Leselyst skaper vi på morsmålet

Type:Aktiv formidling
Prosjekteier:Stavanger bibliotek
Samlet støtte:800 000
Antall tildelingsår:2-årig
Status:Pågående
Tidsperiode:2022, 2023, 2024

Søknad

Andre filressurser

Mål

Innbyggere med et annet morsmål enn norsk er prosjektets hovedmålgruppe. Om vi skal ta alvorlig samfunnsoppdraget om å tilby et likeverdig tilbud til alle innbyggerne, bør vi å styrke tilgangen til litteratur og formidling på flere morsmål.

Resultatmål:
Å få flere med innvandrerbakgrunn og ett annet morsmål enn norsk til å lese og å bruke bibliotekets tjenester, samt å øke utlånet fra flerspråklig samling. Resultatene skal dokumenteres gjennom utlånstatstikk, brukerundersøkelser og samtaler med organisasjoner som representerer målgruppene.

Delmål:
1. Utvikle gode formidlingstiltak for litteratur på målgruppenes eget morsmål.
2. Utnytte den flerspråklige kompetansen til egne ansatte i litteraturformidlingen
3. Skaffe bedre kunnskap om behov for bibliotektjenester og interesse for litteratur i innvandrerbefolkningen.

Effektmål:
Skape en varig bedre relasjon mellom bibliotekene og minoritetsbefolkningen, gjøre bibliotektilbudet kjent og mer relevant for de gruppene.

Beskrivelse

I Stavanger-regionen er andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn høyere enn landsgjennomsnittet.

I Sølvbergets nye strategiplan (2021-2026) er det et mål å «bygge ned (…) barrierer for inkludering og mangfold», og å «tilpasse deler av samlingen, tilbudet og formidlingen vår til de gruppene som er minst aktive som brukere». I strategiplanen har vi også forpliktet oss til at vi i 2022 skal «vise byen hva mangfold betyr i praksis».

1. Samarbeidsgruppe om formidling av ikke-norskspråklig litteratur
Vi etablerer en gruppe med formidlere fra Stavanger, Sola, Randaberg og Sandnes som møtes to-tre ganger i året for å utveksle erfaringer med formidling av flerspråklig samling og drøfte muligheter for samarbeid om samlingsutvikling og -formidling..

2. Lesegrupper på flere språk: Metoden shared reading tar utgangspunkt i at en tekst leses høyt i en gruppe, med påfølgende samtale. Vi ønsker nå at flerspråklige ansatte kan tilby grupper på eget morsmål. Målet er å i første prosjektår å kunne tilby lesegrupper rundt én gang i uka på polsk, fransk og arabisk til folk i regionen som bruker disse språkene. I år to av prosjektet vil vi kunne utvide med flere/andre språk, og vi vil teste ut utdanning av frivillige i metoden, slik at vi kan tilrettelegge for selvorganiserte lesegrupper.

Som et supplement til satsingen på lesegrupper på ulike morsmål, ønsker vi også å tilby shared reading på norsk til gruppene som besøker språkkafeen Røde kors arrangerer på Sølvberget.

3. Lesestund for barn på morsmål
Høytlesning på morsmål bidrar til å styrke selvfølelse og leselyst hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Det siste året har Sølvberget produsert digitale lesestunder med fortellere fra ulike kulturer. Vi vil bygge på gode erfaringer med det i prosjektet for å tilby to lesestunder på hver av språkene polsk, fransk, arabisk og somali i 2022. I 2023 vil vi supplere med andre språk.

4. Samlingsformidling gjennom samarbeid med minoritetsorganisasjoner
En gruppe representanter for hver språkgruppe vil bli invitert til å gi anbefalinger om ønsker om samlingsutvikling og former for formidling. Vi har gode muligheter for å rekruttere slike ressursgrupper blant annet takket være Sølvbergets koordineringsansvar for Internasjonalt Kulturnettverk, en nettverksorganisasjon for minoritetsorganisasjoner i regionen.

5. Bruk av lesersørvismetodikk i formidling av den flerspråklige samlingen
Vi vil bruke kompetanse blant ansatte og fra dialogen med målgruppene til å samle lesetips på polsk, fransk, arabisk og somali, som kan publiseres i lesetipsbrosjyrer og på nett. Materiellet deles mellom bibliotekene i regionen, men kan også enkelt deles med andre. Vi vil utvide med andre/flere språkgrupper i andre prosjektår.

6. Arrangement for voksne på polsk, fransk og arabisk
Gjennom at flere ansatte skaffer seg oversikt over litteratur på de språkene som prioriteres i prosjektet, vil vi bli bedre i stand til å programmere relevante arrangementer på flere språk. Vi vil lage litterære arrangementer på polsk, fransk og arabisk i løpet prosjektets to år.

Hvorfor er det behov for prosjektet?
Å ha et aktivt og levende forhold til litteratur og kulturuttrykk på eget morsmål har en egenverdi. Bibliotekene er ofte til stede i innvandrerbefolkningens hverdag som en integrerings- og opplæringsarena, men vi kan nå flere gjennom å ta formidling på morsmål mer alvorlig.

Hvorfor prioriterer vi polsk, fransk, arabisk og somali først?
Folk fra Polen er den største innvandrergruppen i regionen, men bruker bibliotekene uforholdsmessig lite.

Når det gjelder arabiskspråklig formidling, ønsker vi å bygge på Sølvbergets gode samarbeid med Muslimsk fellesråd Rogaland (MFR). Organisasjonen representerer flere ulike etniske minoriteter i Rogaland, som miljøer med pakistansk, syrisk, somalisk, srilankisk, tyrkisk, indonesisk bakgrunn.

Også fransk er et språk som brukes på tvers av land og kulturer. Her i regionen står fransk også sterkt generelt: Energinæringen har ført mange franskspråklige hit. Fransk kultursenter i Stavanger ble lagt ned i 2020, noe som har etterlatt seg et udekket behov for franskspråklig formidling i regionen.

Somali prioriteres i deler av prosjektet på grunn av den språklige bakgrunnen til Asli Hersi, som er engasjer om praktikant ved Sola bibliotek.

Hvordan skal ta vare på effekten av prosjektet?
Et viktig valg i prosjektet er å bruke kompetansen til flerspråklige ansatte. Dette vil ha en varig effekt, siden de gjennom prosjektet har blitt engasjert i en annen type formidling enn de har vært vant til. Lesersørvisarbeidet og samarbeidet regionalt om formidling av flerspråklig samling vil også måtte føre til en varig økt bevissthet blant de ansatt.

En annen måte å sikre den varige effekten på er gjennom intensjonen om å lære opp frivillige til å drive grupper med shared reading på sine morsmål. Om dette lykkes, vil bibliotekene kunne ha en mer begrenset rolle som tilrettelegger, mens den faktiske aktiviteten foregår i lokalmiljøer.