværende nettressurs på IK, iKomp, vil elevene i videregående skole, ikke bare kunne få en bedre tilpasset arbeidspraksis i forhold til digital informasjon, og dermed heve egen læringseffekt betraktelig, men de vil også være mye bedre rustet i møtet med høyere utdanning.

Beskrivelse

I en stadig mer digitalisert verden, er IK etter hvert blitt kjernen i all ansvarlig fagutøvelse. IK er i dag grunnmuren for alt akademisk arbeid, og er også en meget viktig komponent med hensyn til effektiv jobbutførelse, et aktivt borgerskap og livslang læring (Cameron, Wise & Lottridge, 2007). Definisjonen av IK har således gått fra, tidligere, å fokusere på de tekniske ferdighetene rundt søk og referanseskriving, til nå å fokusere på IK som helt essensiell kjernekunnskap for effektiv læring.

Om lag halvparten av den norske befolkningen er innom høyere utdanning, og i 2015 studerte hver tredje person i aldersgruppen 19-24 år (www.ssb.no, 14. april 2016). Denne sterke økningen i studentmassen har hatt flere konsekvenser, bla. at studentkullene er blitt mye mer heterogen enn tidligere. NIFU bekrefter at situasjonen i Norge ikke er ulik den internasjonalt, og rapporten støtter også våre egne observasjoner om at overgangen til høyere utdanning innebærer, for mange, en helt ny orientering, med større konsentrasjon og fordypning i fagene, og dessuten en mye større vektlegging av forståelse, fremfor gjengivelse av kunnskap (se eget vedlegg, Lødding & Aamodt, 2015:28).

Nasjonalbiblioteket (NB) oppfordret (i 2016) til å se på muligheter for et prosjekt i UH-bibliotekene knyttet til overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. Empiriske studier, samt egne erfaringer fra mange år med undervisning på universitetsnivå, tilsier at graden av IK, og elevenes faktiske ferdigheter, er to sider av samme sak. IK blir således en begrensende terskelverdi – som må passeres dersom læringsmålene skal oppnås. Vi ser alt for ofte, når vi utleverer en problemstilling eller en oppgave, at alt for mange studenter ikke har peiling på «hvor de skal starte».

I dag er det alt for få studenter/elever som har en bevisst holdning til hvordan de selv studerer og lærer. Læringseffekten blant bachelorstudenter er f.eks. til dels nedslående (Arum & Roksa, 2010), plagiatproblematikken er fortsatt sterkt økende mange steder (Universitets- og høgskolerådet, 2012), og det er (for) mange som ikke mestrer helt grunnleggende ting innenfor akademisk skriving og oppgavestruktur, kritisk tenking og akademisk redelighet. Så, en stor andel nye studenter sliter unødvendig mye, og sluttproduktet er det liten tvil om; frustrasjon og fortvilelse, en følelse av mentalt stress, og for alt for mange, en total mangel på læring.

Heldigvis, har vi i dag generelt større kunnskap om studentenes utfordringer, frykter og forventninger (De Clecq, Galand & Freney, 2015, Lødding & Aamodt, 2015, Shanley & Johnson, 2008), og ulike grep er allerede tatt internasjonalt, f.eks. gjennom større fokus på studentenes læring, engasjement og identitet (Christie, Tett, Cree & McCune, 2016). Det har også blitt tatt enkelte initiativ til å introdusere nye studenter til informasjonskompetanse før studiestart, enten som et forberedende kurs eller som en del av videregående utdanning, for å forenkle overgangen til høyere utdanning (McPhail, 2015, Talikka, 2006).

Dette prosjektet, som vi har tenkt og diskutert i lengre tid (F.eks. på Norsk Bibliotekforening Skole konferansen, 2016), fokuserer på økt IK, allerede i den videregående skolen. Hvorfor er det viktig, for deg som elev, å kunne håndtere den enorme mengden tilgjengelig informasjon, på en best mulig måte?

I vårt møte med dagens elever/studenter, som på sett og vis tilhører «Google-generasjonen», er det en utfordring å identifisere deres digitale kunnskaper, og anvende disse best mulig i undervisningen (se Salisbury & Karasmanis, 2011). Problemet er ikke at elevene er informasjons-inkompetente, men de digitale ferdigheter de innehar, matcher faktisk veldig dårlig med de krav og forventninger som kommer fra høyere utdanning. Elevene er f.eks. veldig flinke med hensyn til ulike kommunikasjons-applikasjoner, men svært få har tenkt på at de bør øve og utvikle sine kunnskaper med overordnete mål og idealer i mente (Nierenberg og Fjeldbu, 2015).

Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet, lanserte i februar 2015 nettressursen iKomp (www.ikomp.no). iKomp er en gratis, åpen og fleksibel IK-introduksjon designet for ferske studenter. Etter mange års undervisningserfaring, preget av få og korte undervisningsøkter med de enkelte studentgruppene, ofte lagt utenfor regulær timeplan, og med et labert engasjement og nytteforståelse blant deltakerne, var det nødvendig å ta grep. Hovedmotivasjonen bak iKomp var å forbedre undervisningen gjennom å ha tilgang til en nettbasert ressurs, som også kunne fungere som supplement eller alternativ til ansikt-til-ansikt-undervisningen. Hovedformålet med iKomp var å heve studentenes læring ved å flytte fokuset fra de tradisjonelle «HVORDAN» spørsmålene rundt kildehåndtering, til det mer ultimate og overordnede «HVORFOR».

Engasjement, et viktig aspekt for læring, vet vi trigges av aktivitet og motivasjon, og dette «mantraet» styrte gjennomgående utviklingen av alt kursinnhold. Kurset har, i tillegg til tekst, en stor andel videoer, selvtester og andre aktiviteter. Alt satt i en kontekst som skal engasjere og motivere eleven/studenten, til selv å ville bli informasjonskompetent.

iKomp er bygd på den åpne plattformen Open edX og finnes i både norsk og engelsk utgave. Det er tverrfaglig, og dermed lett integrerbart i alle typer kursprogrammer, og kan fungere både som både kurs og oppslagsverk. I løpet av 2017 skal iKomp gjennomgås med tanke på krav om universell utforming (se Publikumsavdelingen v/UBs handlingsplan 2017, upublisert). Open edX, en plattform som UiT allerede har lisens på, inneholder også analyseverktøyet «Insights», som gir tilgang til en lang rekke brukerdata. Disse empiriske dataene er meget verdifulle i den videre forbedringen av kurset, samt i fremtidig forskning på nettadferd, og/eller elevers tilegnelse av IK (for eksempler, se Andreassen, Låg & Stenersen, 2015; Andreassen, Figenschou & Stenersen, 2016).

iKomp består av fire moduler…:
1. Læringsstrategier
2. Kildekritikk
3. Informasjonssøk
4. Akademisk dannelse

…og avsluttes med en eksamen bestående av 40 flervalgsspørsmål. Ved 80% korrekte svar eller mer kan deltakeren laste ned et kursbevis, som igjen kan lastes opp på elevens egen læringsplattform, som bekreftelse på bestått kurs. Per i dag har iKomp mer enn 3000 registrerte brukere, og har blitt tatt i bruk som obligatorisk arbeidskrav for alle nye studenter på et av UiTs største fakulteter. Kurset har vakt interesse i nasjonale og internasjonale bibliotekfaglige fora, og iKomp-teamet har ved en rekke anledninger blitt invitert som foredragsholdere ved lokale, nasjonale og internasjonale arrangementer. Studentresponsen har vært gjennomgående positiv, både når det gjelder relevans, nytte og brukervennlighet.

Prosjektidéen vår: iKomp i sin nåværende form, vil bli tilbudt 3. klasseelever, dog med en egen tilpasset introduksjonsmodul, mens en innholdsmessig tilpasset utgave, bygd som en egen sti innad i iKomp-kurset, vil bli tilbudt til 1 og 2. klasseelevene. Tilpasningene vil særlig fokusere på elevenes nåværende informasjonsbehov, samt deres motivasjon for arbeidet. Begge iKomp-versjonene vil inneholde en modul med informasjon og veiledning for lærere. Der vil de kunne tilegne seg kunnskap om grunntanken i kurset, og i tillegg finne råd og konkrete ideer til hvordan de kan bruke iKomp i egen undervisning. Vårt prosjekt er nyskapende i og med at det videreutvikler et allerede etablert kurstilbud i høyere utdanning, til også å gjelde hele løpet i videregående skole.

Elevene – og etter hvert studentene – vil etter denne modellen kunne tilegne seg IK, alltid med det samme læringsperspektiv i bunn: nemlig å få svar på alle HVORFOR spørsmålene. I god iKomp-ånd består nemlig et sunt, demokratisk samfunn av individer som kan ta informerte og kunnskapsbaserte valg, og ikke av en A og en B-gruppe, hvor B-gruppen er utestengt pga manglende IK. Således vil «iKomp i VGS» være veldig relevant og nyttig også for de elevene som ikke sikter seg inn på en høyere utdanning.

Da iKomp er bygd på en åpen plattform er ressursen tilgjengelig for alle interesserte (f.eks. skoler, biblioteker og høyere utdanningsinstitusjoner). «iKomp i VGS» vil da, på lik linje med dagens iKomp, kunne fungere som et nasjonalt bibliotektilbud som opereres i samhandling mellom videregående skole og høyere utdanning. Tilbudet vil også fungere godt i folkebibliotekene, som jo ofte besøkes av både skoleelever og andre med behov for økt IK. Dette vil være med på å øke graden av samarbeid mellom bibliotekene. Følgelig, et overordnet mål med prosjektet er å kunne bidra til kunnskapsoverføring innenfor større deler av utdanningssektoren.