Læringsglede og innovasjon
Søknad
Rapporter
Andre filressurser
Mål
Hovedmål for forprosjektet:
Kartlegge samarbeidsformer, metodikk og strukturer som skaper velfungerende og effektive pedagogiske bibliotekstjenester i en kommune.
Undersøke hvordan man kan utvikle nettverk og bygge delingskultur på tvers av kommunegrenser i en region.
Utarbeide en strategi for å videreutvikle, implementere og forankre gode strukturer med fokus på praktisk anvendelighet, overførbarhet og bredde.
Visjon for hovedprosjektet er:
Aust-Agder har bibliotektjenester som gir økt kunnskap for alle – uavhengig av sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn. Tjenestene bidrar til at elever utvikler leseglede og lærelyst som forebygger skoletretthet og senere drop-out problematikk. Bibliotekene som møteplass skaper samfunnsengasjement, legger til rette for kreativitet, overføring av kunnskap mellom generasjoner, fremmer integrering og øker tilhørighet til lokalsamfunnet.
Bibliotekene i fylket samarbeider, utnytter hverandres ressurser og kompetanse til brukernes beste.
Bibliotektjenestene er blant kommunenes viktigste virkemidler for å styrke barns oppvekst- og læringsvilkår og motvirke negative konsekvenser av barnefattigdom.
Beskrivelse
Læringsglede og innovasjon – Bibliotekssamarbeid som drivkraft.
Vi vil undersøke påstanden “Det er lønnsomt å dele”…
Er det sant?
Hvordan få til mer, uten å få tilført økte økonomiske ressurser? Hvordan klare å innfri stadig nye krav og oppgaver? Hvordan kan bibliotekene og kommunene samarbeide seg imellom for å utnytte ressursene på best mulig måte i takt med omgivelsenes forventinger og behov?
Dagens samfunn er i stadig endring. Dette har aktualisert bedrifters behov for en innovativ strategi og omstillingsdyktighet. Bedrifter dekker sitt behov for slik kompetanse med kurs i innovasjonsledelse. Kursene legger vekt på å gjøre deltakerne bedre i stand til å observere, forstå og påvirke endringsprosesser. Innovasjonsledelse har som formål å gjøre bedrifter og tjenester mer robust, omstillingsdyktige og i stand til å møte omgivelsenes stadig skiftende krav og behov. Økonomisk bærekraft er sentralt.
Dette er kompetanse vi ønsker å tilføre biblioteker, skoleeiere og -ledere. Vi vil skape en felles plattform som inviterer til økt lønnsom deling av erfaringer, ressurser, ideer og en strategi for utvikling av tidsriktige tjenester.
I forprosjektet vil utprøving av nye samarbeidsformer, metoder og partnerskap med overføringsverdi stå sentralt:
Formålet er å etablere konkret metodikk og verktøy til innovasjonsarbeid og effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser på tvers av innarbeidede strukturer og grenser.
Første del av forprosjektet vil gå med til å finne aktuelle samarbeidende kommuner. Vi håper på et representativt utvalg kommuner i fylket(3-4 stk) som ønsker å utvikle sine bibliotekstjenester i samarbeid med andre. For å avgrense og samtidig ivareta muligheter for et bredt samarbeid vil vi konsentere oss om skolebibliotekstilbudet til 5.-7.trinn i grunnskolen.
Samarbeidende kommuner får tilbud om deltakelse i et kompetansegivende (tilsvarende 10 sp) kurs i Innovasjonsledelse. En slik kompetanseheving i innovasjonsmetodikk skaper en fells basis for nytenking og utvikling.
Sammenhengen mellom bibliotektilbudene innenfor en kommune; folkebibliotek og skolebibliotekene, må kartlegges. Deres felles oppgaver og interesser identifiseres, eksisterende og mulige samarbeidsformer og strukturer utredes. Dette kan så sees i sammenheng med nærliggende kommuner, og hvilke muligheter et evt. samarbeid på tvers av kommunegrenser kan gi.
Ved å analysere lokale forhold ønsker vi i forprosjektet å kartlegge hvilke lokale krefter som kan representere ressurser i et samarbeid og partnerskap.
Med utgangspunkt i disse analysene og kartleggingene, de utfordringene kommunene selv har og hva de ønsker å prioritere, lages en skisse for hvordan man kan bedre samhandlingen mellom folkebibliotekene, skolene og nærmiljøet. Strukturelle grep utforskes og prøves ut med lokale tilpasninger basert på lokale behov og ønsker.
Forprosjektets delmål:
1. Introdusere innovasjonsmetodikk i forprosjektkommunene.
2. Avklare forpliktelser og konsekvenser av medvirkning i hovedprosjektet.
3. Utarbeide effektmål for hovedprosjektet.
4. Legge tidsplan og milepeler for hovedprosjektet.
5. Lage en konkret plan for hvordan utføre et hovedprosjekt.
Hovedprosjektets foreløpige delmål;
1) Etablere innovasjonsmetodikk som en grunnleggende strategi i kommunenes bibliotekstjenester.
2) Skolebibliotekene bidrar til at elever utvikler økt læringsglede, kreativitet, tilhørighet, og inkludering.
3) Det er en klar sammenheng mellom elevenes bibliotektilbud og deres videre utdanningsløp.
4) Skolebibliotekene i fylket arbeider strukturert med lesestimulering og tiltak for å skape leselyst som forutsetning for elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing.
5) Skolebibliotekene utvikles til en arena for overføring av kunnskap mellom generasjoner og involverer og integrerer familier i lokalsamfunnet.
6) Bibliotekene trekker arbeidsplasser og arbeidsgivere aktivt inn i litteraturformidlingen og inn i skolens pedagogiske hverdag.
Vår hypotese er at elevenes forståelse og tro på egen plass i samfunnet styrkes dersom de ser seg selv som aktører i et fremtidig arbeidsmarked.
Med skolebibliotekene som møteplass for elever, lærere, forfattere, formidlere av litteratur, yrkesutøvere og arbeidsgivere åpnes opp flere mulige fremtids-scenarier.
Troen på muligheter fremmer lærelyst, og øker motivasjon for andre fag på skolen. Elever som har tro på sin egen fremtid utvikler seg fra å være passive konsumenter til aktive produsenter.
Ved å forvalte tilgjengelige ressurser riktig, vil bibliotekene bli kommunens viktigste produsent av ‘sosial kapital’.
Bakgrunn for søknaden:
Regjeringen har pekt på at skoleeierne må ha et overordnet perspektiv i planarbeidet og være bevisst på hvordan skolene utnytter andre yrkesgrupper og deres kompetanse. Folkebibliotekene har en naturlig posisjon i en slik ambisjon som en utvidet læringsarena. (s 18 nasjonal strategi)
I Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 fremgår det i tiltakslisten under pkt 2 i sammendraget at biblioteket skal videreutvikles som læringsarena i samarbeidsprosjekter mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek.(s 7)
Fylkeskommunen skal også, i henhold til Opplæringsloven,“medverke til kvalitetutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring”. I forbindelse med introduksjonen av Ny GIV-satsningen og senere Program for Bedre Gjennomføring (PBG) har fylkeskommunen i tillegg fått føring om at “…kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig og systematisk samarbeid og tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring”.
Regionplan Agder 2020 har følgende målformulering:
I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer – fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt.
Å arbeide med å heve kvalitet i skolebibliotekene i Aust-Agder, og kompetanse i hvordan man bruker skolebibliotekene som effektive pedagogiske verktøy, vil kunne bidra til å nå mål i eksisterende satsninger. Velfungerende skolebibliotek vil bidra til skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter og kan skape bedre muligheter for at barn og unge lykkes i grunnopplæringen.
Forprosjektet faller inn under Fylkesbibliotekets sin rolle som utviklingsaktør for folkebibliotekene og for skolebibliotek i grunnskolen, og legger grunnlaget for en strategi som sikrer videre utvikling og vekst i tjenestetilbudet. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i oktober 2012 bibliotekplanen “Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2013-2016”. I planen er det en klar satsning på skolebibliotek, da en ser at skolebibliotekene inneholder et enormt uutnyttet potensial.