Sommerles – fra leselyst til kompetanse?

Søknad

Rapporter

Lenker

Andre filressurser

Mål

Overordnet mål:
Videreutvikle Sommerles gjennom et systematisk forskningsarbeid, ny kunnskap og nye samarbeidspartnere

Resultatmål:
– Dokumentere effekten av Sommerles – hvilke slutninger kan vi trekke av arbeidet så langt?
– Avdekke og definere mulige synergieffekter mellom bibliotek og skole – kan bedre samarbeid øke deltakelsen og effekten av Sommerles? Kan et styrket samarbeid styrke folkebibliotekets rolle som læringsarena, formidlingsinstitusjon og samfunnsressurs?
– Legge grunnlaget for en utviklingsstrategi for Sommerles
– Øke deltakelsen i Sommerles

Beskrivelse

Bakgrunn
Sommerles startet som en felles lesekampanje for Vestfold i 2012, som en del av Vestfoldbibliotekenes merkevareprosjekt. De to første årene var Sommerles en tradisjonell, papirbasert lesekampanje, men i 2014 utviklet vi i tett samarbeid med firmaet Snuti Norges første digitale sommerleskampanje. I 2015 åpnet vi for deltakelse fra nabofylkene, og derfra har Sommerles gradvis vokst. Slik deltok omtrent 60 kommuner på Sommerles 2015, i 2016 ca. 200 kommuner, mens vi toppet alt i 2017 med 380 kommuner og nesten 60 000 deltakende barn. Våren 2017 søkte vi om, og mottok, støtte fra Nasjonalbiblioteket for å profesjonalisere og løfte Sommerles til en nasjonal kampanje. Prosjektet som løper til september 2018 har som mål å profesjonalisere alt fra kontrakter, samarbeidsavtaler mellom fylkene, informasjon og støttefunksjoner for Sommerles, og ikke minst få i gang reelle samarbeid med andre organisasjoner som jobber for å øke lesegleden og lesekompetansen hos barn. Ila desember måned 2017 signerte Vestfold Fylkesbibliotek samarbeidskontrakter vedrørende Sommerles med samtlige fylker i landet, og Sommerles er dermed blitt en nasjonal kampanje. Arbeidet med en informativ nettside om Sommerles (for deltakende bibliotek, men også andre som ønsker å lære hva Sommerles er) er under arbeid, og skal etter planen lanseres 1.juni.

Videreutvikling av Sommerles
Under arbeidet med å rydde i strukturer og med å profesjonalisere Sommerles, har vi blitt møtt med spørsmål om vi kan påvise noen effekt av Sommerles. Vi og andre bibliotekansatte som jobber med Sommerles har gjennom årenes løp fått mange positive kommentarer fra både foreldre og lærere, som roser Sommerles for den betydningen kampanjen har for utviklingen av barns lesekompetanse. Vi vet at Sommerles har en stor effekt, særlig for barn som nettopp har knekt lesekoden og oppmuntres til å lese gjennom en lang sommerferie. Men nå som Sommerles er en nasjonal kampanje, trenger vi å samarbeide med forskere som kan hjelpe oss med å undersøke effekten av barns lesing skoleferien med profesjonelle øyne.

Forskning fra andre land det er naturlig å sammenligne seg med, som f.eks USA og Storbritannia, dokumenterer at elever taper lesekompetanse over sommeren. USA har lengst tradisjon for dette forskningsfeltet, og alt i 1978 slo Barbara Heyns’ toårige studie av 3000 sjette og syvendeklassinger i Atlanta fast at barn som leste mer enn seks bøker i løpet av sommeren bedrer lesekompetansen sin, mens barn som leste mindre enn seks bøker i ferien tapte lesekompetanse tilsvarende opptil et helt klassetrinn (Heyns 1978). Cooper et.al. (2003) rapporterte følgende fra 39 studier i USA: ”children’s tests scores were at least one month lower when they returned to school in fall than scores were when students left in spring.” I følge Cooper et al. er tapet størst for svake elever. Lignende studier viser lignende resultat i Storbritannia (Shinwell & Defeyter’s 2017) og i Tyskland (Meyer et al. 2015). Så langt vi kjenner til, er ingen lignende studier gjennomført i Norge.

For å unngå kunnskaps- og kompetansetap, slår både Cooper (2003) og Shinwell & Defeyter (2017:6) at undervisning også om sommeren er løsningen. Siden det i Norge ikke er tradisjon for sommerskole, er det interessant å undersøke om en frivillig lesekampanje som Sommerles kan ha en lignende effekt. Forskning av Fiore & Roman (2010) i viser at bibliotekinitierte leselampanjer har en effekt. De gjennomførte en treårig studie av 219 tredjeklassinger fra 11 skoler i åtte nordamerikanske stater, der kriteriet for deltagelse var at skolene forpliktet seg til å arbeide sammen med et lokalt offentlig bibliotek som tilbød et sommerleseprogram i minst seks uker om sommeren. Fiore et al. fant at tredjeklassingene som deltok på et sommerleseprogram i regi av det lokale biblioteket scoret høyere på lesetester i starten av fjerdeklasse, og tapte ikke lesekompetanse over sommeren sammenlignet med elever som ikke deltok. Vår hypotese er at Sommerles har en lignende effekt, og for å undersøke og dokumentere dette, søker vi midler fra Forskningsrådets MobPro program til en pilotstudie på Sunnmøre (mars-mai 2018), der vi ønsker å samle anonymisert informasjon om deltagelse i Sommerles og antal bøker lest sommeren 2017 samt data fra lesetester før og etter sommerferien.

Data fra MobPro-studien vil danne bakgrunn for undersøkelsen vi nå søker Nasjonalbiblioteket om midler til, der vi ønsker å undersøke om det finnes faktorer som styrker eller svekker den antatte effekten av Sommerles som lesekampanje. Dette kan være faktorer som i hvilken grad skolene fokuserer på og tilrettelegger for deltakelse i Sommerles, i hvilken grad samarbeid mellom skole og bibliotek øker deltagelsen, og om faktorer ved Sommerles (fokus på gamification, typer premier, annonsering etc.) kan utvikles for å øke interessen for og deltakelsen i programmet. Vi ønsker også å se på om Sommerles kan være grunnlag og tema for et styrket samarbeid mellom folkebibliotek og skole, der folkebiblioteket sin funksjon som formidlings -og læringsinstitusjon kan styrkes. En forskningsbasert utvikling av Sommerles kan i så henseende bidra til å styrke folkebibliotekenes rolle som samfunnsressurs. Dette er også anbefalingen fra Fiore og Roman (2010: 4):
«Since one of the primary reasons for offering summer reading programs is to benefit children’s education, and therefore communities as a whole, library staffers need to team up with teachers ans school librarians to identify nonreaders and under-performing students, reach out to them and draw them into the library. These partnerships will get easier once the education community understands that public libraries can play a significant role in closing the achievement gap by helping children maintain and gain reading skills.»

Vi søker derfor utviklingsmidler for å i samarbeid med Møreforsking Molde og Høgskulen i Volda undersøke effekten av Sommerles, og for å undersøke om et samarbeid mellom skoler og lokale folkebibliotek vil øke effekten av Sommerles. Forskningsmateriellet vil bestå av data som barna selv legger inn når de registrerer seg i Sommerles, en spørreundersøkelse til foresatte av deltakende barn mot slutten av kampanjeperioden 2018, samt en spørreundersøkelse til henholdsvis bibliotekarer og lærere ila september. Datamaterialet i denne studien vil være vesentlig større enn Fiore et al., i og med at vi vil stille spørsmål til alle deltakere i Sommerles og oppfordre også foresatte til å svare på sluttevalueringen. I 2017 svarte1808 foresatte på sluttevalueringen, og nesten 60 000 barn deltok på Sommerles. I 2018 vil deltakertallet bli vesentlig høyere da samtlige fylker nå blir med i Sommerles.

Resultatene fra prosjektet presenteres og formidles i en rapport til Nasjonalbiblioteket, en akademisk artikkel og i en powerpoint som lett kan deles og tas i bruk av bibliotek og skoler etter prosjektslutt. Sommerles er og skal være et nasjonalt fellesprosjekt og videreutviklingen skal komme alle deltakende kommuner tilgode – nåværende og fremtidige.

Kilder:
Cooper H.(2003) Summer Learning Loss: The Problem and some Solutions. ERIC digest https://www.ericdigests.org/2003-5/summer.htm
Fiore, C. & Roman S. (2010) Proof Positive School Library Journal; New York Vol 56, Iss 11. (Nov 2010)
Heyns B. (1978) Summer Learning and the effects of Schooling. New York: Academic Press
Meyer F, Meissel K &McNaughton S. (2015) Patterns of literacy learning in German primary schools over the summer and the influence og home library practices. J Res Read 40: 1-20.
Shinwell J. & Defeyter A. (2017) Frontiers in Public Health, www.frontiers.org.