Et løft for spill i bibliotek

Søknad

Mål

Gamebrarians-prosjektets hovedmål er å få videreutviklet bibliotek som en spillarena. Prosjektet vil oppnå dette gjennom en tredelt satsing. Vi skal:

1. Utvikle tre modellbibliotek for spill i Bergen, Oslo, og Drammen.
2. Kartlegge innkjøp og lisenser av spill, både digitalt og fysisk.
3. Organisere en todagers nasjonal konferanse om spill i bibliotek i 2015 og 2016.

Beskrivelse

Bakgrunn

Det er over seks år siden Stortingsmelding nr. 14 kom. Denne slo fast at spill er kultur på lik linje med litteratur, men bibliotekene har ikke vært seg sitt lovpålagte formidlingsansvar bevisst. Den nye formålsparagrafen i bibliotekloven fra 2013 legger attpåtil større vekt på et formidlingsansvar hos folkebibliotekene. Det er på tide at norske bibliotek tar denne delen av kulturen på alvor, og setter i gang med tilbud og formidling. Men, det er behov for noen bibliotek som drar lasset.

Hva er egentlig positivt med spill? Spill er kultur, slik stortingsmeldingen har slått fast. Spill kan også være kunst, utvikle dine lederegenskaper, trene deg i problemløsing, å ta kjappe avgjørelser og i konsekvenstenkning. Spill er ofte svært sosialt. Spill kan være konkurransebasert, eller helt uten poengmålinger. Her finner du hele spekteret. Bevegelsesstyrte spill har positiv effekt for personer med demens. Spill er så uendelig mye mer enn de spillene vi ser på hylla i en spillbutikk. Spill passer for alle aldersgrupper, og derfor ønsker vi også å nå barn, ungdom, familier, voksne og eldre.

Helt siden ABM overførte ansvaret for Nordisk spilldag til Nordisk ministerråd i 2010, har det ikke vært noen form for nasjonal utvikling innen dette feltet. Kompetanseutviklingen i norske bibliotek har vært deretter. Utfordringene siden den gang har bare blitt større, dels på grunn av digitaliseringen. Ressurssiden om spill i bibliotek på Facebook, Gamebrarians Norge, har vært det mest aktive miljøet rundt spill i bibliotek. Det sier seg selv at én Facebookside ikke kan løse alle disse utfordringene, men vi tar utgangspunkt i dette nettverket når vi skal i gang med dette prosjektet.

Det har blitt etablert et spilltilbud i mange norske bibliotek, deriblant hos Popkult i Drammen, i Bergen og Oslo. Hos de to sistnevnte har det blitt opprettet egne spillgrupper. Men disse har stort sett jobbet for seg selv, og gjerne med begrensede ressurser. Det er behov for et helhetlig fokus på samlingsutvikling, den fysiske utformingen, formidling og arrangementer.

På grunn av denne manglende nasjonale og lokale satsingen, har vi slått oss sammen om å søke midler for å få til et løft for utviklingen av bibliotek som spillarena. Å øke kompetansen, få avklart rettigheter og lage gode tekniske løsninger, er en forutsetning for å kunne drive med god spillformidling. Derfor satser vi på å få opprettet tre modellbibliotek for spill som kan tjene som et forbilde for resten av bibliotek-Norge, samtidig som vi vil kartlegge avtaler og lisenser og eventuelt inngå nye på vegne av bibliotek-Norge. For å få fart på kompetansehevingen, ønsker vi å organisere en spillkonferanse.

Organisering

Styringsgruppe: Monica Nyhus, Kristin Danielsen, Leikny Haga Indergaard
Prosjektledelse: Drammen bibliotek v/Joep Aarts
Prosjektgruppe: Joep Aarts, Marte Storbråten Ytterbøe, Per Vold
Referansegruppe: Trude Westby (Westerdals), Jan-Egil Holter-Wilhelmsen (Horten), Jørund Høie Skaug (IKT), Maren Agdestein (Spillpikene), Faltin Karlsen (Westerdals), spillgruppene v/ Deichmanske og BOB, Lena Hillestad (Seniorgamer).

Gjennomføring

1. Modellbibliotek for spill

For å få utviklet bibliotek som en spillarena, er det avgjørende å få satt av ressurser til det. Frem til nå har det kun vært dugnadsbaserte og spredte forsøk på å få utviklet feltet, særlig gjennom Facebook-gruppa Gamebrarians Norge. Det trengs en mer målrettet plan for å få til et løft på dette området. Vi vil opprette en 40 % prosjektlederstilling som, med hjelp av en prosjektgruppe på to ressurspersoner i 20 %, kan skape tre modellbibliotek for spill: i Drammen, Oslo, og Bergen.

Modellbibliotekene skal:

• Ha en fysisk utforming som er tilpasset spill i bibliotek, og som kan tjene som inspirasjon eller mal for andre bibliotek.
• Finne gode tekniske løsninger for å få til en smidig implementering av spill i det enkelte bibliotek. Her bør det samarbeides med de store aktørene som Sony, Microsoft og Nintendo.
• Bygge et nettverk av norske og internasjonale spillaktører, så langt det lar seg gjøre. Vi har allerede initiert samarbeid med en del aktører, deriblant Spillmakerlauget og NFI. Et tett samarbeid med NFI om innkjøpsordningen og de tekniske utfordringene knyttet til denne, vil naturlig falle innunder prosjektet.
• Heve kompetansenivået på formidling av spill. Slik som situasjonen er i dag, formidler vi kun spillverdens Jo Nesbø. Siden mange bibliotek har begrensede ressurser, er det nødvendig å få utviklet verktøy til spillformidling som er lett å implementere. Dette vil gi gode muligheter til å fremme mindre, særlig norske, spillproduksjoner.
• Utvikle gode arrangementer. Et delmål er å få lagd ferdige arrangementspakker som kan brukes av bibliotek som ikke har ressurser eller kompetanse til å lage disse selv.

Prosjektgruppa ønsker å sette i gang med en studiereise til USA, etterfulgt av en kickoff med referansegruppen, der representanter fra forsknings-, biblioteks- og spillproduksjonsmiljøet vil være til stede. Her vil vi få svar på hva et modellbibliotek for spill skal være, og prøve å få kartlagt hvilke aktører det er hensiktsmessig å inkludere i prosessen.

I løpet av våren 2015 vil den fysiske utformingen og innholdet i modellbibliotekene planlegges, med et mål om å stå ferdig høsten 2015. Men modellbibliotekene skal ikke kun være velegnede fysiske arenaer for spill; de skal også fylles med arrangementer og tilrettelegge for en kvalitativ spillformidling. Våren 2016 skal arrangementspakkene rulles ut, og gode formidlingsopplegg settes ut i live.

Avgjørende for prosjektets suksess, er om vi får overført erfaringene vi gjør oss underveis. Dokumentasjon av alt som bygges opp under prosjektet skal ut til bibliotek-Norge fortløpende, slik at alle bibliotek vil få innblikk i hvordan vi jobber med bibliotek som spillarena, og hvilke argumenter som ligger til grunn for valgene som blir tatt underveis. Arrangementspakkene og formidlingsoppleggene skal løpende dokumenteres, evalueres og forbedres.

2. Kartlegging av innkjøp og lisenser

En forutsetning for å kunne tilby og formidle spill, er at regelverket er tydelig og avtaler om rettigheter er på plass. Per dags dato er det kun Biblioteksentralen som har gjort avtaler med spillprodusenter om spill i bibliotek, og disse er begrenset til fysiske spill. De siste årene har det kommet mange spill til nedlasting, i tillegg til app-baserte spill og streamingtjenester. Dette gjelder for eksempel så å si alle norskproduserte spill. For disse spillene foreligger det ingen avtaler.

Vi ønsker derfor å kartlegge avtaler og lisenser både lokalt og nasjonalt. Både hvilke avtaler som ligger til grunn for dagens spilltilbud, og hvilke avtaler og lisenser det er behov for. Her er det viktig å påpeke at dersom bibliotekene kommer i gang med nye forhandlinger, er det viktig å ha et nasjonalt perspektiv, slik at flest mulig bibliotek kan dra nytte av dette.

3. Fysiske møteplasser for kunnskapsdeling om spill i bibliotek

Deichmanske bibliotek har organisert Med piksler på hyllene-seminarer to år på rad, som har hatt spillformidling på agendaen. Drammen bibliotek organiserte en fagdag for bibliotekarer som jobber med spill våren 2014, en dag med fokus på erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Vi ønsker å kombinere disse to, etter modell fra Spillintro/Game On-dagene i Danmark, til et todagers seminar. En dag med fokus på spilltrender og -formidling, og muligheter for å prøve ny teknologi. På den andre dagen vil vi fokusere på vitendeling og nettverking. Det vil være naturlig å invitere bransjen inn for å gi bibliotekene gode nettverksmuligheter, og for å vise spillbransjen at bibliotek kan fungere som en formidlingsarena og et utstillingsvindu. Vi ønsker å gjøre spillseminaret til en årlig begivenhet, med de to første innenfor prosjektets tidsramme.

Videreføring
Det er avgjørende for dette prosjektet at det igjangsatte utviklingsarbeidet videreføres etter endt prosjektperiode. Ansvaret for konferansen kan rullere. At ett bibliotek holder i det ene året, et annet bibliotek neste osv. Slik får man spredd ansvaret, og øker bevisstgjøringen på det enkelte bibliotek. Kartlegging av avtaler og lisenser må følges opp, gjerne på nasjonalt nivå. I tillegg ønsker vi å søke om et oppfølgingsprosjekt, som kan eksportere modellbibliotekenes konsept til andre bibliotek i Norge.