Datahåndteringsplaner: støttepakke for norske UH-bibliotek

Søknad

Lenker

Mål

Prosjektet skal etablere en helhetlig datahåndteringsplan-støttepakke som kan tas i bruk ved større og mindre UH-bibliotek. Forskere møter krav om å levere en datahåndteringsplan (DHP) for å fremme arkivering av FAIR forskningsdata for gjenbruk i forskning og i næringslivet. Forskningsdatastøtte utgjør en stadig større andel av fagbibliotekenes virksomhet, og god veiledning er avgjørende for at en DHP fungerer som et bevisstgjørende og nyttig verktøy. For tiden varierer anbefalingene ved norske UH-institusjoner, og et nylig UB-BOTT samarbeidsprosjekt har identifisert behovet for en felles tolkning av DHP-retningslinjer og utarbeidelse av samordnede maler og veiledningstekster. Målsettingen med prosjektet er derfor å lage en helhetlig støttepakke under åpen lisens som omfatter veiledning for støttepersonell, korte tekster for bruk i digitale DHP-verktøy, og supplerende informasjonsressurser for forskere og studenter. Vedlikehold av støttepakken ivaretas gjennom en åpen bidragsprosess.

Beskrivelse

Bakgrunn:
Å gjøre forskningsresultater etterprøvbare, bredt tilgjengelige, og gjenbrukbare gjennom åpen forskningspraksis har vært en nasjonal og internasjonal målsetting de siste årene. UH-bibliotek har ledsaget prosessen både som deltakere i strategiarbeidet, infrastrukturleverandører, og gjennom opplæring av ansatte og studenter.
Forskningsfinansiører som NFR og EU er i startfasen med å evaluere åpen forskning i prosjektsøknader, og forskere etterlyser bedre veiledning og støttetjenester. Etter at åpen tilgang til forskningsartikler har blitt innarbeidet, blir stadig større vekt lagt på tilgjengeliggjøring av de forskningsdata som underligger publikasjonene. Forskningsdata fra offentlig finansiert forskning anses som offentlig informasjon, og gjenbrukbare datasett er verdifulle både for akademia og næringslivet (jf. kap. 8, Meld. St.5 (2022–2023)*). Data skal være “så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig” (jf. Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata). FAIR-prinsippene, et sett av prinsipper som skal legge til rette for gjenbruk av forskningsdata og tilknyttede metadata, er adoptert internasjonalt og har inngått i krav fra NFR og norske institusjoner. De siste to årene har deltakere fra UH-bibliotek bidratt til flere utredninger om deling av forskningsdata og tilknyttede tjenester og infrastruktur (jf. rapportene Hvordan skal vi dele forskningsdata, Infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata, Investering i infrastrukturer for FAIR forskningsdata og særlig relevante forvaltningsdata for forskning). At felles infrastruktur og støtteressurser er avgjørende for deling av forskningsdata og for å senke terskelen for gjenbruk slås også fast i nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 (jf. avsnitt 6.5).

Arkivering av FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) forskningsdata bygger på gode rutiner for datahåndtering allerede fra prosjektstart. I praksis møter forskere krav om å levere en datahåndteringsplan (DHP) i oppstartsfasen av et forskningsprosjekt og en revidert versjon når prosjektet er avsluttet. En DHP er et strukturert dokument som skal veilede forskere til å vurdere gjenbruk av eksisterende datasett, følge gode rutiner for datainnsamling, behandling og lagring underveis i prosjektet, og arkivering av dataene i tråd med FAIR-prinsippene senest ved prosjektslutt. Datasikkerhet, personvern, og forskningsetiske hensyn for datahåndteringen skal beskrives. Et eksempel på etiske retningslinjer som er ønsket implementert i norske forskningsprosjekter er CARE-prinsippene for urfolksdata. God veiledning er avgjørende for at forskere opplever utarbeiding av en DHP som et nyttig verktøy som bevisstgjør og legger til rette for god datahåndtering i prosjektforløpet, heller enn en administrativ byrde. Per i dag må forskere navigere mellom flere digitale DHP-verktøy, maler og veiledningsressurser, som i varierende grad er relevante og nyttige med tanke på fagfelt, datatyper og nasjonale forhold. Anbefalingene er heller ikke samordnet mellom norske UH-institusjoner (jf. UB-BOTT-samarbeid om datahåndteringsplaner). Målsettingen med prosjektet er derfor å lage en helhetlig DHP-støttepakke under åpen lisens som umiddelbart kan tas i bruk ved norske UH-bibliotek.

Mål:
Prosjektet skal følge opp anbefalingen fra “UB-BOTT-samarbeid om datahåndteringsplaner: kartlegging og anbefalinger” (2022) om å bygge opp samordnete DHP-veiledningsressurser. Det skal utarbeides en støttepakke under åpen lisens med 3 leveranser:
L1: En kunnskapsbase for støttepersonell basert på felles tolking av DHP-retningslinjer og minstekrav. Ressursen suppleres med lenker til aktuelle policyer og juridiske og forskningsetiske reglement og retningslinjer som gjelder i Norge.
L2: Korte veiledningstekster på norsk og engelsk rettet mot forskere for bruk i DHP-verktøy anbefalt i rapporten, som grunnlag for pilotering av felles BOTT-DHP-maler.
L3: Informasjonsressurser på norsk og engelsk som formidler sentrale aspekter i DHP, rettet mot forskere og studenter på norske UH-institusjoner.

Gjennomføring:
Arbeidet vil bli gjennomført gjennom digitalt samarbeid i tillegg til to fysiske sprint-økter, som er en effektiv måte å samle kompetanse og samarbeide på. Prosjektet vil deles inn i 3 arbeidspakker (AP) med tilknyttede leveranser (L):

AP1: Som første steg vil prosjektgruppen kartlegge eksisterende DHP-informasjonsressurser i Norge og utarbeide en kunnskapsbase (L1) basert på en annotert tolkning av “Practical Guide to the International Alignment of Research Data Management” fra Science Europe-konsortiet som beskriver minstekrav for DHP og anbefales både av NFR og EU (Milepæl 1). En kan bl.a. bygge på rapporten “UB-BOTT-samarbeid om datahåndteringsplaner”, rapportene om forskningsdatainfrastruktur, og prosjektet “Open Science Toolbox”. Målgruppen er støttepersonell ved både store og mindre UH-bibliotek (jf. Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte) og samskrivingen vil bli gjennomført gjennom en åpen bidragsprosess og versjonskontroll som vil legge til rette for videreutvikling og enkelt vedlikehold etter prosjektslutt.

AP2: Basert på Milepæl 1 vil prosjektgruppen først utarbeide DHP-maler og veiledningstekster for bruk i DHP-verktøy tilpasset norske forhold og ulike fagdisipliners behov. Såfremt det er hensiktsmessig, vil RDAs standard for maskinhåndterbare DHP innarbeides. En pilot (Milepæl 2) vil presenteres for fagmiljøene for brukertesting gjennom kontaktpersoner i prosjektet “Kuratornettverk for FAIR forskningsdata” og Research Data Alliance Norway (RDA-NO). Tilbakemeldingene vil bli innarbeidet før ressursen blir ferdigstilt og tilbudt på norsk og engelsk (L2). Pilotering i verktøyet Data Stewardship Wizard kan utprøves med støtte fra ELIXIR-NO allerede før en beslutning om et felles abonnement for DHP-verktøy er tatt.

AP3: Basert på Milepælene 1+2 og som supplement til L2 vil informasjonsressurser utarbeides på både norsk og engelsk som forklarer sentrale aspekt og konsepter i DHP for forskere og studenter, f.eks. veiledningstekster og korte videoer. Det blir lagt vekt på bruk av RDA-NO terminologilisten for åpen forskning og forskningsdatahåndtering. Materialet vil ta hensyn til universell utforming og lages med grafisk profil som representerer den norske UH-sektoren på tvers av institusjoner (L3). Publisering vil bli koordinert med eksisterende formidlingsplattformer som f.eks. openscience.no eller PhD-On-Track.

Alle leveransene skal publiseres med en åpen lisens. Tekstressursene vil ligge på en plattform (f.eks. git eller publiseringssystem) som tillater at alle brukere kan foreslå endringer i en åpen og transparent prosess. Mens denne arbeidsflyten er nokså etablert i internasjonale prosjekt, er åpne bidragsprosesser per i dag lite utbredt i norske UH-bibliotek, og prosjektet etablerer dermed et nytt bruksmønster. Kvalitetssikring vil skje gjennom å benytte seg av nettverk etablert i tidligere prosjekter,og for å sikre at ressursene blir tilgjengelige og holdes oppdaterte på lengre sikt, uten å være avhengig av en enkeltinstitusjon. Leveransene vil promoteres gjennom kuratornettverket, RDA-NO, openscience.no, PhD-On-Track og bidrag på konferanser for UH- og biblioteksektoren.

UiB vil være prosjekteier, koordinere prosjektet, og vil sammen med NTNU gjennomføre en stor andel av det løpende arbeidet. Samarbeidspartnere vil bidra i prosjektaktiviteter, sprint-økter og utarbeidelse og kvalitetssikring av leveransene.

* Referanseliste som vedlegg