Lesarhistoria – ny veg til lesaren – forprosjekt

Søknad

Rapporter

Mål

Prosjektet «Lesarhistoria – ny veg til lesaren» tek utgangspunkt i omgrepet lesarhistorie, som kan definerast slik:

«Begrepet leserhistorie brukes for å karakterisere mer enn en lesers kodekompetanse, leseflyt, leseforståelse og forståelsesevne. I en leserhistorie inngår også leserens lesererfaring på godt og vondt og metaperspektivet leseren har på egen lesing og leseutvikling. I leserhistorien kartlegges for eksempel holdninger til lesing, lesemodeller eleven har i nære relasjoner, og mulige temaer og sjangrer leseren kan motiveres av. Medievaner og elevens forhold til digitale tekster og sosiale medier kartlegges, i tillegg til elevens bruk av skole- og folkebibliotek» (Kverndokken, 2013: 156).

Prosjektet har som utgangspunkt at ulike barn treng ulike tekstar. Vi ser til dømes at det ofte er skilnad på kva slags tekstar gutar og jenter vel, og vi veit at sterke og svake lesarar treng utfordringar på kvar sine nivå. Folke- og skulebiblioteka skal leggje til rette for tekstmangfald og drive aktiv formidling, og skulen er etter læreplanane pålagt å undervise i mange forskjellige typar tekstar. Forsking tyder på at tilgang til ein variert tekstbase kan heve lesekompetansen i ei gruppe (Bråten, 2007). Vi ser dessutan at fritidslesing har mykje å seie for oppøving av leseferdigheiter og leseforståing (Roe, 2013).

I prosjektet ynskjer vi å finne ut meir om korleis nye formidlingsmetodar kan utviklast med utgangspunkt i barns og unges lesarhistorier. Vi vil auke kunnskapen om korleis vi kan skreddarsy formidlinga til den einskilde, gjerne i mindre lesegrupper eller lesesirklar. Vi trur at folkebiblioteka, skulane og barnehagane treng å samarbeide om litteraturformidlinga, og at det nødvendig å evaluere formidlinga meir systematisk. Ein viktig del av prosjektet vil difor vere å engasjere ein ekstern rettleiar, ein forskar, som skal gi råd i planlegging og gjennomføring, og som skal hjelpe oss med å formidle resultata frå prosjektet. Forprosjektet vil dreie seg om å etablere samarbeid mellom aktuelle partnarar, kartleggje behov, bestemme metode for gjennomføring og evaluering av hovudprosjektet i samråd med ekstern rettleiar/forskar og å lage prosjektplan for hovudprosjektet.

Litteratur:
Bråten, I. red. (2007). Leseforståelse : Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Cappelen
Kverndokken, K. (2013). Gutter og lesing. Fagbokforlaget
Roe, A. (2013). Motivasjon og engasjement er avgjørende for god leseforståelse. Fremmedspråksenteret. Hentet fra: http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/laringsressurser/leseveiledning-i-engelsk/choice-of-texts/motivation-and-engagement&PHPSESSID=7po0ht4qo4l0891dtap4bqv3e6, 30.09.2013

Beskrivelse

Vår hypotese er at det ligg eit unytta potensial i den formidlinga som skjer på biblioteket og i skulen. Litteraturformidlinga rettar seg både mot klassar, grupper og individ, og vi har inntrykk av at mykje av formidlinga treffer godt, men at ho i for liten grad vert systematisk evaluert og vidareutvikla. I dette prosjektet ynskjer vi å auke kompetansen på den individretta formidlinga i bibliotek, skule og barnehage.

Dei siste åra har det vore gjennomført mange gode leseaksjoner i folkebiblioteka og i grunnskulen. Ofte har fokuset vore på breidde, mengde og lesefart. Vi ynskjer å gå meir i djupna for å treffe betre med formidlinga, og for dermed å auke leseglede, leselyst og leseforståing.

Prosjektet vil vere eit samarbeid mellom fylkesbiblioteket, folkebibliotek, skular og barnehagar. Folkebiblioteka går inn med sin kunnskap om ulike typar trykte og digitale tekstar til barn og unge, skulane og barnehagane med sin kunnskap om leseopplæring og den einskilde elev. Vi vil knytte til oss 3-5 kommunar, der både folkebiblioteket, ein skule og/eller ein barnehage er representerte.

Leseløftet og leselyststrategien:

Leseløftet har gitt oss idear og kunnskap om metodar som vi ønskjer å bygge vidare på. Dette gjeld spesielt tanken på at biblioteka skal utvikle gode samarbeidsrelasjoner og nye former for lesetiltak og formidling. Vi vil rette dette mot barn og unge som er ei viktig målgruppe for Leselyststrategien til Kulturdepartementet. Leselyststrategien skal bidra til at alle har et litteraturtilbod, uavhengig av kor godt dei les. Vi vil jobbe for rett bok til rett lesar ved å gjere bibliotekarar og lærarar meir kompetente i å avdekke barnas eigne lesarhistorier, til dømes gjennom tekstsamtale i lesegruppe eller lesesirkel. Formidlinga kan så skreddarsyast med utgangspunkt i den einskilde deltakar si lesarhistorie.

Samarbeidspartnarar/deltakarar:

Bibliotekarar og lærarar frå folkebibliotek, skular og barnehagar i 3-5 utvalde kommunar
Forskar frå høgskule/universitetet/forskingssenter
Ressurspersonar frå aktuelle nasjonale sentra

Dei samarbeidande institusjonane har ulike styrkar og behov som må avdekkast nærmare gjennom ein behovsanalyse og samtalar med dei involverte. Gjennom prosjektet vil vi nå fleire barn og unge – også dei som har utfordringar når det gjeld lesing. Barn og unge frå heimar med svak språkleg stimulering har gjerne andre lesarhistorier enn dei som kjem frå heimar med god tilgang på litteratur. Dette krev ei differensiert tilnærming når det gjeld litteraturformidlinga. I prosjektet vil det vere viktig å etablere ein språkleg kontekst som også lesesvake barn og unge er komfortable med. Folkebiblioteka skal i samarbeid med skulane og barnehagane skape språkrike og stimulerande miljø. Det same teoretiske grunnlaget vil danne basis for arbeidet i alle delar av prosjektet, men ei viktig oppgåve i forprosjektet vil vere å kartleggje behov og tilpasse formidlingsmetoden til den einskilde deltakarinstitusjon.

Sogn og Fjordane fylkesbibliotek prioriterer formidling av språk og litteratur høgt. Prosjektet vil verte forankra i Strategisk plan for bibliotekutvikling i Sogn og Fjordane gjennom strategi 1.3 «Utvikle gode skulebibliotek til å vere reiskap for læring og undervisning» og strategi 3.3 «Styrkje formidlinga av nynorsk litteratur». Fylkesbiblioteket har ved Siri Ingvaldsen (tidlegare fagleg leiar i Program for skulebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder) kompetanse på pedagogisk bruk av bibliotek, samarbeid mellom folkebibliotek og skule og utviklingsprosjekt. Prosjektleiar Bente Elisabeth Lund har bachelorgrad i litteraturvitskap, god kunnskap om barne- og ungdomslitteratur og lesestrategiar og lang erfaring med formidling til barn og unge.

Våren 2014 vil fylkesbiblioteket arbeide med Uprisen som er ungdommens eigen kåring av årets beste ungdomsbok. Det er Foreningen !les som står bak prisen, og vårt fylke har fått med en 9. klasse som ein av sju juryklassar. Lærar, bibliotekar og formidlar/kritikar vil trene klassen i å vurdere litteratur. Dette arbeidet vil gi oss verdifull erfaring og høve til å prøve ut litterære samtaler med ungdom.

Formidling er eitt av satsingsområda i prosjektet «Saman for framtida» som fylkesbiblioteket har fått støtte til frå Nasjonalbiblioteket. I dette prosjektet har det kome fram at fleire bibliotek ynskjer seg meir kunnskap om formidling, også om individretta formidling, til dømes lesesirkel. Fylkesbiblioteket har gjennomført kurs i lesesirkel på ei felles samling i september (Bibliotekdagane 2013), og vil imøtekome behovet ytterlegare i dette prosjektet.

Biblioteka som skal være med på dette forprosjektet må satse bevisst på barne- og ungdomsarbeid. Ved at kombinasjonsbibliotek vil vere representerte får vi dessutan synleggjort dei særskilde utfordringane og moglegheitene desse biblioteka har. Kombinasjonsbiblioteka står i ei særstilling ettersom dei skal målrettast mot skulen og læreplanane, jf. Opplæringslova, samstundes som dei skal tene heile befolkninga, jf. Biblioteklova. Vi har som mål at prosjektet skal avdekke ny kunnskap om formidling i kombinasjonsbibliotek.

Vi vil vidare søkje å knyte til oss skular i fylket som har vore prosjekt- og ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling. Dei kan spele ei nøkkelrolle i å informere og inspirere dei andre deltakarane i prosjektet.

Dokumentasjon/erfaringsutveksling:
Vår erfaring er at det vert gjort for lite systematisk evaluering av arbeidet med formidling og lesestimulering i folke- og skulebiblioteka. Vi ynskjer difor at dette prosjektet skal innehalde eit element av aksjonsforsking. I opplegget ligg at vi vil engasjere ein ekstern rettleiar – ein forskar – som kan undervise deltakarane, følgje prosjektet, rettleie og dokumentere. Vi vil altså forske på eige arbeid, få hjelp til å nytte vitskaplege metodar i gjennomføring og evaluering av prosjektet. På denne måten vil erfaringane i større grad kunne kome andre til gode. Prosjektet vil få auka overføringsverdi til andre bibliotek, skular og barnehagar.

I samband med forprosjektet vil vi dessutan etablere eit fylkesdekkande forum for skulebibliotek i grunnskulen. Erfaringane frå prosjektet skal delast i nettverket.

Hovudprosjekt: toårig

Vi ser for oss at hovudprosjektet vil gå over to år og innehalde følgjande delar:

1. Samling for rektorar, involverte lærarar/skulebibliotekarar, biblioteksjefar og barne- og ungdomsbibliotekarar. Tema: forsking om barns og unges lesing, formidling av aktuelle tekstar for barn og unge og samarbeid mellom bibliotek og skule/barnehage.
2. Arbeid med ei utvald gruppe barn og unge, i biblioteket og på skulen/i barnehagen. Utgangspunktet er den einskilde sin lesarhistorie. Formidling t.d. gjennom tekstsamtale/språkgruppe/lesegruppe/lesesirkel. Samarbeid om å finne gode tekstar og å utforske kva som fungerer for den einskilde.
3. Ny samling med erfaringsutveksling og foredrag om lesing, tekstformidling og samarbeid.
4. Vidare arbeid i gruppene.
5. Siste samling med erfaringsutveksling og foredrag.
6. Erfaringskonferanse/seminar der resultata frå prosjektet vert lagde fram.
7. Forsker utarbeider rapport/artikkel i samarbeid med fylkesbiblioteket.