Felles drift av digitale innholdstjenester

Type:Utviklingsmidler
Prosjekteier:Vestfold og Telemark fylkesbibliotek
Prosjektkategori:Forprosjekt
Samlet støtte:950 000
Antall tildelingsår:1-årig
Status:Avsluttet
Tidsperiode:2021, 2022

Søknad

Rapporter

Lenker

Andre filressurser

Tilleggsinformasjon

  • Videreføres i prosjektet "Digin fra teori til praksis".

    Publisert: 11. juli 2022

Mål

Prosjektet tar sikte på å lage en modell for felles anskaffelse og drift av digitale innholdstjenester, samt markedsføring, statistikk-håndtering, kursing av ansatte og teknisk utvikling knyttet til sluttbrukerens opplevelse av innholdstjenesten. Dette mener vi vil kunne bidra til et likere digitalt bibliotektilbud i landet, samt profesjonalisere anskaffelsen og styrke forbrukermakten til bibliotekene.

Prosjektet vil dekke innholdstjenester som ikke allerede dekkes av Nasjonalbiblioteket.

Beskrivelse

De neste fem årene vil det skje mye med mediesamlingene i norske folkebibliotek. Flere har allerede begynt å kutte ut innhold på CD/DVD og innhold som musikk, språkkurs, lydbøker og film vil slutte å eksistere i fysisk form i bibliotekene. Trykte fagbøker er også under press og da spesielt for de fagområdene hvor utviklingen går raskt.

Dersom folkebibliotekene fortsatt skal holde seg relevante for en større del av befolkningen, tenker vi at en ny driftsform må etableres. Inspirasjonen for denne driftsformen er hentet fra Danskenes Digitale Bibliotek (DDB) som nylig ble endret til Det Digitale Folkebibliotek. Denne nye driftsformen skal være basert på en pakkeløsning av innholdstjenester som bibliotekene enten velger å delta i eller ikke. Kostnaden er en gitt sum per innbygger for kommunen.

Som hos Det Digitale Folkebibliotek vil et samarbeid om anskaffelse og drift fylkene imellom kunne bidra til å optimalisere bibliotekenes digitale ressurser lokalt, samt løse og utvikle større digitale oppgaver nasjonalt. Summen går derfor ikke utelukkende til innkjøp av innholdstjenester, men sikrer også en grunnleggende markedsføring, kursing av ansatte og teknisk utvikling.

Et slikt samarbeid mener vi vil gi flere fordeler som større forbrukermakt, et likere bibliotektilbud nasjonalt og bedre ressursutnyttelse, for å nevne noe.

I Granavollplattformen fra 2019 heter det at regjeringen blant annet vil satse på folkebibliotekene gjennom å styrke arbeidet med nye modeller for drift av bibliotek. Det er viktig at modellen, som dette prosjektet til slutt vil anbefale, bidrar til en rask merkbar effekt for folkebibliotekene.

Ved å utarbeide en slik driftsmodell som kan favne alle landets folke- og fylkesbibliotek mener vi prosjektet svarer godt på en rekke tiltak i den nåværende nasjonale bibliotekstrategien. Vi vil spesielt peke på «Nye måter å samarbeide på» og «Eksperimenter med ulike modeller for drift og samarbeid om bibliotek og bibliotektjenester med særlig vekt på nye fylker og sammenslåtte kommuner».

Hva slags driftsform som blir foreslått etter prosjektperioden gjenstår å se, men det er mulig å se for seg flere alternativer for drift:

-Den blir lagt til en eksisterende virksomhet

-Den blir organisert som et arbeidsfellesskap

-Det opprettes en ny virksomhet som registreres som en selvstendig enhet i foretaksregisteret

-Annet?

Uansett hvilken driftsform som til slutt blir foreslått, vil den være basert på en omfattende innhenting av data som kan betegne dagens spredte drift- og anskaffelsessystem fra landets folke- og fylkesbibliotek. Forslaget vil kunne begrense utviklingen av et ulikt tilbud av digitale innholdstjenester, samt bidra til å ivareta bibliotekene som en lik grunnstamme i demokratiet.

Utover en felles modell for drift og anskaffelse av digitale innholdstjenester vil prosjektet naturlig berøre elementer som:

-Markedsføring (Bidra til at innholdstjenestene ikke forblir skjulte tjenester)

-Teknisk utvikling (Senke tersklene for at tjenestene blir tatt i bruk og at overgangen dem imellom blir så enkel for sluttbrukeren som mulig)

-Statistikk (Et viktig styringsverktøy som må ligge til grunn for beslutningsprosessen ved driften, kan denne samkjøres eller hentes ut automatisk for umiddelbar presentasjon til alle?)

-Utvelgelsen (Hvilke former for digitale innholdstjenester skal modellen omfatte, og hvordan skal utvelgelsen foregå?)

Prosjektet vil ta kontakt med CRIStin, samt Det Digitale Folkebibliotek for kompetanseoverføring og læring. Vi er også i en prosess med å se på om KS kan være interessert i å delta i prosjektet.

Prosjektet har en naturlig plass inn i det fremtidige biblioteklandskapet, sett i sammenheng med Forprosjektet fra Storbybibliotekene og Rogaland fylkesbibliotek – «Felles digital inngang», samt prosjektet «Formidlingskompetanse i folkebibliotek» som også er støttet av samtlige fylkesbibliotek.

Et utvalg av folkebibliotek vil bli bedt om å sitte i en referansegruppe. Det vil også vurderes om en egen referansegruppe for leverandører bør opprettes, Norgesfilm har vist interesser for å være representert inn i en evt. leverandørgruppe.

Ved prosjektet slutt er planen at driften av modellen som foreslås skal være selvfinansierende gjennom innskudd fra deltagende folke- og fylkesbibliotek.