Lesevenn i barnehager 2025-2030 -et pilotprosjekt i 2025/2026

Søknad

Mål

Storbybibliotekene i Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim vil samarbeide om prosjektet «Lesevenn i barnehager 2025-2030», med formål om å stimulere til økt leselyst og leseglede hos barnehagebarn. Prosjektet er et bidrag til at regjeringens leselyststrategi 2024-2030, «Sammen om lesing», lykkes.

Mål for pilotprosjektet 2025/2026 er å utvikle og teste et lesevenn-program i utvalgte barnehager i Oslo, Bærum og Trondheim. Programmet skal forsterke engasjement og kunnskap om betydningen av lesing, og bidra til rekruttering av frivillige lesevenner i barnehager.

Gjennom samarbeidsavtaler mellom bibliotek, utvalgte barnehager, lokale og nasjonale frivillige organisasjoner og faginstanser, vil vi lage et landsdekkende program som gjør det enkelt og motiverende å være frivillig lesevenn i barnehager.

Beskrivelse

Resultater fra internasjonale studier som PIRLS1* (Progress in International Reading Literacy Study) og PISA2* (Programme for International Student Assessment) viser at norske barn og unges leselyst og lesekompetanse er synkende. PIRLS har dokumentert at norske elever har lavest leseglede blant de 65 deltagende landene i undersøkelsen, mens PISA-resultater indikerer at en betydelig andel av ungdomsskoleelevene mangler tilstrekkelig lesekompetanse til å mestre videre utdanning og deltakelse i samfunnet.

Studier utført av Nasjonalt lesesenter viser at én av tre foreldre ikke leser eller leser få bøker for barna sine (3–6 år), mens 80 prosent av barna som ble spurt sier at de ønsker å bli lest for.3* Og norske barnehagelærere leser mindre for barna enn i de andre nordiske landene, og høytlesinger blir, med få unntak, ikke planlagt på forhånd. Barna må selv ta initiativ til å bli lest for.4*

Tidlig innsats gjennom høytlesing har vist seg å være en effektiv metode for å fremme språkutvikling og skape positive holdninger til lesing. Høytlesing bidrar til å utvikle barns ordforråd, konsentrasjonsevne og evnen til å sette ord på egne tanker og følelser.

På grunn av krevende kommuneøkonomi og varslede kutt i barnehagesektoren, kan det i de kommende årene bli utfordrende for barnehagene å oppsøke biblioteket i samme utstrekning som tidligere, og bibliotekene har ikke ressurser til å komme til barnehagene. For å imøtekomme behovet for mer høytlesing og bedre tilgang på litteratur i barnehagene, må bibliotekene finne nye måter å jobbe på.

Prosjektet Lesevenn i barnehager skal ikke erstatte, men komme i tillegg til dagens tilbud om barnehagebesøk og høytlesingsstunder i bibliotekene. Prosjektet svarer direkte på leselyststrategiens oppfordring til å mobilisere lokalsamfunn, barnehager og bibliotek i et bredt samarbeid om lesing.

Hovedmål:
Øke leselyst og leseglede blant barnehagebarn i deltakerkommunene gjennom pilotering av et lesevenn-program.

Delmål:
Etablere et robust nettverk av lokale samarbeidspartnere; utvalgte barnehager, lokale frivillige organisasjoner og bibliotek.

Sikre bred deltakelse i lesevenn-programmet fra ulike aldersgrupper, kjønn og bakgrunner.

Benytte landsdekkende organisasjoner som for eksempel Røde Kors’ og/eller Norske kvinners sanitetsforenings frivillighetsplattform for rekruttering og oppfølging av frivillige lesevenner (se inngåtte intensjonsavtaler).

Utforske digital løsning som gjør det enkelt for barnehagene å finne lesevenner (Settes på vent i pilotperioden 2025/2026).

Veiledning i litteraturvalg til målgruppen gjennom samarbeid mellom bibliotek, barnehage og lesevenner.

Sikre faglig kvalitet og relevans i opplæring av lesevenner gjennom samarbeid mellom bibliotekarer, Norsk Barnebokinstitutt og Leser søker bok.

Undersøke effekten av frivillige lesevenner i barnehagen, i samarbeid med Nasjonalt lesesenter, universitet og høyskoler (se inngåtte intensjonsavtaler).

Effektmål:
At norske barn og unges lesevaner, holdninger til lesing og leselyst snus, og at endringen vises i PIRLS- og PISA-undersøkelsene på sikt.

Frivillige lesevenner:
En sentral del av lesevenn-programmet vil være de frivillige lesevennene. Mange av disse vil sannsynligvis være eldre personer. Generasjonsmøtene som oppstår gjennom dette konseptet, har stor betydning for både leseglede og folkehelse. For barna vil møtene bidra til økt leseglede og språkutvikling, mens de eldre frivillige kan oppleve økt sosial deltakelse og livskvalitet. Nasjonalt senter for aldring og helse, oppfordrer eldre til å velge «fritidsaktiviteter som gir mental stimulering som for eksempel å delta på kurs, være aktiv i organisasjonslivet, spille spill og lese bøker», fordi det bidrar til å vedlikeholde kognitive evner og forebygger demens.5* Gjennom samarbeidet med for eksempel Røde Kors og/eller Norske kvinners sanitetsforening, som har lang erfaring med frivillig arbeid, vil vi sikre god rekruttering, opplæring og oppfølging av lesevenner. Dette vil skape trygge rammer for samhandling mellom generasjoner og styrke fellesskapsfølelsen i lokalsamfunnene. Bibliotek, Norsk Barnebokinstitutt og Leser søker bok vil i samarbeid utvikle opplæringsmateriell (digitalt og fysisk) og avholde kurs for frivillige lesevenner, for å sikre kompetanse innen barnelitteratur og formidling (Se inngåtte intensjonsavtaler)

Ønskede samarbeidspartnere nasjonalt:
Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket, Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Barnebokinstitutt, Nasjonalt lesesenter ved UiS, Leser søker bok, Norsk Bibliotekforening, Nasjonalt senter for aldring og helse, universitet og høyskoler. (Se inngåtte intensjonsavtaler)

Ønskede samarbeidspartnere lokalt:
Kommuner, barnehager, frivillige organisasjoner og lokale bibliotek. (Se inngåtte intensjonsavtaler)

Oppsummering og forventet utvikling: 
Basert på erfaringer fra lignende lesestimulerende prosjekter, støttet av forskning på betydningen av tidlig innsats, høytlesing og frivillig engasjement, forventer vi at lesevenn-programmet vil kunne bidra til målbare forbedringer av lesekulturen i barnehagene. Økt antall høytlesingsstunder, økt leseglede og lesekompetanse blant barnehagebarna er forventet. Ved hele prosjektets slutt i 2030 vil det være naturlig å gjennomføre en ny evaluering, som inkluderer resultatmålinger basert på PIRLS- og PISA-indikatorer.

I tillegg til å øke lesegleden blant barn og unge håper vi å oppnå positive sosiale effekter, som styrking av generasjonsmøter og økt sosial deltakelse blant de frivillige lesevennene. Det kan gi verdifulle bidrag til folkehelsen. Prosjektet har som ambisjon å bli en nasjonal modell for lignende tiltak fremover.

———————————————————————————————————————
1PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Undersøkelsen har blitt gjentatt vært tredje år, og Norge har deltatt siden 2000.
2PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) undersøker tiåringers leseinnsats og leseferdigheter. Undersøkelsen gjennomføres hvert femte år. Norge har deltatt i samtlige PIRLS-studier siden 2001.
3Elisabeth Brekke Stangeland, Janine Ann Campbell, Natalia Kucirkova og Trude Hoel, i Scandinavian Journal of Educational Research (2023) Shared book reading: a Norwegian survey of reading practices in families
4Alatalo et al. 2023. Full article: Read-aloud and writing practices in Nordic preschools (tandfonline.com)
5Nasjonalt senter for aldring og helse (https://www.aldringoghelse.no/demens/forebygging-av-demens/tren-hjernen-det-beskytter/)