Biblioteksystem som plattform

Søknad

Mål

Deichmanske bibliotek lanserte i 2016 et helt nytt biblioteksystem, og plattform for utvikling av bibliotektjenester.

Målet med dette prosjektet er å gjøre det mulig, for andre bibliotek og kommersielle aktører, og ta i bruk det nye biblioteksystemet og videreutvikle på det.

For at det skal kunne skje må systemet dokumenteres, markedsføres og det må gjøres noen endringer for å gjøre systemet mindre knyttet til Deichman.

Beskrivelse

Deichmanske bibliotek har de siste to årene utviklet et sett med applikasjoner som til sammen danner et utvidet biblioteksystem, eller en plattform for bibliotektjenester. Dette har vi gjort for å kunne tilby brukerne våre et rikere tjenestetilbud som er bedre tilpasset deres behov, samtidig som vi ønsker å effektivisere de ansattes arbeidsprosesser.

Systemet er i sin helhet basert på fri programvare og åpne standarder, enten det bygger videre på allerede eksisterende systemer, eller det er nyutvikling hos Deichman. Det gjør det mulig for oss å fritt utvikle de tjenestene vi ser det er behov for, enten gjennom bruk av interne ressurser, eller ved å konkurranseutsette utvikling- og driftsjobben. Og det gjør det mulig for andre bibliotek og kommersielle aktører å ta i bruk det vi har utviklet, og utvikle videre på det.

Systemet består av følgende deler:
1. Koha – som tar seg av medielogistikk, brukere, meldinger til brukerne og statistikk.
2. Katalogiseringsgrensesnitt – et verktøy som lar bibliotekansatte høste data fra eksterne kilder og produsere metadata som lenkede data.
3. En webapplikasjon/nettside der brukere kan søke og administrere lån (websøk og Min side).
4. Et tjenestelag som håndterer kommunikasjonen mellom del 1, 2 og 3. Tjenestelaget er nå tilpasset Koha spesifikt. Det kan i fremtiden tilpasses ethvert biblioteksystem som gir tilgang til kjernefunksjoner gjennom et API.

Som det første biblioteksystemet i verden, baserer det seg på lenkede data som produksjons- og lagringsformat. Ved å produsere lenkede data uten å gå veien om marc-formatet, kan vi bygge rikere søketjenester, som tilrettelegger for enklere gjenfinning og for søketjenester med større fokus på oppdagelse, serendipitet og formidling.

Gjennom en modulær systemarkitektur har vi splittet opp det tradisjonelle biblioteksystemet, slik at det er mulig å bytte ut enkelt-komponenter. Dersom man ikke er fornøyd med søket så lar det seg skifte, uten at man trenger å bytte logistikk-delen, eller katalogiseringsdelen, og vice versa.

Systemet er utviklet med utgangspunkt i sluttbrukere og ansattes faktiske behov for tjenester og verktøy. Kombinasjonen av et fritt/åpent system, modulære arkitekturprinsipper og et moderne metadata-format, gjør det mulig for oss å reagere raskere på endringer i brukerbehov fordi:
• metadata enklere kan utveksles mellom systemer, og man kan bruke dataene til å utvikle mye rikere tjenester
• deler av systemet kan byttes ut uten av man trenger å skifte hele
• vi kan konkurranseutsette utvikling og vi kan samarbeide med andre om utvikling
• systemet er særlig egnet for å kunne integreres mot NBs arbeid med autoritetsregistre for personer og verk, og tilgjengeliggjøringen av disse som lenkede data. Derigjennom sikres også integrasjoner mot internasjonale autoritetsregistre basert på VIAF/ISNI.

HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ MED DETTE PROSJEKTET?
Deichman har hele tiden hatt et ønske om at andre bibliotek skal ha nytte av den store investeringen som Oslo kommune gjør gjennom dette prosjektet. Derfor er alle komponenter utviklet basert på fri programvare, og åpne standarder.

Vi mener at bibliotekene i Norge er best tjent med at vi gikk sammen om å bruke våre utviklingsmidler innenfor rammene av en felles plattform. En plattform der det både er mulig for bibliotekene å gjenbruke hverandres digitale tjenester, og det er mulig for et kommersielt marked å levere tjenester. I slikt samarbeid vil også gjøre det enklere å utveksle data om mediene våre, og utveksle annet innhold på tvers av bibliotekene. Og slik effektivisere bibliotekenes arbeidsprosesser.

Dersom de andre bibliotekene i Norge (og resten av verden) skal kunne ta i bruk og bygge videre på det Deichman har gjort, er det en del ting som må på plass, og det er det dette prosjektet skal løse.

1. Dokumentasjon
For at andre skal kunne sette opp systemet, og drifte/videreutvikle på det, så bør det skrives en mer omfattende dokumentasjon. Både av hovedkomponentene i systemet, og hvordan disse komponentene “snakker” sammen. Det er i dag skrevet noe dokumentasjon, men dette er i hovedsak for intern bruk.

2. Profilere/promotere
For at andre bibliotek skal kunne ta i bruk systemet så må de ha hørt om det, og de må skjønne hva det er. Derfor vil det måtte brukes ressurser på profilere systemet, både gjennom å pakke det inn som et tydeligere produkt, og gjennom å snakke om systemet for andre bibliotek gjennom workshops, konferanser og andre arrangementer.

3. Nettside og demonstrasjon av systemet
En viktig del av profileringen vil dreie seg om å sette opp en nettside der:
• systemet “markedsføres”,
• man kan laste ned systemet
• man kan finne dokumentasjon
• der man kan delta i community, ved å kommunisere med andre som bruker systemet, både for å få hjelp og for å samarbeide om videreutvikling
• tilgang til en demonstrasjons-versjon av systemet, der brukere kan teste hele systemet fullt ut.

4. Utvikling
I tillegg vil det kreve noe videreutvikling av systemet. Systemet må skrives om slik at de delene av systemet som i dag referer til Deichman, enten gjennom grafisk profil, eller integrasjon med systemer som Deichman bruker, endres til å peke til mer generelle løsninger.

Det bør også utvikles noe mer funksjonalitet som gjør systemet attraktivt for andre bibliotek. Det kan for eksempel være:
• integrasjon mot ebok-løsning
• integrasjon mot betalingsløsning for purregebyr og liknende
• integrasjon mot nasjonal infrastruktur levert av Nasjonalbiblioteket
• Uttak av statistikk til tredjeparts statistikkløsning, for bedre analyse og presentasjon.
• standard-løsninger for integrasjon mot økonomisystemer

Dersom vi får til en felles plattform for tjenesteutvikling, med utgangspunktet i biblioteksystemet, så vil de andre bibliotekene også nyte godt av den utviklingen som skal skje årene frem til åpning av nytt hovedbibliotek. Vi skal blant annet utvikle systemer for booking av lokaler, formidling på nett, formidling i bibliotekrommet(utstillinger), videreutvikling av søk. Disse systemene og tjenestene vil i større og mindre grad kommunisere med biblioteksystemet og hente data derfra. Mange bibliotek vil dermed kunne få mye gratis uten å måtte ta de store investeringskostnadene som det normalt ville medført. Og de vil kunne tilby sine lånere et rikt tjenestetilbud, med moderne bibliotektjenester.

Vi tror at dette også vil føre til et sterkere kommersielt marked, med mer konkurranse. Og et marked der det er mer fokus på brukerdrevet utvikling, tjeneste-innovasjon og samarbeid. Dette prosjektet vil gjøre det mulig for kommersielle aktører å ta systemet inn i sin portefølje, og tilby drifts- og utviklingstjenester.

GJENNOMFØRING
Prosjektet vil basere seg på ressurser internt på Deichman, i kombinasjon med innleid kompetanse. Hovedsakelig dreier det seg om ressurser innen programvareutvikling, design, kommunikasjon og prosjektledelse.

Vi vil knyttet til oss interessenter, både bibliotek og kommersielle aktører, tidlig i prosjektet. Disse vil være med underveis, og sikre at de tiltakene vi gjennomfører faktisk er nyttig for målgruppen, og som sørger for at gjenbruksverdien for andre bibliotek er styrende. Et aktivt bidrag fra NB særlig knyttet til arbeidet med nasjonale autoritetsregistre vil være nyttig.

I tillegg til det løpende arbeidet med å sette opp nettsted, videreutvikle biblioteksystemet og skrive dokumentasjon, vil det arrangeres seminar/workshops for bibliotek, kommersielle aktører og andre i fagmiljøet som er interessert i informasjon, å lære seg systemet og være med på utviklingsarbeidet.