Fagbibliotek og systematiske oversikter

Søknad

Rapporter

Lenker

Mål

Prosjektet har som mål å opparbeide et kunnskapsgrunnlag når det kommer til administrative, organisatoriske, metodologiske og tekniske oppgaver knyttet til systematiske litteraturoversikter. Prosjektet skal dermed bidra til utvikling av nye tjenester innenfor forskningsstøtte.

Delmål
• Utarbeide en referanseintervjumal for litteratursøk til systematiske litteraturoversikter
• Undersøke og anbefale programvare som støtter arbeid med systematiske litteraturoversikter
• Øke kunnskap og kompetansen gjennom praktisk arbeid med litteraturoversikter
• Utvikling av nye tjenester for forskningsstøtte
• Hente inn erfaringer fra andre ledende bibliotek med etablerte tjenester omkring kunnskapsoppsummeringer

Beskrivelse

Fag- og forskningsbibliotekene har i økende grad fokus på forskningsstøtte til ansatte. Universitetsbiblioteket i Oslo merker en økende etterspørsel av støttetjenester fra brukere i forbindelse med utarbeidelsen av ulike litteraturoversikter – med særlig vekt på systematiske oversikter. Helsefaglige bibliotek har over flere år bygget kompetanse om systematiske oversikter og utviklet tjenester på feltet. Nå merkes en økt etterspørsel innenfor samfunnsfagene; som psykologi, pedagogikk og spesialpedagogikk, men også fra naturvitenskapelige fag. Dette prosjektet skal bidra til å bygge kompetanse, og gjøre bibliotek og bibliotekarer i stand til å gi tjenester innenfor området til nye målgrupper.

Bakgrunn til den økte forespørselen er primært knyttet til større krav fra forskningsfinansierer og internasjonale tidsskrift. Viktige forskningsetiske prinsipper om «research in context» og «research waste» ligger blant annet til grunn for disse nye kravene. Forfatterinstruksen i vitenskapelige tidsskrift anbefaler ofte involvering av bibliotekarer (og deres kompetanse) i utarbeidelsen av systematiske oversikter. Av denne grunn er det av stor betydning at bibliotekene opparbeider seg erfaringer og kunnskap på feltet. Dette er viktig for norske bibliotekarer i internasjonalt samarbeid, siden det er de samme endringene som skjer internasjonalt.
Positive ringvirkninger kan blant annet være at bibliotekene få en sterkere posisjon til å utnytte innkjøpte databaseressurser og tidsskriftabonnement. Styrking av metodekunnskap vil være med å styrke biblioteket og bibliotekarens legitimitet i forskningsmiljøene.
Det finnes også forventninger fra fagmiljøene om bibliotekarens rolle i den forskningsmetodiske prosessen, dette kan ses blant annet ved tidsskriftpublisering der mange redaksjoner har krav til forskeren om å involvere en bibliotekar i søkeprosessen. Tross at bibliotekarer har ekspertise på litteratursøk har vi per dags dato mangelfulle kunnskaper om øvrige deler av prosessen med å utarbeide systematiske litteraturoversikter, med særlig vekt på tekniske hjelpemidler, vitenskapsmetodologiske og -teoretiske innsikter samt organisatorisk og administrativ tilpassing i bibliotekorganisasjonen.

Hva vil vi gjøre?
Prosjektet vil arbeide for å bygge opp et kunnskapsgrunnlag basert på forskning, og se nærmere på administrative, organisatoriske, metodologiske og tekniske utfordringer som biblioteket opplever. Dette gjøres ved en kobling til forskningsmiljø innen helsefagene og et samarbeid mellom flere bibliotekmiljø i UH-sektoren . Det vil være en utstrakt erfaringsutveksling, innhenting av kompetanse og utforskning av litteratur knyttet til kunnskapsoversikter. Kompetanse vil utvikles gjennom utforming av en masteroppgave innen kunnskapsbasert praksis ved Høgskulen på Vestlandet, samt en master/magisteroppgave innen masterprogrammet for evidensbasering ved Göteborgs Universitet.

Involvering av fagmiljø
Prosjektet vil videre ha som mål at bibliotekene får tilgang på en del praktiske verktøy til hjelp ved organisatorisk og administrativ tilrettelegging for arbeid med systematiske oversikter. Erfaringsutveksling med andre bibliotek som tilbyr eller er i ferd med å etablere lignende tjenester blir viktig. Erfaringsinnhenting vil gjøres gjennom studiebesøk ved institusjoner som er ledende på feltet; biblioteket ved Karolinska Institutet som har et etablert tilbud for kunnskapsoversikter, rådgiving omkring programvare for systematiske oversikter gjennom kurs ved York Health Economics Consortium, EPPI Center som er ledende på systematiske oversikter innenfor humsamfagene. I tillegg vil prosjektet ha en dialog med biblioteket ved Høyskolen i Oslo og Akershus og andre relevante norske fagbibliotek med slike tjenester. Erfaringsutveksling mellom bibliotekene kan omhandle avanserte kurs omkring litteraturstudier og systematiske oversikter for studenter (ved profesjonsstudiet i medisin) til hvordan spre informasjon til sluttbruker til kriterier for bruk av tjenestene. Å spre kunnskap og erfaringer gjennom innspill til phdontrack.net eller utvikling av spesialtilpasset referanseintervju for systematiske litteratursøk vil være tiltak til nytte for sluttbruker og bibliotekar.

Formidling
Kunnskapsutveksling og erfaringsdeling er en viktig del av prosjektet. Det vil legges vekt på formidlingsarbeid underveis og i etterkant av prosjektet gjennom relevante faglige fora. Eksempler på aktiviteter kan være åpne tilgjengelige blogginnlegg på SMH-bloggen (SMH – NBFs spesialgruppe for medisin og helsefag. www.smhbloggen.wordpress.com), presentasjoner og poster på konferanser som har fokus på systematiske oversikter og kunnskapsbasert praksis. Det er et mål at en del av arbeidet resulterer i vitenskapelige artikler.