Folkebiblioteket i et inkluderende og bærekraftig lokalsamfunn

Søknad

Mål

Målet er å synliggjøre folkebiblioteket i lokalsamfunnet, øke bruken av biblioteket som informasjons- og kunnskapstilbyder, og øke utlånet av faglitteratur.

Beskrivelse

Vi har gjennom flere år opplevd at både politikere, administrasjon og innbyggerne i lokalsamfunnet ikke har oversikt over hva vi egentlig har å tilby, og at det meste av vår daglige drift dreier seg om utlån av bøker. Vi ønsker derfor å tydeliggjøre folkebibliotekets rolle som aktør for å fremme opplysning, utdannelse og demokrati.

Over flere år har det vært stort fokus på leseferdigheter og biblioteket som litteraturhus. Og vi har aktivt drevet med formidling av litteratur i form av forfatterbesøk, bokpresentasjon og utstillinger – og da spesielt formidling av skjønnlitteratur. Dette skal vi selvfølgelig fortsette med! Men vi ønsker også å gjøre våre andre funksjoner synlig i lokalsamfunnet.

Nærøysund kommune har nylig vedtatt planverket «Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2033», tuftet på FNs bærekraftmål. I planen legges det vekt på et inkluderende lokalsamfunn, i arbeid og fritid, som legger til rette for åpenhet, samhandling og utjevning av sosiale forskjeller, og en bærekraftig utvikling i arbeidsliv og i kommunal drift. Dette ønsker vi at folkebiblioteket aktivt skal ta del i.

Folkebibliotekets rolle som en del av den «demokratiske infrastrukturen», beskrevet i Nasjonal bibliotekstrategi, forplikter oss til å aktivt formidle innhold som bidrar til dette. Folkebiblioteket som uavhengig kan fungere som et bindeledd mellom maktstrukturer og folk flest, og være en viktig aktør i den offentlige samtalen. I tillegg har folkebiblioteket, i skjæringspunktet mellom kunnskap og kultur, en unik anledning til å sørge for informasjon og kunnskap på en uhøytidelig og overkommelig måte.

Vi ønsker altså være en relevant aktør som bidrar til at kommuneplanens mål og strategier blir relevant for innbyggerne i lokalsamfunnet (og gir grunnlag for medvirkning) gjennom aktiv formidling av kunnskap (og kultur).

Rent konkret ønsker vi å bruke personalressurser til å utvikle og drifte aktiviteter, i og utenfor biblioteket, basert på de mest sentrale punktene i kommunens samfunnsplan. Skissert kan noen av tiltakene se ut som følger:

«Kulturelt møte», en videreutvikling av språkkaféen: I samarbeid med lokale aktører, som for eksempel museum, kommunale eller private arbeidsplasser eller lag og foreninger, ønsker vi å skape «møtested» for mennesker med behov for inkludering i lokalsamfunnet – uansett kulturell bakgrunn. Da vil vi ha fokus på å informere om lokalsamfunnets aktiviteter og muligheter, gjennom å for eksempel dra på museumsbesøk, bedriftsbesøk, besøk i kommunehuset, osv., og også ha temadager i biblioteket.

«Miljøkonferanse» for barn: Vi ønsker å skape en arena der barn og ungdom føler de har medvirkningskraft mht. klima- og miljøspørsmål. Mange barn og unge har «klimaangst», og det er viktig med en arena der de kan møte lokalpolitikere, representanter fra lokalt næringsliv, og andre. Dette ser vi for oss som et samarbeidsprosjekt med grunnskolene i kommunen. Det finnes også en god del faglitteratur for barn og ungdom til bruk i denne sammenhengen, som bør formidles. Konferansen kan foregå i biblioteket, på skolen eller i kommunehuset.

«Kunnskapsrebus» for barn/ungdom i biblioteket, med vekt på kildekritikk: Gjennom aktiv bruk av bibliotekets ressurser, i både digital og boklig form, ønsker vi at barn/ungdom blir i stand til å finne fram i bibliotekets ressurser. Dette skal være et uhøytidelig formidlingsopplegg som tar høyde for at en del barn og unge ikke leser like godt som andre, og skal derfor være overkommelig og givende å være med på også for dem! Dette bidrar til å skape et positivt forhold til folkebiblioteket.