Bibliotek. Skole. folk og ikke minst ungdom

Søknad

Mål

Sola bibliotek, Sola ungdomsskole, skolekontoret og ledelsen i nye Kjerrberget ungdomsskole har samarbeidet underveis i prosessen ny ungdomsskole (oppstart høsten 2021). Vi ønsker å utvide dette samarbeidet og bruke muligheten til å etablere en ny form for skolebibliotek. For ungdom, i skolen og i lokalmiljø generelt.
Etaberingen av ny ungdomsskole gir anledning til å planlegge nye samarbeidsformer samtidig som skolen etablerer innredning, driftsmodeller, rollefordeling, kultur m.m.
Mål:
– Pilot i drift; bibliotek i skole
– Utarbeide og teste felles formidling for 1 aktuelt tema. Skoleønsker: Tema bærekraft eller livsmestring
– Samskapningsaktivitet med innbyggerne i skolekretsen om bibliotekets rolle og muligheter i lokalmiljøet
– Høyere kompetanse og bevissthet i kommunen om konkrete samarbeidsmuligheter på lystlesing og læring
– Rammeverk og plan for skolebibliotek med samarbeid folkebibliotek, ungdomsskolen, forslag til skolebibliotekplan for kommunen

Beskrivelse

Hvordan kan folkebiblioteket og skolebiblioteket samarbeide som «bibliotek uten prefiks», hvis vi planlegger og etablerer et nytt skolebibliotek sammen? Kan skolebibliotek kan ha en rolle i lokalsamfunn uten å være direkte kombinasjonsbibliotek?
Sola kommune, med 27 000 innbyggere og estimert vekst fremover, opprettet i 2019 en 4-årig prosjektstilling i biblioteket, med 20%, skolebibliotekkoordinator, på bakgrunn av politisk vedtak.
KS- 03/2019 Vedtak: Kommunestyrets enstemmige vedtak i samsvar med innstilling fra utvalg for oppvekst og kultur
[…]
2. Skolebibliotekene bør i større grad være åpne og tilgjengelig for elevene slik at de kan benytte rommet og verktøyene der i skolearbeidet.
3. Det utarbeides en plan for bruk av skolebiblioteket som en del av opplæringen.
4. Planen bør også beskrive hvordan et samarbeid med folkebiblioteket kan øke leseferdighetene til elevene
Nasjonal bibliotekstrategi 2020 – 2023 Rom for demokrati og dannelse er en felles strategi for både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, men pr i dag er bibliotek og skolebibliotek organisert slik at de har få konkrete berøringspunkter.
Skolebibliotekets rolle er vesentlig annerledes enn folkebibliotekets. Rammene for skolebiblioteket er også mer avhengige av den enkelte skole og den enkelte kommune. Det første året av koordinatorrollen i Sola har blitt brukt på å forberede grunnlaget for uvidet samarbeid og planverk, ved å etablere nettverk for skolebibliotekansvarlige, kartlegge status i skolebibliotekene, samt innføre felles biblioteksystem (Bibliofil).
Sola bibliotek, Sola ungdomsskole ved skolebibliotekansvarlig, skolekontoret og ledelsen i nye Kjerrberge ungdomsskole har ogsåsamarbeidet underveis i prosessen mot ny ungdomsskole (oppstart høsten 2021), med erfaringer og innspill rundt innredning, samling og tjenester.
Vi ønsker å utvide dette samarbeidet og bruke muligheten til å etablere en ny form for skolebibliotek. Etaberingen av ny ungdomsskole gir anledning til å samarbeide intensivt om å få opp drift av et godt bibliotek innenfor det de økonomiske rammene gir mulighet for. Vi kan planlegge og teste konkret ut nye samarbeidsformer samtidig som skolen etablerer innredning, driftsmodeller, rollefordeling, kultur og kompetanse. Vi ønsker derfor å intensivere samarbeidet i oppstartsfasen, mens skolen og skolebiblioteket finner sin form.
Dette vil være ressurskrevende, og vi søker derfor primært om midler til å frikjøp av personale.
Ansatte ved biblioteket vil være drivere i arbeidet, og bred kompetansebygging og utpøving av metoder for samskaping vil være en del av arbeidet hele veien.
Vi tror at arbeidet vil være viktig for å utjevne forskjeller som kan ha bakgrunn i blant annet skolenes lokale situasjon knyttet til kompetanse, ubevisste interne prioriteringer, fysisk nærhet til bibliotek, relasjoner mm
Vi vil støtte oss på erfaringene og bredden i samskapingsarbeid Haugesund kommune gjør i 2021 knyttet til samskaping rundt utarbeidelse av rolleforståelse og skolebibliotekplan. I eget prosjekt vil vi jobbe tett sammen med en enkelt skole i utforming og oppstart av skolebibliotektjeneste på ny skole. Vi se på både fysisk utforming og tjenestetilbud i sammenheng, for skolebruk og med blikk på muligheter i lokalsamfunnet. Målet er å få i gang skolebibliotek der samarbeid på tvers etableres fra første stund. Økonomi og kompetanse pekes ofte på som utfordringer for skolebibliotek, og vi ønsker via et utvidet samarbeid der flere parter bidrar med kompetanse intensivt og i praktisk utprøving, å finne modeller som balansen mellom best mulig kvalitet og ressurseffektiv drift. Vi tenker teste åpenbare stordriftsfordeler ved at folkebiblioteket tar seg av innkjøp, registrering og kassering, men også se bredere.
Detaljer for hvordan skolebiblioteket kan være et Bibliotek må utarbeides i prosjektet, men de diskuterte tema er feks «Kan vi gi større tilgang, etter skoletid, og dermed et bedre tilbud til brukerne? Tettere samhandling, finne gode løsninger for samarbeid på tvers. Hva skjer når vi samarbeider tett? Elevenes eierskap og deltakelse? Lokalmiljøets eierskap og deltakelse?
Konkret hva slags type rolle skolebiblioteket kan ha i lokalsamfunn ønsker vi å se på i en samskapingsaktivitet skole/folkebibliotek/ innbyggerne.
Formidlingsprosjekter på tvers
Kan biblioteket og skolen samarbeide tettere om felles prosjekt, som formidlingsmateriell og bokkasser til de tverrfaglige temaene i læreplanen, kasser som andre skoler også kan få låne? Temaer i læreplanen er «Demokrati og medborgerskap», «Folkehelse og livsmestring», «Bærekraftig utvikling».
Vi ønsker å konkretisere samarbeid rundt formidling og lesestimulering i minst 1 konkret, større læreplanknyttet prosjekt.
Biblioteket i Sola allerede er involvert direkte i et prosjekt som skal gå delvis parallellt. Dette er livsmestring og shared reading i ungdomsskolen (samarbeidspartner med blant annet Sandnes bibliotek, støttet av Nasjonalbiblioteket). Ved å eventuelt bruke folkehelse som tema ser vi muligheten for å bruke kompetanse som bygges opp i et prosjekt inn og bruke i en litt annen sammenheng. Prosjektmateriall (lesetips, videoer, brosjyerr e.a.) som utarbeides tas direkte videre i nettverket, og planlegges gjenbrukt i alle ungdomsskolene.
Gjennom å kobbe intensivt sammen i oppstarten av ny ungdomsskole tror vi at vi kan oppnå mye både for den konkrete ungdomsskolen og nærmiljøet der, men også læring som kan bruke spå tvers i kommunen og at det vil være rom for å utforske nye løsninger og opparbeide ny kompetanse både i skolen og i biblioteket. Kompetanse som kan være nyttig for andre kommuner og ungdomssskoler.