Kompetansebehov for morgendagens bibliotekarer
Høgskulen på Vestlandet har i prosjektet Kompetansebehov for morgendagens bibliotekarer analysert kompetansebehovet til bibliotekarer i fag- og forskningsbibliotek.
Øverst på listen over tema for kompetansebygging står digital utvikling. Videre er det tydelige kompetansebehov innen undervisning, veiledning, forskningsstøtte og førstelinjetjenester. Det er også behov for mer kompetanse innen nyere arbeidsområder som bibliotekutvikling og tjenesteutvikling, og i hvordan å samarbeide internt og eksternt.
Innsikt både fra arbeidsgiver og de bibliotekansatte
Prosjektet har gjennomført en analyse av 204 stillingsannonser i fag- og forskningsbibliotek i Norge, og en spørreundersøkelse blant ansatte i medisinske og helsefaglige bibliotek med 102 respondenter.
I tillegg er internasjonale bibliotekorganisasjoners oversikter over kunnskaps- og kompetanseområder for bibliotekarer kartlagt og resultater drøftet på møter og arbeidsseminarer.
Kompetansebehovene er dermed identifisert både fra arbeidsgivers ståsted og fra de bibliotekansatte.
Krav om både breddekunnskap og spesialisering
Analysen av stillingsannonsene viser at det er mange ulike arbeidsoppgaver knyttet til én stilling i biblioteket. Resultatene tyder på at norske arbeidsgivere ønsker å ansette generalister i fag- og forskningsbibliotek og bygge ekstra kompetanse på arbeidsplassen.
Resultater fra spørreundersøkelsen om fremtidige kompetansebehov til ansatte i medisin- og helsefaglige viser at uansett hvilket arbeidsfelt den enkelte jobbet med i biblioteket, ønsket de ansatte mer kompetanse.
Nesten en fjerdedel av de bibliotekansatte hadde tatt studiepoenggivende videreutdanning knyttet til egen yrkesutøvelse. De ansatte i medisinske og helsefaglige bibliotek viste stor bevissthet om trender i fagbibliotek og om sine kompetansebehov
Oversikt over kompetansebehov i fag- og forskningsbibliotek i følge stillingsannonser og svar på spørreundersøkelse:
- Digital utvikling
- Undervisning og veiledning
- Forskningsstøtte – Åpen forskning
- Forskningsstøtte – Kunnskapsbasert praksis
- Førstelinjetjenester
- Bibliotek- og tjenesteutvikling
- Samarbeid og teamarbeid
De ulike behovene er gruppert etter hovedpunkter med underpunkter. Datagrunnlaget er både arbeidsgivers krav i stillingsannonser og svarene i spørreundersøkelsen.
Ifølge rapporten samsvarer behovene med temaområder og generiske ferdigheter som framheves i internasjonale kompetanserammeverk som er kartlagt gjennom prosjektet.
Rapporten peker også på faktorer for vellykket kompetanseheving. Deltakerne i spørreundersøkelsen ønsker helst tilbud av kortere varighet, på mellom 1 og 3 dager. De er åpne for fysiske og for digitale kurs, og mange kan tenke seg e-læringskurs som kan følges i eget tempo.
Anbefalinger fra prosjektet
Rapporten understreker at å få til kontinuerlig kompetanseoppbygging krever oppmerksomhet fra alle parter, og den peker på noen roller bibliotekledere, bibliotekansatte og utdanningsinstitusjoner bør og kan spille i kompetanseheving.
Bibliotekledelse
- Bibliotekene og dens ledelse har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for etter- og videreutdanning i ulike formater for de ansatte, både for å bygge ny kompetanse og for å opprettholde kompetansen.
- Det må settes av tid, og det bør oppfordres til å delta i nettverk og på konferanser, som er viktige arenaer for videreutvikling.
Den enkelte ansatte
- Den enkelte ansatte har et ansvar for å utvikle egen kompetanse, å orientere seg i hvilke kompetansebehov som kreves for egen stilling, og i hvilke behov og muligheter som finnes i egen institusjon.
Utdanningsinstitusjoner
- Tilbydere av grunnutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap og av etter- og videreutdanning bør ha en tett dialog med arbeidslivet for å tilby aktuelle og relevante kurs og utdanninger som gjenspeiler behovet i praksisfeltet.
- Aktuelle temaer for kompetanseheving, som er funnet i dette prosjektet, er formidlet av prosjektet til utdannings- og interesseorganisasjoner.
Støtte fra Nasjonalbiblioteket
Prosjektet ble gjennomført i perioden 2021-2023 i samarbeid med Universitetsbiblioteket i Bergen og VID vitenskapelige høgskole og ble støttet med 450 000 kr i utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Resultatene gir innblikk i kompetansebehov som gjelder for fag- og forskningsbibliotek, og spesifikt for bibliotek innen medisin og helsefag. Resultater fra prosjektet kan være viktige innspill til bibliotekledelsen, den enkelte bibliotekar og til aktører som tilbyr grunn- og videreutdanning for bibliotekarer.
Prosjektet leverte sluttrapport våren 2024.