Eg heiter Håvard Hedde. Et prosjekt for aktiv formidling i Østre Agder

Søknad

Rapporter

Mål

Prosjektet vil særlig ha disse gruppene for øye:
– Barn
– Unge arbeidsledige, «drop outs» og andre med sosiale utfordringer.
– Miljøer av voksne som lett faller utenfor hovedstrømningene og -tendensene i samfunnet.

Målene vil være:
– Å gjøre lesing og leselyst til en positiv og identitetsskapende kraft for den enkelte
– Å motvirke utenforskap og sosial usynlighet ved å ta eierskap til sin egen historie og situasjon
– Å la litteraturen og andre aktuelle kulturuttrykk føre den enkelte og hele miljøer over fra en posisjon som passive objekter og mottakere av felleskapets løsninger, til å bli handlende og aktive subjekter som selv definerer og finner uttrykk for sin egen situasjon, gjennom positiv identitetsdannelse og kreativ skaperkraft.
– Prosjektet bygger vedvarende erfaringer og rammer for formidling, som øker vårt spillerom i møte med publikum og gir forbildeverdi for bibliotekene i regionen.

Beskrivelse

Bakgrunn:
Håvard Hedde er vel kjent gjennom visa; fattiggutten som møter livet med ukuelig vitalitet men som til slutt må resignere: «Ho sveik meg like vel». Hans biografiske liv er ikke så kjent. Håvard Folkeson Hedde (1758-1802) fra Valle i Setesdal var mobbeofferet som levde på nedsiden av samfunnet, fartet omkring og etter hvert slo seg ned i Østre Agder hvor han ble opphav til en stor etterslekt. Slik har Håvard to sider som ikke uten videre ser ut til å la seg forene: De mange biografiske trekkene som lar seg grave fram fra rettsdokumenter og andre offentlige kilder, og visa, som røper helt andre trekk hvor vitaliteten og livskraften slår gjennom. (Vedlegg: «Håvard Hedde og etterkommerne hans» kan ettersendes.)

I vår tid omtales Håvard Hedde noen ganger som «stamfar til levekårsstatistikken i Østre Agder». Denne statistikken peker nettopp dette distriktet hvor Hedde var gjorde seg mest gjeldende, (kommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør og Tvedestrand) ut som et av regionens, og landets, største «problemområder» hva gjelder indikatorer som rus, psykiatri, arbeidsledighet mm.

I samtiden har politikere, presse og publikum kanskje følt en viss avstand og sjenanse i møte med denne sosiale virkeligheten. Forståelsen av de sosiale dynamikkene i regionen kommer ofte seint, og stykkevis. Samtidig har vi som samfunn skapt en struktur og virkelighetsforståelse som noen ganger omtales som «to tredjedelssamfunnet»: Løsningene vi velger innen det sosiale feltet ser ut til i seg selv å få mange til å falle utenfor. De som faller utenfor, blir også ofte usynliggjort og gjort til objekter ved at de blir passive mottakere av flertallssamfunnets løsninger på deres vegne.

Det å benytte Håvard Hedde som motto for dette prosjektet, er et kraftfullt signal: Vi vil ta eierskap til vår egen, sosiale virkelighet og erklære at Dette er oss. Dette er vårt utgangspunkt. Dette utgangspunktet vil vi møte og bevege oss videre fra, med vitalitet og skaperkraft.

Prosjektet vil ha tre nivåer:

1. Nært og lokalt: Nå ut til nye grupper med formidlingstiltak gjennom en rekke delprosjekter som springer ut av de enkelte lokalbibliotekene / nærområdene, som f eks:
– Samarbeide med språkopplærer for flyktninger. Veilede om bøker som egner seg til å lese og bruke sammen med sine barn.
– Skape møteplasser mellom innvandrerkvinner og fastboende kvinner, med bok- og fortellerkultur som sammenbindende ledd.
– Lesesirkler for vgs-elever etter skoletid.
– Bokpresentasjoner og lesninger i den lokale ungdomsklubben.
– Bokpresentasjoner og lesninger på «kirkekaffe» i menigheter. (I følge undersøkelser kan en del menighetsmiljøer i landsdelen noen ganger være preget av et selvvalgt sosialt utenforskap).

Dette vil ha preg av et utviklingsarbeid gjennom prosjektperioden, og gjerne videre, der noe som viser seg særlig vellykket ett sted lett kan kopieres andre steder osv.

2. Metodisk: Skape kunnskap, kultur og ferdigheter i formidlingsteknikker som Shared reading og Black out poetry. Dette kan skje gjennom tre ledd:
– Kursing av prosjektmeldere og bibliotekmedarbeidere internt i prosjektet
– Tilby Shared reading / Black out poetry, kanskje også skrivekurser mm som en kunstart og aktivitet i kulturskolene
– Spre erfaringene og ferdighetene i Shared reading videre til de øvrige bibliotekene på Agder.

Videreføring: Dette er ferdigheter som vil vil vedvare og benyttes ut over prosjektperioden

3. Identitetsskapende for regionen: Danne nettverk og bygge samarbeidsrelasjoner for å gjennomføre en større identitetsskapende, sjanger- og sektorovergripende begivenhet sammen med barn og unge i regionen.
– I løpet av prosjektperioden (2021):
Gjennomføre en workshop / sette fokus på Håvard Hedde under den planlagte UKM-festivalen i Agder sommeren 2021. Dette kan være: Presentasjoner, tekstverksteder. Hvem og hvor er vår tids Håvard Hedde? Mm.
– Ut over prosjektperioden (2021 ff): Ta initiativer og bygge nettverk med f eks Kulturskolen Øst i Agder og Åmli Kulturskole om en større, identitetsskapende begivenhet i Østre Agder / regionen for øvrig. F eks: skape en musikal / landskapsteater: «Eg heiter Håvard Hedde», med unge utøvere, gjerne under veiledning av og i samarbeid med profesjonelle kunstnere og instruktører.
Denne delen kan gjerne finne form som et eller flere parallelle prosjekter, med egne støtteytere og utøvere innen de enkelte kunstartene.

Videreføring: Dette kan potensielt bli en motor for regionen innen kulturutvikling, profilering av litteratur og kreativt samarbeid.