Erfaringer fra Tromsø bibliotek
Konkrete tips med bokliste og powerpoint fra Tromsø bibliotek og byarkiv.
I Tromsø er tilbudet godt forankret over tid, særlig i skolen. Vi når ut til over halvparten av foreldremøtene på 2. trinn hvert skoleår og etterspørselen er økende. Vi fokuserer på 2. trinn fordi det er viktig at foreldre leser for barna selv om de begynner å kunne lese selv. Høytlesing gir mulighet til å fordype seg i lengre og mer komplekse tekster. Dette legger vi vekt på når vi snakker om hvorfor lese høyt. Et annet innspill til valg av 2. trinn er at på 1. trinn, særlig høst, er foreldremøtene fullpakket av praktiske opplysninger omkring skolestart.
For deltakelse på foreldremøter i skole og barnehage er det viktig å gjøre tilbudet kjent jevnlig der man når ledere og ansatte i skole og barnehage.
Leselister
I Tromsø bibliotek har vi nå valgt å legge mer fokus på de lengre, gode høytlesingsbøkene – særlig for 2. trinn. Listene vil selvsagt endres ut fra alder på barna i den aktuelle foreldregruppa. Det er også fint å ha med noe som passer å lese sammen med eldre/yngre søsken.
Bøkene settes opp i en liste som også inkluderer bilde av hver boktittel. Lista skrives ut og deles ut på møtet. Dette er viktig fordi det er en trygghet for ukjente bibliotekbrukere å holde i en fysisk liste når de tropper opp på biblioteket første gang. Du kan også inkludere QR-koder i boklistene, som gir vante bibliotekbrukere mulighet til å komme rett inn i basen og reservere bøkene de ønsker seg.
En typisk bokliste til 2. trinn fra Tromsø bibliotek.
Erfaringer fra 30 minutter Les høyt! I starten av et foreldre/personalmøte:
- Morsomt og engasjerende å høre om høytlesingens positive effekter.
- Inspirerende å bli kjent med god litteratur.
- Tause mottakere betyr ikke at man ikke når ut med budskapet fordi:
- det ofte blir venteliste på de presenterte bøkene
- foreldrene kommer til biblioteket og ber om veiledning
- biblioteket får nye lånere
Et eksempel på en presentasjon i Powerpoint fra Tromsø bibliotek (ppt)
(NB: Illustrasjonene er hentet fra Canva pluss og kan ikke deles videre om dere ikke har denne utgaven av Canva i biblioteket.)
Et møte med barnehagens personale
Et møte med de ansatte i barnehagen bør planlegges i dialog med styrer. Det kan være greit å vite på forhånd hva som forventes fra barnehagen:
- Skal dere snakke om hva som gjøres i barnehagen av lesing i dag?
- Vil de ha tips til nye, gode høytlesningsbøker?
- Er møtet et ledd i en utviklingsprosess hvor barnehagen skal innføre andre tiltak og være i videre dialog med biblioteket?
Uansett innfallsvinkel så kan malen fra foreldremøtene brukes også for personalet i barnehagen. Men legg gjerne inn mer tid til samtale og diskusjon underveis. Gå inn i møtet med en klar tanke om hva biblioteket kan tilby, også selv om dette ikke er et uttalt mål på forhånd. Det er utrolig hva en samtale om bøker og lesing kan avstedkomme av inspirasjon og lyst til å ta tak i høytlesingen i barnehagen.
Husk å ha med et knippe forslag til nye , gode bøker også til disse møtene. Her kan det være større fokus på å lese høyt i grupper , mer enn individuell høytlesing.
Ha også med bøker til videre lesing for personalet. To gode eksempler er Ingvild K. Alfheim/ Cecilie D. Fodstad: Skal vi leke en bok og Line Hansen Hjellup: Leseglede i barnehagen.
Et eksempel fra Tromsø bibliotek på en presentasjon i personalmøte i barnehagen (ppt).
(NB: Illustrasjonene er hentet fra Canva pluss og kan ikke deles videre om dere ikke har denne utgaven av Canva i biblioteket.)
Les høyt! og andre høytlesingstilbud i skjønn forening
Les høyt! er et tiltak som gjerne kan samkjøres med innføring av Tøyveskebiblioteket i barnehagene. Da får man rettet søkelys på høytlesing og samtidig ha bøker lett tilgjengelig til utlån i barnehagen. Det vil da være fint å framsnakke noen av bøkene som er med i tøyveskene i gjennomgangen for å friste litt ekstra til hjemlån av veskene.
Foreldremøter er også en fin mulighet til å framsnakke Loga munnje dersom biblioteket jobber med å fremme høytlesing på samisk i samarbeid med helsestasjonen. Erfaringen fra Loga munnje er at ikke alle som kunne ønske seg å lære sine barn (og seg selv) samisk blir opplyst om tilbudet på helsestasjonen. Da kan foreldremøtet i barnehagen der biblioteket deltar også inneholde informasjon om denne ordningen.
