Evaluering av Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2025
Evaluering av Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2025
Bibliotekene mener strategien har vært viktig for en nasjonal bibliotekutvikling. Prosjekt- og utviklingsmidler, felles retning og bygging av infrastruktur løftes fram som viktige elementer.
Det er nå fem år siden den siste nasjonale bibliotekstrategien ble lagt fram.
Etter endt strategiperiode har Opinion, på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket, nå gjennomført en evaluering av hvilken grad bibliotekene og befolkningen har opplevd nytte, endring og effekter av tiltakene i strategien.
Biblioteklederne tydelige på at en nasjonal bibliotekstrategi har vært viktig
Biblioteklederne uttrykker positive følger av strategien. Nær ni av ti folkebibliotek svarer at det har vært viktig å ha en nasjonal bibliotekstrategi for årene 2020–2025. Biblioteklederne sier at strategien peker ut en felles retning og gir grunnlag for å jobbe planmessig og målrettet.
I tillegg svarer de at strategien har bidratt til et likere kjernetilbud og en styrket felles forståelse av hva biblioteket skal være, uavhengig av geografi og lokale forhold. Satsingen på fellestjenester og infrastruktur bidrar til å sikre mer likeverdige tilbud til hele befolkningen.
Strategien har bidratt til mer formidling av litteratur
Evalueringen viser at satsingen på formidling har hatt en effekt på bibliotekenes praksis. To av tre bibliotekledere svarer at de har på grunn av satsingen har jobbet mer med aktiv formidling enn de ellers ville ha gjort.
-Evalueringen og bibliotekstatistikken fra 2025 viser at bibliotekene har styrket seg de siste årene, og underbygger viktigheten av å fortsette arbeidet og satsingene med å styrke lesingen og leselysten i den norske befolkningen,
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery
Bibliotekene beskriver denne satsingen på formidling som en forsterkning og systematisering av en retning sektoren allerede var på vei i. Strategien har bidratt til å styrke formidlingen av litteratur til befolkningen.
Satsing på formidling følger en naturlig linje fra satsingen på arrangement og det å være en åpen møteplass i foregående strategiperiode (2015–2018). Den følger opp det formidlingsansvaret som ble lovfestet da bibliotekloven ble endret i 2014.
Nasjonalbibliotekets rolle som utviklingsaktør
Evalueringen viser også at Nasjonalbibliotekets rolle overfor sektoren har blitt klargjort og styrket gjennom strategiperioden.
- Åtte av ti bibliotekledere mener at Nasjonalbiblioteket tar ansvar for utvikling av biblioteksektoren.
- Mer enn ni av ti anser Nasjonalbiblioteket som et viktig kompetanse- og ressurssenter for folkebibliotekene.
Nasjonalbiblioteket har i perioden hatt ansvar for å lyse ut prosjekt- og utviklingsmidler, med formål å stimulere til utvikling i folke- og fagbibliotekene. De økonomiske midlene som har fulgt bibliotekstrategien vurderes som svært viktige for utviklingen i folkebibliotekene i strategiperioden.
- 90 prosent av ledere i folkebibliotek svarer at midlene til aktiv formidling har vært viktige
- 85 prosent svarer at prosjekt- og utviklingsmidlene har vært viktige.
Det har vært to nasjonale bibliotekstrategier i Norge de siste ti årene
Den første nasjonale bibliotekstrategien var for årene 2015-2018, og det ble gjennomført en evaluering av den i 2018/2019.
I 2020 kom den andre nasjonale bibliotekstrategien, Rom for demokrati og dannelse – Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023, som i 2023 ble utvidet med tillegget Rom for demokrati og dannelse Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025.
Omfattende evaluering med flere elementer
Evalueringsarbeidet har bestått av flere elementer, inkludert kvantitative og kvalitative undersøkelser, samt gjennomgang av relevant dokumentasjon og statistikk på området.
Opinion har utarbeidet en rapport som tar for seg i hvilken grad man har lykkes med strategiens hovedmål og tiltakspunkter under de tre satsingsområdene Formidling, Samarbeid og utvikling i biblioteksektoren og Bygging av felles infrastruktur i sektoren.
Det har blitt gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse blant landets folkebibliotek og fylkesbibliotek. I tillegg er det gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse med 13 bibliotekledere fra forskjellige deler av sektoren. Det er også gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse i befolkningen, for å se om strategien har hatt effekter for brukerne.