Formidlingskompetanse i folkebibliotek. FiF 1

Søknad

Rapporter

Lenker

Andre filressurser

Tilleggsinformasjon

Mål

Fylkesbibliotekene er lovpålagt å tilby kompetansehevende tiltak for bibliotekansatte og har som mål å styrke formidlingskompetansen. Bibliotekene skal formidle kunnskap og kultur. Hensikten med prosjektet er å styrke bibliotekenes og ansattes arbeid med å formidle det store mangfoldet i fag- og folkebibliotekenes samlinger og å utvikle bibliotekene som kunnskapsarenaer(1). En viktig byggestein i alle bibliotekansattes kompetanse er kommunikativ kompetanse og det er et mål å styrke denne i all type formidling, for et uensartet publikum og med god kunnskap om litteratur og kilder(2). Det er et mål å utvikle kompetansen på formidling og veiledning for lesing, dannelse og kritisk tenkning(1). Med et samlet og mangfoldig kompetanseløft for folkebibliotekene, vil bibliotekene og ansatte være med på å oppnå målene om å styrke den generelle lesekompetansen i befolkningen og å øke utlånet av fysisk og digitalt materiale i folkebibliotekene. Det er et mål å møte innbyggerne der de er.

Beskrivelse

Fylkesbibliotekene har som regional utviklingsaktør sørget for kurs og kompetanseutvikling innenfor formidling, men vil gjennom dette prosjektet gjør et nytt løft, basert på det vi allerede kan. Viken fylkesbibliotek er prosjektkoordinator, alle deltakende fylkesbibliotek eier prosjektet og står ansvarlige for gjennomføring. For å favne bredt nok i et flerårig løp for både uformell og formell kompetanseutvikling, tar prosjektet utgangpunkt i følgende tre innfallsvinkler:
– Kulturell bevissthet, kommunikativ kompetanse og litterær kompetanse(2).
– Kulturell bevissthet handler om rolleforståelse, litteratursosiologi og litteraturpolitikk.
– Kommunikativ evne/kompetanse handler om at bibliotekansatte må kunne formidle litteratur, tekster, informasjon og kunnskap godt, både muntlig, skriftlig, fysisk og digitalt.
Litterær kompetanse er her kompetanse om det vi skal formidle, litteratur, innhold fra fag- og folkebibliotek og kritisk tenkning. Herunder har vi Sjangerskolen, Bookbites, Allbok, Nettbiblioteket, bokgilder, men og kunnskapskilder som Idunn, DOAJ og Helsebiblioteket. Hvilke kilder, verktøy og metoder bibliotekansatte har tilgang til og hvordan de benytter seg av disse, vil tydeliggjøre og profesjonalisere bibliotekar og -rollen(3). Kartlegging av digital formidling i folkebibliotekene, foretatt av Viken fylkesbibliotek, viser at mange peker på behov for selvtillit og erfaring, i tillegg til økt kompetanse på digital formidling. Metodikken tar utgangspunkt i:
– Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling(4).
– Det skal satses på å styrke bibliotekenes arbeid med å formidle det store mangfoldet i bibliotekenes samlinger(1).
Det ligger som et premiss at kompetanseutvikling skjer ved å prøve og gjøre. Prosjektet gir oss mulighet til å «leke» oss fram til formidling som aldri er gjort før, og en mobilisering der alle prøver og øver over hele landet med samme mål. Dette kan foregå regionalt, enten digitalt eller ved at deltakerne møtes. Fylkesbibliotekene skal være navet i kompetanseutviklinga, men det er også et mål at bibliotekene i hele landet deltar i utvikling og gjennomføring. Det vil skje i samarbeid med relevante parter som NB, universitet/høgskoler, Leser søker bok og vitensentre, samt nye samarbeidspartnere som kommer til i løpet av prosjektet.
Læringsløp: Kartlegging av allerede eksisterende kurs og kompetanseheving som kan brukes og utvikles nasjonalt. Vi vil spørre om hva som er gjort før og hva behovene er. Plattform for et nasjonal kompetanseløft skjer ved å forankre og skape eierskap. Fylkesbibliotekene utarbeider felles presentasjoner hvor prosjektet og tiltakene gjennomgås i alle fylker. Allerede eksisterende læringsressurser brukes i form av pakker eller moduler, med utgangspunkt i for eksempel 23 ting om å formidle på nett, Digitalt påfyll, Folkebibliotek som kunnskapsaktør, Lesersørvis, Sjangerskolen, iKomp. Utvikling av kurs som defineres ut fra spesifikke målgrupper, spesifikt innhold som skal formidles, metodikk og hvor formidlingen foregår. Disse kursene skal sees i sammenheng med tiltak som får midler i A. Alle folkebibliotek. Sammen med OsloMet vil vi etter to år vurdere et videre kunnskapsbasert nasjonalt samarbeid og følgeforskning på uformell læring, med utgangspunkt i tiltak i den første toårige prosjektperioden. Prosjektet vil videreføres med ny 2-årig søknad. OsloMet har tidligere tilbudt studiet «Barn, medier og bibliotek». Studiet gir 15 studiepoeng. I samarbeid med utdanningsinstitusjonen skal det tilbys ett eller flere tilsvarende studier i formidling for bibliotekansatte. Høgskolen i Innlandet tilbyr studiet «Pedagogikk for bibliotekarer», som gir 15 studiepoeng. I dag er Opptakskrav bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsfag, eller tilsvarende. I samarbeid med Høgskolen i Innlandet, bør det jobbes for at studiet endrer opptakskrav, slik at bibliotekansatte med andre relevante utdanninger, kan søke om opptak.
Tiltak: 23 ting om å formidle på nett danner grunnlaget for utvikling av ulike pakker og moduler. Se Vedl 1 for oversikt over tema og ting i kurset. Kurs kan settes sammen av temabolker, på tvers og/eller med utgangspunkt i Vedl 2 Folk, bibliotekarer og steder. Dette kan kobles opp mot allerede eksisterende kurs, se Vedl 3 for oversikt over gode eksempler og erfaringer som kan brukes. Kurs lages ut fra spesifikke målgrupper, innhold som skal formidles, metodikk og hvor formidlingen foregår, se Vedl 2. Kompetansebehov danner, sammen med modellen for folk, bibliotekansatte og steder, grunnlag for utvikling av spesialiserte kurs. Kostnader til det uformelle løpet vil være innkjøp av tjenester, reiseutgifter, møte- og kursgjennomføring, teknisk utvikling og lignende. Studie i formidling for bibliotekansatte utvikles av OsloMet, gjennomføres for 40 studenter i 2022 og med et nytt kull i 2024. Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer gjennomføres av 40 studenter i 2023.