Alle skal få! Bokibox lager lesere!

Søknad

Mål

– At formidling av litteratur ut mot skoleelever settes i system, og gjøres på fast basis.

– At biblioteket blir brukt som læringsarene, skolen skal gjennom prosjektet bruke bibliotekets nye ungdomsrom aktivt.

– Å øke motivasjonen for lesing gjennom formidling av og tilgang på aktuell og ønsket litteratur.

– Utvikle flere formidlere og unge formidlere.

– At det blir fokus på lesing som sosial aktivitet.

– Oppdatere lærere på aktuell litteratur.

– Inkludere elver og lærere gjennom brukermedvirkning.

– Lage kultur for at innkjøp og valg av litteratur finner sted i samarbeid med skolene.

– Økt kvalitet på litteraturformilingen som finner sted.

– Økt fokus på lesing – utvikle bedre lesere.

Beskrivelse

Om kommunen og biblioteket
Andebu bibliotek ligger i en liten kommune med ca. 5700 innbyggere. Kommunen har 4 skoler, hvorav en felles ungdomsskole. Andebu bibliotek er nytt og moderne innredet etter ”Opening the book systemet”. Den voksne delen av befolkningen bruker biblioteket mye, og kommunen ønsker nå å satse mer på de unges behov.
Det er ett folkebibliotek i kommunen, som ligger i gangavstand til u-skole, barneskole, ungdomsklubb og boliger for mindreårige flyktninger. Det er også et stort idrettsanlegg og skaterampe i nærheten. Kommunens administrasjon og kulturadministrasjon er i nærheten. Biblioteket og skolene har ikke noe formelt samarbeidsorgan som kontaktutvalg, men arbeider allikevel stadig tettere sammen.

Bakgrunn for prosjektet
Siste året har blitt arbeidet aktivt med opprettelsen av et nytt digitalt ungdomsrom i biblioteket gjennom prosjektet «Ungdommens sosiale multimediaarena».

Skolene i Andebu har lagt til grunn undervisningsdirektoratets føringer og initiativ til å satse på lesing i alle fag og satse på alle komponentene i god leseopplæring. Skolene arbeider aktivt med denne målsettingen, og søker systematisk å favne de ulike aspektene i målsettingen gitt av Udir.

Udir. skriver innledningsvis om leseopplæring:
”Motivasjon er fundamentalt for leseengasjement, og virker inn på prestasjoner i lesing. Dette innebærer at arbeidet med elevenes motivasjon er en sentral del av god leseopplæring (Guthrie & Wigfield, 2000).
Elever kan drives av både indre og ytre motivasjon avhengig av hvor mye kunnskap de har om et emne*. For at elevene skal oppleve at tekstene de leser er interessante, må god leseundervisning legge vekt på at elevene ser sammenhenger mellom det de leser og virkeligheten. For lærere handler det for eksempel om å stille spørsmål som hjelper elevene med å se slike sammenhenger.” og videre:
”Undervisningspraksis der læreren sammen med elevene setter klare kunnskapsmål for lesing og læring ut fra kompetansemålene i KL06, og der læreren gir feedback**, øker elevenes tro på egne ferdigheter. Valgmuligheter er motiverende fordi det gir elevene en følelse av kontroll. Gjennomtenkte valgmuligheter i leseundervisningen kan dermed øke elevenes motivasjon for å lese. Det kan handle om mulighet til å velge å lese ulike tekster eller å velge ulike måter å synliggjøre læringsutbyttet på.” (udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Komponenter-i-god-leseopplaring).

Biblioteket ønsker nå videre i tett samarbeid med skolene og elevene, å satse spesielt på formidling av nye bøker ut mot elevmassen. Andebu kommune har et mål om ”tidlig innsats”, der intensjonen er at kommunens tjenester har fokus på å komme ut med tjenester til barn- og ungdom tidlig. Dette prosjektet faller derfor naturlig inn under kommunens målsettinger, føringer gitt i KL06 og fra Udir, og høringsutkast til bibliotekplan for Vestfold.

Konkrete utfordringer – konkrete løsninger
Biblioteket har et begrenset budsjett, der innkjøp av flere eks. per tittel blir for kostbart. Dette legger noen føringer med hensyn til formidling – det blir lengre venteliste på populære titler – samt at biblioteket fort står på «bar bakke» når det gjelder antall leste titler som formidles og lånes ut fortløpende til skolebarna. Det blir en evig jakt på nye ”snakkiser”, og kvaliteten på og mulighetene for formidling synker ettersom bokhyllene tømmes. Dette er en lite konstruktiv situasjon, i en tid da det egentlig skal satses på barn og lesing.

Det er viktig at barna får tilgang på attraktiv litteratur i det øyeblikket den er formidlet for dem, og ikke etter 4 uker på venteliste. Vi har erfart at ventelister begrenser formidlingsverdien.

Formidling handler om et øyeblikks inspirasjon – og dette prosjektet ønsker å ta denne kunnskapen inn i folkebiblioteket og ut i skolene.

Andebu bibliotek har derfor laget en modell som vi håper kan avhjelpe denne situasjonen, og der midlene som blir brukt vil gi maksimal utelling i forhold til brukermedvirkning og lesestimulering.

Høringsutkastet til bibliotekplan Vestold 2015-2018 legger vekt på at biblioteket skal utvikles som litteraturarena og kunnskaps- og insiprasjonsrom, blant annet ved strategi 1.3 Leseglede for alle og 2.1 Kunnskap, deltagelse og læring. Det legges vekt på å ha en økt medvirkning fra ungdom i alderen 15-25 år «for å sikre et relevant bibliotektilbud».

Prosjektbeskrivelse
Planen er å drive et måltrettet og kontinuerlig arbeid for å opprette et godt miljø for lesing i klassene og på skolen. Formidling av aktuelle boktitler settes i system – og litteraturformidling i biblioteket og på skolene, settes på agendaen på fast basis.

Prosjektet implementeres i skolens leseopplæringsplan på møter og planleggingsdager våren 2015. For 3. klassene våren 2016.

Biblioteket ønsker første året – 2015 – å opprette tre «rullerende klassebibliotek – ”Bokibox” rettet mot 8. klassene i kommunen. Det skal presenteres nøye utvalgt litteratur for klassene fra de spesielt sammensatte klassebibliotekene. Året etter – 2016 gjentas prosessen, men da rettet mot 3. klassene. Ungdomsskolen har tre 8.klasser med ca. 25 elever i hver klasse og 3. klassene er fordelt på Andebu-, Høyjord – og Kodal barneskoler i 4 litt mindre klasser totalt.

Innkjøpspanel
Det skal samarbeides om å velge og kjøpe inn litteratur til tre ”Bokibox” enheter (klassebibliotek), med ca. 8 ulike titler i hvert bibliotek. I samarbeid med elever og lærer i 8. klasse danner vi et innkjøpspanel for å sikre at bokstammen blir så attraktiv som mulig. Det vil arbeides for å få leseeksemplarer og for at bøkene har ulik vanskelighetsgrad. Aktuelle bestselgerlister og informasjon på nettet vil være nyttige hjelpemidler.
Det innledes våren 2015 et tettere samarbeid mellom lærere på 8. trinn, skolebibliotekar og barne – og ungdomsbibliotekar.(og tilsvarende2016 på 3. trinn). Elevene blir mer involvert i prosessen etter hvert, gjennom bokvalg, formidling, bibliotekbesøk og lesing.

Unik sammensetning i hver ”Bokibox”
Ut ifra klassenes størrelse på ca. 25 elver, bør hver ”Bokibox” inneholde ca. 60 – 70 bøker (eks.10 ulike titler, med 6 eksemplarer av hver tittel).

I motsetning til en ordinær bokkasse, vil det i disse bibliotekene, ”Bokiboxene”, i større grad satses på flere eksemplarer av populære og utvalgte titler, da vil flere elever få ønskeboka umiddelbart etter formidling – i stedet for at de havner i en ikke ønskelig og lite inspirerende kø. Litteraturformidling for barn og ungdom er alltid en «der og da opplevelse” av lyst og inspirasjon til å lese boka, hovedtanken her er «å smi mens jernet er varmt » og leselysten er der.

Klassen møter i biblioteket på det nye ungdomsrommet og får formidlet de 8 – 10 titlene av en bibliotekar. Klassen får deretter Bokiboxen bestående av 60-70 bøker av de omtalte titlene, med seg tilbake til klasserommet. Elever med egne spesifikke ønsker blir ivaretatt med utlån i biblioteket evt. fjernlån, før de returnerer til skolen. Utgangspunktet for å spre leseglede er i størst mulig grad å finne bøker som elevene ønsker å lese.
Samme prosedyren med litteraturformidling og utdeling av klassebibliotek i ungdomsrommet gjentas til alle tre 8. klassene har fått med seg hvert sitt klassebibliotek.

Flere elever i gang med å lese samme bok danner et miljø for lesing i klassen (samlesing). Forhåpentligvis vil elevene også formidle seg i mellom, gjennom prat og omtale av bøkene de holder på å lese/har lest. De vil også få tilbakemeldinger fra elevene som har valgt andre titler fra klassebiblioteket, og forhåpentligvis peile seg inn mot neste bok som de ønsker å lese etter å ha hørt klassekameratenes tilbakemeldinger.

Brukermedvirkningen og den sosiale rammen, skaper trygghet – terskelen til å drive formidling for hverandre blir lavere. Et fast og kvalitetssikret segment av bøker, er med på å sikre en høy frekvens.Den økte tilgjengeligheten på lødig og ønsket litteratur, vil være inspirerende.

Rullering
Etter noen måneder er det på tide å bytte bibliotek. Tanken er da at klassebibliotekene (Bokiboxene) rullerer mellom klassene. Bøkene formidles igjen av bibliotekar for hver klasse i ungdomsrommet i biblioteket.
Ved bytte er det også muligheter for at elevene kan være med å formidle bøker fra klassebiblioteket de har hatt, for de neste elevene som skal ha det, gjerne med bistand fra biblioteket.

Med tre ”Bokibox” enheter, fordelt på tre 8. klasser, får hver klasse gjennom skoleåret tilgang på tre ulike bibliotek, alle med formidling om ønskelig – til sammen 30 nye og aktuelle titler. Denne praksisen vil også gi lærerne på 8. trinn (og 3. trinn i 2016) en unik oppdatering på aktuell ungdomslitteratur (barnelitteratur).
Det er også et mål at elevene skal kunne formidle litteraturen de har lest ut mot andre elever enn dem i klassen.
De elevene som avslutter 8 klasse, blir kurset av en bibliotekar i litteraturformidling, slik at de kan formidle bøkene i klassebibliotekene for andre elever.
Klarer klassene seg med kortere intervaller er det en mulighet at også 9. klassene, eventuelt også 10. klassene, blir med i rulleringen gjennom skoleåret. Med enkelte suppleringer er det tenkt at klassebibliotekenes levetid blir forlenget – det er viktig at de til enhver tid innholder oppdatert og «ny» litteratur.
Med et økt tilfang og formidling av nye og spennende bøker – uten venteliste, tilgjengelige i klasserommet, vil flere fatte interesse for å lese.