Norsk mediebarometer: En fjerdedel av befolkningen leser papirbøker en gjennomsnittsdag
Norsk mediebarometer, som ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå 8.april, viser at det har vært store endringer i befolkningens bruk av medier. Ikke minst gjelder dette bruken av tradisjonelle papirmedier som papiraviser, tidsskrifter og tegneserieblader. Alle disse medietypen har hatt en markert nedgang i bruk. Nettaviser og generell internettbruk har derimot hatt en sterk økning i samme periode. Samtidig holder lesing av bøker seg stabilt i befolkningen.
Lesing av bøker i 2024
Årets undersøkelse viser at omtrent en av fire leser papirbøker på fritiden en gjennomsnittsdag.
Ser vi på lesing som helhet er det 27 % som oppgir at de leser bøker en gjennomsnittsdag. Dette tallet kan deles inn i 24% som leser papirbøker, og kun 3% som leser e-bøker.
Vi leser like mye nå som i 1991
De eldste og yngste leser mest
Når vi deler inn lesingen i aldersgrupper ser vi at det er de yngste og de eldste som leser mest ifølge undersøkelsen. Av begge gruppene, de over 65 år, og de i alderen 9-15, oppgir 35 % at de leser papirbøker en gjennomsnittsdag.
I tillegg viser tallene oss at det er en større andel kvinner enn menn som leser bøker i 2024, og at de med høyere utdanning leser mest.
Det er viktig å understreke at tallene i denne undersøkelsen gjelder boklesing på fritiden. Bøker som blir brukt i forbindelse med arbeid, skole eller annen utdanning, blir ikke regnet med. Heller ikke høytlesing for barn.
Andel som har brukt medier en gjennomsnittsdag (prosent), etter medietype og år:
Norsk mediebarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelser om mediebruk. I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9–79 år på spørsmål om bruk av, og tilgang til, ulike medier.
Mediebarometeret tar for seg utviklingen for de ulike medietypene tilbake til 1991, noe som gir oss en verdifull innsikt i trendene over tid. Rapporten viser nordmenns medievaner når det gjelder fritidslesing, avislesing, TV-seing og radiolytting. Den gir oss også et innblikk i overgangen fra papirbaserte til nettbaserte mediene og framvekst av nye medier og plattformer.