Spørsmål om opphavsrett ved høytlesing i bibliotekene

Kan jeg lese høyt fra bøker i biblioteket uten å spørre den som har skrevet romanen, novellen m.m. om lov og betale vederlag til denne?

Momenter av betydning:

• Opplesingen tar mesteparten av tiden vi har til rådighet.
• Det er åpent for alle som vil være med.
• Jeg leser en hel novelle.
• Jeg leser både inne på biblioteket og i et lokale utenfor biblioteket i samarbeid med en annen organisasjon.

Svar fra juristene ved Nasjonalbiblioteket:

Allmenn tilgjengeliggjøring

Hvis det er slik at et ubestemt antall mennesker har tilgang til dine høytlesninger vil du trenge hjemmel i lov eller avtale for å lese høyt fra verk i vernetid. Det vil si at dersom høytlesningene dine foregår på åpne arrangement som ‘alle’ har tilgang til. Da vil høytlesningen være å anse som en allmenn tilgjengeliggjøring av dette litterære verket som er opphavers enerett jf. åndsverkloven § 3. Det er det potensielle antallet publikummer som er avgjørende, ikke det faktiske. Det vil si at det ikke betyr noe om det var et fåtall som møtte opp når ‘alle’ strengt tatt var velkomne.

Tilgjengeliggjøring til allmenheten ved høytlesning vil skje enten ved offentlig fremføring (livefremføring eller lokal digital avspilling), eller overføring til allmenheten (avspilling på avstand direkte eller på forespørsel, typisk fra en server).

Å overføre til en gruppe som består av et mindre antall mennesker vil ikke være en overføring til allmenheten. Dersom det kan påvises private bånd gruppemedlemmene imellom vil det tilsi at fremføringen ikke er offentlig, selv til større grupper.

I første avsnitt har vi harmonisert de to ulike regelsettene ved å beskrive hva som åpenbart vil være en allmenn tilgjengeliggjøring for å skape en enklere regel å forholde seg til.

Folkebibliotekene skal være åpne for «alle som bor i landet», samt være «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» jf. folkebibliotekloven § 1. Det vil derfor ikke normalt være en løsning å begrense tilgangen til arrangementene ved folkebibliotekene for å komme innunder grensen for privat bruk.

Det kan være særskilte tilfeller (små faste grupper som bygger opp nære bånd, små lukkede arrangementer) hvor man kan falle utenfor eneretten. Dette vil måtte vurderes konkret fra sak til sak, og vil nok kun gjelde i et fåtall tilfeller.

Vernetid

Åndsverk er vernet i 70 år etter utgangen av opphavers dødsår jf. åndsverkloven § 11. Etter dette tidspunktet har verket ‘falt i det fri’ og kan følgelig fritt utnyttes av alle, så lenge bruken ikke er krenkende og opphaver navngis jf. åndsverkloven § 108.

Det vil si at du kan lese høyt fra originalverkene til for eksempel Sigrid Undset og Knut Hamsun uten å måtte be om tillatelse eller betale vederlag for bruk.

Vær oppmerksom på at dersom det er gjort moderniseringer i språket for eksempel i nyere utgivelser kan det være knyttet bearbeidelsesrettigheter til disse jf. åndsverkloven § 6. Disse kan ikke utnyttes før 70 år etter utgangen av bearbeiderens død.

Fribrukshjemmel

Ved fribrukshjemler vil det være anledning til å bruke materiale uten å innhente samtykke og uten at det betales vederlag.

Undervisninger

Dette vil gjelde ved undervisning (se egen veiledning).

Sitatbruk

Hvis man som del av en større fremføring leser opp litt fra en bok for referanse- eller illustrasjonsformål er det også mulig at bruken er lov fordi den faller inn under sitatretten i åndsverksloven. § 29.

Et sitat etter lovens forstand må inngå i en større fremstilling der det er den større fremstillingen som har hovedfokuset og brukes som et argument eller for å illustrere poenger i den nye fremstillingen.

Man skal ikke gjengi en større del av verket enn nødvendig for poenget med gjengivelsen, men man skal heller gjengi så lite at ting blir tatt ut av kontekst.

I verst tenkelig senario kan dette medføre krenkende bruk av verket etter åndsverkloven § 5

Når bruken ikke er det vesentlige ved arrangementet

Åndsverksloven § 40 kan være relevant. (Fri bruk ved seremonier, ungdomsstevner og andre tilstelninger.) Denne bestemmelsen tillater bruk uten behov for tillatelse eller vederlag, når bruken av åndsverket «ikke er det vesentlige» ved arrangementet.

Et arrangement som en juleavslutning, der det blant annet leses opp noe materiale høyt fra julebøker høres ut som et tilfelle som vil falle inn under dette unntaket, og vil dermed være lov, så lenge ikke opplesningen blir hovedfokuset. Hvis høytlesningen vil stå sentralt ved dine arrangementer vil fribrukshjemmelen i åndsverkloven § 40 ikke være aktuell.

Når høytlesningen er det vesentlige ved arrangementet

Strikk og lytt

Et arrangement som har blitt mer populært i bibliotek er av typen strikk og lytt. Det leses høyt mens publikum gjør en annen praktisk aktivitet i bakgrunnen. Siden høytlesningen er i fokus, kan man neppe snakke om at dette er bruk som sitat eller tilstelninger der bruken av åndsverket ikke er det vesentlige.

Hvis det er et foredrag om et overordnet tema der det leses opp med argumentasjons- eller illustrasjonsformål i den utstrekningen formålet betinger, kan man derimot argumentere for at bruken er et lovlig sitat.

Shared reading

«Shared reading» eller samlesing brukes vanligvis om tilfeller der en gruppe møtes for å diskutere en kort novelle, et utdrag av en tekst eller et dikt. Teksten leses normalt opp i starten av møtet og man har så en reflekterende samtale om teksten. Alternativt leser man opp teksten og avbryter opplesningen underveis for en slik reflekterende samtale eller diskusjon.

Å lese høyt for et publikum vil som nevnt i utgangspunktet være en offentlig fremføring (eller overføring til allmenheten hvis det skjer over nettet).

Flere momenter vil være relevante for om høytlesningen ved samlesing krever samtykke fra rettighetshaver.

Hvis det er til en liten fast gruppe (eller til et særlig lavt antall til hvert verk over nettet) kan bruken falle utenfor enerettene. Hvis det skjer i formelt samarbeid med en utdannings- eller undervisningsinstitusjon m.m kan det være unntatt som undervisning.

Det er et spørsmål om samlesing mer generelt kan tolkes som sitatbruk. Nasjonalbiblioteket mener spørsmålet er et grensetilfelle, og at svaret ikke nødvendigvis er åpenbart. Det må gjøres en konkret vurdering hvor formålet med høytlesning, omfanget av det som leses opp og hvordan opplesningen brukes i en større sammenheng, vil være relevant.

Det kan argumenteres for at det i alle tilfeller vil være avgjørende om høytlesningen eller diskusjonen er hovedfokuset. I tilfeller der høytlesningen har den fremtredende rollen vil det være vanskelig å argumentere for sitatbruk. Her har høytlesningen og ikke den overordnende fremstillingen hovedfokuset.

I tilfeller der høytlesningen er en underordnet del av den større diskusjonen og søker å kaste lys over den bredere diskusjonen/konteksten er det argumenter for og imot at dette er sitatbruk. Formålet er en større inngående samtale om en tekst, og de tema og den konteksten av problemstillinger den reiser.

Dette støttes også opp om sitatregelens formål om å sikre den alminnelige diskusjonsfriheten. Samtidig er ikke dette generelt en tradisjonell form for sitatbruk. Ved sitat har man som intensjon å argumentere for eller illustrere egne poenger. Ved samlesing må man regne med at disse formålene kan bli til underveis i samtalen.

Et moment av betydning her kan være om lederen av samtalen planlegger teksten opp mot spesifikke diskusjonspoeng (argumentasjons- eller illustrasjonsformål). I tillegg kan det stilles spørsmål om å lese opp hele dikt, noveller, eller tilsvarende lange utdrag fra tekster, går ut over det som er nødvendig for sitatformålet. Hvor mye som leses opp er et relevant moment, da man ikke kan gjengi mer enn det som er nødvendig for sitatformålet (i den utstrekning formålet betinger).

Etter Nasjonalbibliotekets syn kan det ikke utelukkes at sitatretten vil komme til anvendelse i særskilte tilfeller av samlesing der bestemmelsens vilkår er oppfylt, men dette vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

I tilfeller der teksten er lest på forhånd, eller leses individuelt, og man møtes for diskusjon, skapes det selvfølgelig ikke problemer med høytlesning.

Faller bruken inn under eneretten og man ikke har hjemmel i reglene for fri bruk må man innhente samtykke fra rettighetshaver.

Forhåndsklarert bruk (CC-lisens)

Når det ikke foreligger en hjemmel for bruken din i åndsverkloven, må hjemmel søkes i avtale med rettighetshaver. I noen tilfeller vil rettighetshaver ha forhåndsklarert for ulike typer bruk.

På nettet gjøres dette gjerne gjennom en Creative Commons-lisens (CC). Dette er internasjonale standarder for bruk og det er derfor viktig at de må forstås strengt i tråd med retningslinjene. Du kan lese mer om de ulike lisensene her: https://creativecommons.org/licenses/?lang=no

Avtale med rettighetshaver

Når du skal inngå en avtale om overdragelse av rett til å bruke åndsverk er det lurt å være bevisst reglene om rettighetsovergang. Åndsverkloven § 67 første ledd tillater opphaver å overdra sin rett til utnyttelse av åndsverket til andre gjennom en tydelig avtale.

Bestemmelsen inneholder også en avtalerettslig tolkningsregel, kalt spesialitetsprinsippet. Det følger av § 67 andre ledd at opphaveren ikke skal «anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir utrykk for». Det vil si at ved uklarhet om innholdet i avtalen skal den tolkes i favør opphaver. Dette betyr at du er nødt til å forfatte en tilstrekkelig klar avtale med rettighetshaver som gir deg de nødvendige rettighetene til å utnytte tekstene slik dere ønsker.

Rett på rimelig vederlag

Det kan også være greit å være oppmerksom på den ufravikelige regelen om at opphaveren har krav på «rimelig vederlag» for bruk jf. åndsverkloven § 69 første ledd.

Dette trenger ikke nødvendigvis være en stor økonomisk utgift. Andre ledd sier at i vurderingen skal det blant annet vektlegges «hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig på området og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende, herunder partenes forhandlingsstyrke og formålet med den avtalte bruk».

Det kan godt hende rettighetshaverne tenker din høytlesning er et viktig bidrag i å bygge forfatterskap og derav har en egenverdi i seg selv. I tillegg kan forfatter vektlegge bibliotekenes allmennyttige samfunnsoppdrag.

Bestemmelsen er derfor ikke til hinder for at skaperen gratisklarerer for bruk i for eksempel biblioteket.

Overdratte rettigheter

I utgangspunktet er det den enkelte rettighetshaver som må klarere for den bruken dere skisserer, men det kan være hen har overdratt et slikt hjemmelsgrunnlag til en agent, en utgiver eller forlaget. Slik vi forstår det er ikke høytlesning en del av normalkontrakten og rettighetene vil derfor normalt ligge hos forfatteren.