Lyshuset – fra skolebibliotek til fellesbibliotek

Søknad

Rapporter

Lenker

Mål

– Skape en aktiv og engasjerende møteplass med fokus på læring, litteratur og kultur, både for skoleelver i skoletid og beboeren på ettermiddagstid/helger = skape et skolebibliotek etter folkebibliotek-modellen.

– Samarbeid i utforskning av driftsmodeller på tvers av etater i kommuner med integrering av frivillighet

– Pilotprosjekt som skal se på muligheter for tettere samarbeide mellom folkebibliotek og skolebibliotek (arena, samling og formidling)

Beskrivelse

Bergen off. Bibliotek (BOB) samarbeider med Ny-Krohnborg barne- og ungdomsskole om å etablere et fellesbibliotek, direkte knyttet til den mest sentrale institusjonen i området: Skolen. Skolen ligger i en bydel med mye barnefattigdom, ensomhet, en stor andel kommunale boliger og hvor nesten halvparten av ungdommene ikke gjennomfører videregående skole. Prosjektet skal motvirke negative trender ved å skape et møtepunkt på tvers av generasjoner, bakgrunn og kulturell tilhørighet.

Dette prosjektet er planlagt ut ifra at Ny Krohnborg skole tok kontakt med BOB for å skape engasjement og aktiviteter rundt skolebiblioteket, og knytte nabolaget nærmere skolen.

Et tredelt prosjekt med fokus på:
– Eksperimentering med medskapning og brukerinvolvering.
– Utforskning av hva et fellesbibliotek er mens vi bygger det.
– Utprøving av nye driftsmodeller på tvers av etater i kommunen med integrering av frivillighet.

De ulike delene vil overlappe hverandre, og av og til utforskes parallelt, med mål om å finne svar på følgende problemstilling:
Hvordan kan vi med utgangspunkt i et skolebibliotek skape et pulserende knutepunkt for alle med fokus på litteratur, læring, kultur og tilhørighet, i en bydel med sosiale og økonomiske utfordringer?

Del 1. I prosjektet Å ta publikum med fra begynnelsen har vi tilegnet oss kunnskap om brukerinvolvering. Brukerinvolvering gir oss dypere kunnskap om brukerne, mer innsikt i bydelene og større grad av synlighet. Men først og fremst gir det brukerne et sterkt eierskap til biblioteket.
Prosjektet skal involvere beboerne i utformingen av rom, tjenester, tilbud og samling. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi eksperimentere med nye strategier for medskaping.

Del 2. Med utgangspunkt i en eksisterende romløsning skal vi skape fellesbiblioteket. Dagens skolebibliotek er på 55 m2 med 100 m2 oppgrensede areal til kantine og uteområde. Lokalet har gode lysforhold, med gode muligheter for bevegelse mellom sonene. Skolen ble rehabilitert i 2012 og biblioteket ligger i et nytt bygg foran skolen med kultur – og idrettssal. Biblioteket har ikke fungert etter intensjonen. Vi skal utbedre dette i en brukerdrevet byggefase mens vi finner ut hva et fellesbibliotek er.

Del 3. Prosjektet fordrer nye samarbeidsformer omkring drift og utvikling på tvers av etater i kommunen, med integrering av frivillighet. De sentrale aktørene i området er skole, etat for kultur, områdesatsingen og frivilligsentralen. I denne samarbeidsmodellen med flere byrådsavdelinger involvert, skal vi utforsker nye organisatoriske driftsmodeller, herunder brukerinvolvert driftsmodell.

Prosessen i prosjektet forutsetter stor grad av usikkerhet fordi resultatet springer ut av selve innsikten og de behov og tanker beboeren deler underveis. Vi ser for oss en sammensmeltning av skolebibliotek, folkebibliotek og bydelshus – vi kaller det fellesbibliotek.

Fellesbiblioteket Lyshuset blir til – forprosjekt, prosess og driftsmodell
Vi vil involvere ulike interessegrupper i tilblivelsen av fellesbiblioteket og ha ulik grad av medvirkning med disse. Vi skal jobbe direkte med barn, ungdom og voksne, samt involvere organisasjoner, ildsjeler og idretten.

Forundersøkelsesfase – workshops med elever, lærere og beboere
Forundersøkelsen er første del av innsiktsarbeidet. Vi bruker ulike metoder for å vite mer om behov, ønsker og idéer brukerne av rommet har.

Medvirknings – og designfasen
Etter at innsiktsfasen kommer medvirknings- og designfasen. I etableringen av nye bibliotek gir vi ofte fra oss kontrollen når det konkrete romdesignet gjennomføres. I dette prosjektet ønsker vi at alle de involverte skal ha full kontroll på det endelige resultatet samt tilegne oss ny kunnskap. Derfor skal vi ferdigstille ett og ett element i designfasen, og dele opp medvirkningen med direkte koblinger til følgende designelementer:
-Lysdesign
-Lyddesign
-Interiørdesign
-Samlingsdesign

Lys- og lyddesign er elementer vi må ha mer kunnskap om i bibliotek. Her koples designere innen disse to designegrenene sammen med interessegruppene. De involverte vil lære om lyd- og lysdesign og samtidig ha direkte beslutningskraft.

Interiørdesign: Gjennom arbeidet med konkrete rom skaper vi sosial og materiell bærekraft. Vi benytter gjenbruksmaterialer, eksisterende møblement og sirkulærøkonomiske prinsipper i utformingen.

Samlingsdesign: Samlingsutvikling er samlingsdesign. Samlingen skal være en integrert del av den store helheten og er et viktig designelement i biblioteket. BOB sine bibliotekarer skal drive samlingsdesignfasen, der ulike interessegruppen involveres i medvirkningsopplegg.

Parallelt tester vi ut formidlingsopplegg omkring bærekraftsmålene. BOBs bibliotekarer skal gi lærere, skolebibliotekarer og elever verktøy til å aktivt ta i bruk bærekraftsbiblioteket, slik at elevene kan sette bærekraftsmålene i et relevant perspektiv.

Driftsmodell
Prosjektet skal se på driftsmodeller på tvers av etater i kommunen.

Styringsgruppen består av Vincent Mrimba (kulturdirektør), Kari Solberg Eng (Rektor Ny Krohnborg skole), Mary Alise Økland (Leder for områdesatsingen), Sara Kohne (Frivilligsentralen Løvstaken) og Leikny Haga Indergaard (biblioteksjef).

Styringsgruppen vil se på ulike organisatoriske driftsmodeller og samme finne måter å organisere driften av fellesbiblioteket.

I tillegg til en organisatorisk driftsmodell skal vi se på brukerdrevet driftsmodeller. BOB + skolen skal drive opplæring av elever i skolebibliotek. Vi bruker modell fra tidligere medvirkningsprosjekt finansiert fra NB (UNG delaktighet). Forpliktende arbeidsoppgaver vil gi et sterkt eierforhold til biblioteket mens arbeidserfaring i ung alder vil legge et godt grunnlag for videre skole – og yrkesliv.

Prototype ulike aktivitetsmodeller. Beboerne i området skal involveres i programmering og gjennomføring av aktiviteter. Eksempelvis kan en gruppe beboere jevnlig møtes og komme med tips til aktivitet og drift, og at gruppen driftes av frivilligsenteret. Dette skal utforskes.

Arena for livslang læring. Tett samarbeid med eksterne aktører som NAV, fagforbund og Bergen yrkesskole kan føre til konkrete tiltak som forebygger frafall fra skolen. De tradisjonelle læringstilbudene i bibliotek som leksehjelp, språkkafé, kodeklubb etc. blir viktige tiltak for å gjøre en forskjell i området. Designfasen er yrkesopplæring i praksis.

Forankring i planer
I byrådets politiske plattform 2019-2023 heter det “Byrådets ambisjon er at Bergen skal være en god, rettferdig og inkluderende by, hvor det er godt å bo for alle uavhengig av økonomi, sosial bakgrunn, funksjonsnivå, livssyn og religiøs tilhørighet”.

I Kultur- og mangfoldsplanen 2021 – 2030 skal biblioteket bidra til at alle innbyggere skal ha anledning til å skape, produsere, utvikle, delta i og oppleve kunst og kultur i et fritt og uavhengig kulturliv. I dette særlig utfordrende området er det viktig at biblioteket og skolen tilrettelegge for at beboerne og skoleelever blir aktive medskapere og utvikler sitt eget kultur – og læringstilbud.

Prosjektet har også forankring i bl.a. Plan for områdesatsingen, Kommuneplanens arealplan (KPA) 2018 – 2030 og Handlingsplan for fattigdom.

Overføringsverdi
Rapport, Innsyn i innsiktsarbeidet, metode og driftsmodell. Vi tror prosjektet har interesse utover biblioteksektoren.