Kultur- og likestillingsministerens tale til Biblioteklederkonferansen 2024

Av: Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Biblioteklederkonferansen 2024, Quality Airport Hotel Gardermoen)

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!  

En god bok er godt for hjertet, sa bibliotekaren T. Singer i Dags Solstads strålende roman, som kom ut for 25 år siden.

Å forene lesing og sunnhet var en sosialdemokratisk øvelse, skal vi tro T. Singer.

Jeg tror Solstad mente at dette med sunnhet og lesing gikk for langt.

For på Notodden bibliotek, T. Singers arbeidsplass, ble røykere satt nederst på ventelisten over de mest populære bøkene.

Røykelukt i bøkene er kanskje ikke en like akutt problemstilling for bibliotekledere i dag.

Men Solstads fine skildring av bibliotekarenes yrkesstolthet, deres nærvær og oppmerksomhet, er like aktuelt.

*

Vi lever i en verden hvor vi overstrømmes av informasjon.

Men det har aldri vært vanskeligere å navigere etter pålitelig informasjon.

Oppslutning om antidemokratiske bevegelser, spredning av desinformasjon og polarisering, øker.

Verden er blitt mer utrygg, og en av de viktigste oppgavene for denne regjeringen er å skape trygghet i en utrygg tid.

Og hva skal en kulturminister komme med, når dagsorden preges av kuler og krutt?

Jo, som kulturminister har jeg ansvar for noen av de viktigste delene av den demokratiske beredskapen.

Kampen for ytringsfrihet, for demokrati, kamp mot desinformasjon, utenforskap og polarisering.

Og en av mine viktigste allierte i denne jobben er dere – bibliotekene.

Bibliotekene er en viktig del av vårt forsvar.

Derfor har dere en av Norges viktigste jobber:

Dere ivaretar vårt kollektive minne, sprer kunnskap, fremmer lesing, samtale og debatt.

Slik bidrar dere til å styrke motstandskraften mot desinformasjon ved å være en åpen og uavhengig arena for ytringer og kunnskap.

Dere er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen i vårt samfunn.

Bergen offentlige bibliotek og prosjektet Jakten på sannheten, er et godt eksempel på hvordan man kan bygge digital motstandskraft.

Sammen med tenk.faktisk.no, Medietilsynet, Senter for digitalt narrativ ved Universitetet i Bergen og Vestland fylkeskommune, utvikler de en tjeneste som kan gi unge økt kunnskap og kompetanse til å navigere i informasjonsstrømmen.

Slike prosjekter vil jeg se mer av!

*

En viktig oppgave for Nasjonalbiblioteket framover, blir å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens.

Kunstig intelligens kan blant annet brukes til å analysere, oppsummere og omsette tekst og generere nytt innhold.

Store språkmodeller er den type kunstig intelligens som gjør at maskiner kan forstå og kommunisere på naturlig språk.

Språkmodellene fra internasjonale teknologiselskap er for dårlige i norsk og samisk, og de kan for lite om norsk kultur og samfunn til å gi gode svar for oss som bor i Norge.

Derfor vil regjeringen bevilge 40 millioner kroner for å få laget store språkmodeller som er gode på norsk og samisk, og som speiler vår kultur og våre samfunnsforhold.

Dette vil gi oss bedre KI-verktøy til bruk på norske arbeidsplasser, i skole og utdanning.

Og det igjen er viktig for å styrke demokratiet vårt. 

*

En annen viktig sak kunnskapsministeren og jeg brenner for, er formidling av litteratur og leselyst.

Bibliotekene og skolebibliotekene spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Både bibliotekstrategien og leselyststrategien som ble lagt frem tidligere i år, har tiltak for litteraturformidling og leselyst i bibliotek. 

Ett av tiltakene i leselyststrategien er å styrke samarbeidsprosjekter mellom folkebibliotek og barnehager.

Med dette tiltaket ønsker vi å gi barnehagebarn enda bedre tilgang på litteratur.

Dette gjør vi fordi et barns leselyst kan vekkes i tidlig alder.

Tidlig start er viktig.  

I dag finnes det mange eksempler på gode samarbeidsmodeller, som Tøyveskebibliotek og Lesefrø.

Mange av dere er allerede godt i gang med dette.

Jeg håper flere finner inspirasjon i alt det spennende som er på gang rundt om i hele landet.

Fremfor alt skal biblioteket være inkluderende og gratis for alle, uavhengig av hvem du er, hvor du bor eller størrelsen på lommeboken.

En av de fineste minnene jeg har fra oppveksten på Flaktveit utenfor Bergen,

var da Bokbussen kom kjørende inn i boligfeltet vårt.

Kanskje noen av dere har hørt meg snakke om det før, men det er et så viktig minne for meg at jeg bare må gjenta det for dere.

For da dørene åpnet, fikk jeg bokstavelig talt muligheten til å stige inn i en annen verden.

Jeg fikk eget lånekort!

Jeg var blitt en låner og en leser!

Det lå en ny form for selvstendighet og medbestemmelse i det, men også en tillit og en forpliktelse:

Bøkene skulle leses og behandles pent, og leveres tilbake innen fristen.

Ofte så jeg ikke etter en bestemt bok.

Magien var å trekke ut en helt tilfeldig bok fra bokhyllen, se og kjenne på omslaget og ta et valg. Kanskje ble det full klaff!

For mange barn var Bokbussen og skolebiblioteket det eneste stedet de kunne få tak i bøker.

Slik var det for meg.

Selv om det ikke var mange hyllemeter inne på Bokbussen, sørget bibliotekaren for at vi aldri gikk tomhendte fra Bokbussen.

Bibliotekarene på Flaktveit skulle visst hva de betydde for oss.

*

Jeg vil derfor vri litt på Solstads ord:

Et godt bibliotek, er godt for demokratiet.

Lykke til med konferansen!

Tusen takk!

***