Kompetanseløft for formidling av forskningsbasert kunnskap i folkebibliotek

Søknad

Lenker

Mål

Stimulere til livslang læring og mer bruk av åpen forskning og forskningsbasert kunnskap i befolkningen.

Øke verdien av folkebibliotekene som åpne, uavhengige og tilgjengelige kunnskaps- og læringsarenaer ved å styrke folkebiblioteket som studiested for fjernstudenter og andre som trenger det.

Styrke den formelle og uformelle kompetansen blant bibliotekansatte på bruk av forskningsbaserte kilder, og aktiv formidling av forskningsbasert kunnskap.

Styrke samarbeidet mellom universitetsbibliotek og folkebibliotek.

Beskrivelse

For å oppnå disse målene vil OsloMet og fylkesbibliotekene:

– Utvikle et videreutdanningsemne for folkebibliotekansatte om forskningsbasert kunnskap og åpen forskning.
– Arrangere regionale workshops og kurs om formidling av åpen forsking. Knytte disse workshoppene til konkrete formidlingsaktiviteter og tjenesteutvikling i bibliotekene.
– Etablere samarbeid mellom universitetsbibliotek og folkebibliotek i alle deltakerfylkene i form av felles fagdager og samarbeid om åpne arrangement/debatter knyttet til forskningsbasert formidling.

Bibliotekene har en viktig rolle som formidlere av forskningsbasert kunnskap. For universitets- og høgskolebibliotekene er dette en sentral del av virksomheten, mens folkebibliotekene de siste 15-20 årene har hatt mest søkelys på formidling av skjønnlitteratur. Det er varierende kompetanse og selvtillit blant folkebibliotekansatte når det kommer til veiledning i å finne, vurdere og anvende forskningsbasert kunnskap.

Tilgang på forskningsbasert kunnskap for folkebibliotek og allmenheten har blitt endret ved overgang fra fysisk materiale til digitalt materiale. Kilder til ny forskning og faktakunnskap innen ulike fagområder har paradoksalt nok blitt mindre tilgjengelig for allmennheten. Lisensavtalene for fag- og forskningsbibliotek favner ikke muligheten for fjernlån på samme vis som ved fysiske dokumenter. Det tradisjonelle fjernlånet mellom folke- og fag-/forskningsbibliotek er ikke lenger den beste veien inn til forskningsdokumentasjon. Plan S, et initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning, er etablert for å snu denne trenden. I tiden som kommer vil langt mer forskningsbasert kunnskap bli fritt tilgjengelig, og det er behov for mer kunnskap om hvilke kilder/baser som ligger åpne for folkebibliotekene, og hvilke kilder/baser som krever samarbeid med og tilgang via universitetsbibliotek

Vi ser tendenser til at tilliten til forskningsbasert kunnskap synker1. Populisme, konspirasjonsteorier og digitale ekkokamre bidrar til at vi «fôres» med subjektive meninger mens vi aktivt må oppsøke den kvalitetssikrede og forskningsbaserte kunnskapen.

Nasjonal bibliotekstrategi slår fast at det skal legges til rette for at «bibliotekene kan fungere som kunnskapsarenaer som gir brukerne tilgang til kvalitetssikret informasjon og forskning». Videre heter det at «Folkeopplysning handler om biblioteket som kunnskapsarena, der befolkningen skal ha tilgang til forskningen og kildene (…)». Med utviklingen mot åpen forskning har bibliotekene og befolkningen gratis tilgang til stadig mer forskningsbasert kunnskap, men det holder ikke å bare ha tilgang. Bibliotekene må også kunne veilede brukerne i å finne, vurdere og anvende kunnskapskilder.

Med satsing på livslang læring, utdanning i hele landet, regional kompetansesatsing og flere fjernstudenter, opplever mange folkebibliotek økt besøk av studenter. Utdanningsinstitusjonene og folkebibliotekene har derfor felles interesse i at de ansatte blir i stand til å yte god veiledning til studenter.

Prosjektet «Morgendagens veileder» (2017-2020) foretok i 2019 en analyse av hva slags informasjonsbehov som finnes i befolkningen, hva folk kan tenke seg hjelp fra biblioteket til og hvordan dagens veiledningstjeneste imøtekommer moderne informasjonsbehov og -adferd. Konklusjonen var at det er et uttalt behov for slik veiledning i befolkningen, men veiledningstjenesten står svakt i folkebibliotekene. Bibliotekenes veilednings må endres og profesjonaliseres dersom den skal bli relevant. Bibliotekarer bruker stort sett de samme kildene som publikum, og veiledningstjenesten blir i liten grad markedsført som en del av bibliotekets tjenestetilbud.

En spørreundersøkelse gjennomført i prosjektet «Formidlingskompetanse i folkebibliotek» høsten 2021 understøtter disse funnene. Kun 37 % av respondentene (ansatte i folkebibliotek) svarer at de føler seg trygg i rollen som kunnskapsformidler. Undersøkelsen viser også at hele 70 % opplever at de har behov for kompetanseheving på digitale ressurser og databaser.

Prosjektet «Folkebiblioteket som kunnskapsaktør» i Troms og Finnmark har vist at samhandling mellom folkebibliotek og fagbibliotek er helt nødvendig for at studenter, lokalt arbeidsliv og lokalsamfunn for øvrig skal få tilgang til oppdatert kunnskap. Det har også vist at vi mangler en struktur for slik samhandling, spesielt i fagbibliotekene, og samarbeidet er derfor sterkt personavhengig. “Folkebiblioteket som kunnskapsaktør” har samlet nyttig erfaring om både kompetanseheving i folkebibliotekene, organisering med superbrukere og samarbeid med universitetsbiblioteket i regionen.

I forbindelse med prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek bestilte fylkesbibliotekene i 2021 to videreutdanninger á 10 studiepoeng – Aktiv formidling og Digital formidling. Temaene ble valgt på bakgrunn av uttalte behov i folkebibliotekene, og er møtt med stor interesse og begeistring blant bibliotekansatte. Erfaringene fra FiF viser at det å knytte nasjonale satsingsområder til formelle utdanningsløp er et effektivt grep for å stimulere til utvikling av bedre, mer profesjonelle bibliotektjenester.

Prosjektledelsen vil ligge hos Universitetsbiblioteket OsloMet. OsloMet har ansvar for utvikling av studieprogram og gjennomføring av videreutdanningen, faglig innhold og kursholdere til regionale workshops/kurs.

Fylkesbibliotekene har ansvar for rekruttering av studenter til studiet, koordinering av regionale kurs/workshops, oppfølging av pilotprosjekter i folkebibliotekene og å ta initiativ til/koordinere samarbeid mellom regionale UH-bibliotek og folkebibliotek om arrangement/debatter.

Det er sannsynlig at det blir etablert flere piloter knyttet til forskningsbasert formidling enn angitt i søknaden, spesielt mot slutten av prosjektperioden. Det er også sannsynlig at det vil gjennomføres flere arrangement enn angitt. Blant annet tar Universitetsbiblioteket OsloMet sikte på etablere et samarbeid om dette med bibliotek i Viken og Oslo.

Det søkes om støtte til prosjektledelses ved Universitetsbiblioteket OsloMet, arbeidstid til utvikling av studieprogram og å dekke studieavgift for videreutdanning av totalt 80 studenter.

Prosjektet er forankret i OsloMets strategiske satsing på samfunnsforbedringer og samarbeid, og i fylkesbibliotekenes samarbeidsprosjekt «Formidlingskompetanse i folkebibliotek» (FiF2) som er integrert i fylkesbibliotekenes handlingsprogrammer for 2024.

Kunnskapsformidling og informasjonsveiledning peker seg ut som satsningsområder for folkebibliotekene i årene som kommer. Regionale fagdager/worskhops og felles arrangement/debatter på tvers av fag- og folkebibliotek er tiltak som legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av bibliotektypene. Fylkesbibliotekene vil evaluere tiltakene fortløpende, og videreføre det som viser seg å fungere godt.

Videreutdanningsemnet for folkebibliotekansatte om forskningsbasert kunnskap og åpen forskning vil på sikt inngå i OsloMets nettbaserte videreutdanning og årsstudium for bibliotekansatte.