Hva innebærer den utvidede strategien for bibliotekene?
Fredag den 29.september 2023 la Kultur- og likestillingsdepartementet fram en utvidet nasjonal bibliotekstrategi. Strategien skal vare ut 2025.
Hovedvekten av tiltakene skal gjennomføres av eller i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, og avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand svarer her på noen spørsmål knyttet til den utvidede strategien:
Hvorfor har vi fått en utvidet bibliotekstrategi?
– Den forrige nasjonale bibliotekstrategien gjaldt opprinnelig fra 2020 til 2023. På grunn av nedstengningen som følge av pandemien kom imidlertid ikke bibliotekene i gang med formidlingsaktivitet slik bibliotekstrategien la opp til. Allerede i 2020 ble strategiperioden forlenget ut 2024. Da vi fikk i oppdrag fra Kulturdepartementet å revidere strategien i 2023, så vi at intensjonene om aktiv formidling i strategien trengte mer tid før de kunne bli innfridd. Det beste alternativet var en utvidelse av innholdet og forlenging av strategiperioden.
Det har også vært viktig at bibliotekstrategien blir «koblet opp» mot den kommende leselyststrategien fra Kulturdepartementet , sier Tinnesand.
Hva er de største endringene i den utvidede strategien i forhold til den gamle?
-Hensikten med de nye tiltakene er å gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet. De viktigste endringene er de nye tiltakene som skal styrke arbeidet med lesestimulering og formidling i bibliotekene, samt tiltak som vil styrke arbeidet med digital infrastruktur nasjonalt.
Disse tiltakene kommer i tillegg til tiltakene som allerede var i den eksisterende «Rom for demokrati og dannelse 2020-2023». Utviklingsmidlene skal fordeles mellom disse tre hovedlinjene:
- Formidling skal videreføres og styrkes.
- Samarbeid og utvikling skal spisses mot større og færre enkeltprosjekter.
- Infrastruktur skal videreføres og styrkes.
Hva vil den utvidede strategien bety for bibliotekene?
Leselystsatsingen fører til økte midler og 5 nye millioner er øremerket lesestimulering.
-Når det gjelder midlene til lesestimulering, har blant annet fylkesbibliotekene sagt at de ønsker seg et stort «heldekkende» tiltak istedenfor mange små. Dette må vi i Nasjonalbiblioteket arbeide videre med, sammen med bibliotekene. Vi ønsker også å se dette i sammenheng med hvilke tiltak som løftes fram i Leselyststrategien som regjeringen skal legge fram på nyåret, sier Tinnesand.
Målet med satsingen på digital infrastruktur er at lånere i et folkebibliotek både skal ha tilgang til et stort og variert digitalt innhold. I tillegg skal det formidles til dem i et enkelt og brukervennlig system.
Strategien slår fast at Nasjonalbiblioteket skal gå i dialog med biblioteksektoren og komme frem til konkrete tiltak som kan bidra til å etablere en nasjonal digital infrastruktur.
-Dette vil omfatte både en formidlingsplattform med sømløs integrasjon med biblioteksystemene og en bedre tilgang til digitale innholdstjenester. På denne måten vil det frigjøres ressurser i det enkelte bibliotek, som kan og bør brukes til økt satsing på formidling og innholdsproduksjon, sier Tinnesand.
Det er også viktig å merke seg at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av bokloven om det er mulig fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk. Det legges også vekt på at Nasjonalbiblioteket skal inn i forhandlinger med Kopinor om en utvidelse av Bokhylla-avtalen.
Hvordan har arbeidet med utvidet strategi pågått?
-I desember 2022 fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag å foreslå en revidering av bibliotekstrategien. Oppdraget innebar å gå gjennom eksisterende tiltak for eventuelt å oppdatere disse, og å foreslå nye tiltak til strategien med den hensikt å gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet.
Utvidet nasjonal bibliotekstrategi er basert på forslag fra Nasjonalbiblioteket, som igjen bygger på innspill fra eksterne aktører og diskusjoner med Nasjonalbibliotekets strategiske råd.
Hva er de ulike konkrete tiltakene?
-Den utvidede strategien kan ikke leses uten den opprinnelige strategien, “Rom for demokrati og dannelse” og er en videreføring av denne. Noen tiltak er nye, noen er endret og noen fortsetter slik de er. De nye tiltakene står i den utvidede strategien, mens de eksisterende står i den gamle.
