Å være bibliotek for samiske innbyggere

Under bibliotekmøtet 2022 i Oslo var Trøndelag fylkesbibliotek arrangør av seminaret «Om å være bibliotek for samiske innbyggere». Her finner du en samling av lenker og andre ressurser til utdypning av det seminaret.

Innholdet retter seg mest til bibliotek i kommuner som vet at de har samiske innbyggere, men som ikke er en del av det samiske språkområdet eller på andre måter har rukket å innarbeide samisk kultur i kultur- og bibliotekplaner.

Samisk demografi og identitet

Det finnes ikke sikker viten om hvor mange samer som bor i Norge, og hvor de bor. Sametingets valgmanntall er den sikreste kilden vi har, og det viser at det bor samer over hele landet, med en viss konsentrasjon i tradisjonelle samebygder, i de største byene, og i byene nær samiske bygder.

Det finnes mange ulike samiske identitetsstrategier. Hvor kommer man fra, og hvor skal man hen? For letthets skyld kan vi si at det er fire hovedstrategier: morsmåls-oppvekst, avklart samisk identitet, språklig revitalisering, utforskning av egen samisk historie.

I lenkene nedenfor finner du noen fortellinger og ytringer om samisk identitet.

• Takk for den sørsamiske barnehagen (2016) – leserbrev
• Stor økning i antall bysamer (2016) – fra forskning.no
• Jakten på en samisk identitet (2017) – intervju med Mari Boine og Marion Palmer
• Kampen om hjertespråket (2019) – intervju med Vivian Aira
• Å være bysame er en glede – og en kamp (2019) – Si:D-innlegg av Anja Skogerbøe
• Tårene rant første gang hun tok på seg kofte: – Jeg følte meg hel (2021) – intervju med Marianne Vorren Wilhelmsen
• Biret (18): − Venter alltid på en stygg kommentar (2021) – intervju med Biret Helene Eira og tre andre ungdommer
• Når er en same god nok? (2022) – kronikk av Egil Pedersen
• Barndommens språk (2022) – intervju med Eli Bavda Johansen

Nye samiske identiteter var tema i boka City-Saami (2015), i boka An urban future for Sápmi (2022), og i Forskningsrådets pågående programområde Programplan for samisk forskning.

Medievalg

Biblioteksentralen gjør en anstendig jobb med å tilby bøker på samiske språk. De selger alt vi kjenner til, og gjør tilsynelatende også en god jobb med små utgivere.

Sametingets bibliotek tilbyr langtidslån av skreddersydde bokdepot.

Løse oversettelser på sørsamisk kan lastes ned fra Trøndelag fylkesbiblioteks hjemmeside.

For viderekomne: Utenlandske bøker på samisk eller om samiske forhold kan kjøpes fra nisjebokhandelen Gavpi – samisk litteratursenter i Karasjok, eller fra museumsbutikkene hos Árran (lulesamisk) og Saemien sijte (sørsamisk). I Sverige har museet Ajtte i Jokkmokk en god bokhandel.

For å ha oversikt over nye bøker som kommer ut om/på samisk, er bloggen Samisk bibliotektjeneste fra Fylkesbiblioteket i Troms helt uunnværlig. De tilbyr månedlig nyhetsbrev på epost, og du kan også følge dem på Facebook, hvor de deler konto med Sametingets bibliotek. Du kan også søke etter samiske medier og læremidler i databasen Ovttas.

Samiske tidsskrift utgis både i Norge og Sverige:

• Avisene Avvir og Sagat utkommer i Finnmark, og skrives helt eller delvis på nordsamisk.
• Ungdomstidsskriftet Š nuoraid magasiidna utgis av forlaget Idut fire ganger i året. Mest på nordsamisk.
• I Sverige utgis tidsskriftet Samefolket 7 ganger i året. Her finnes tekster på svensk og på tre samiske språk; alltid med oversettelser/sammendrag.
• Menighetsbladet Daerpies Dierie utkommer fire ganger i året, på norsk, svensk og sørsamisk. Mye kirkestoff, men også en god del samisk kultur.

Møteplass: flagg, skilt og kaffe

Det er tolv samiske flaggdager. De fleste er knyttet til samisk politisk historie. Vi har laget en oversikt over flaggdagene her. Der finner du også utskriftklare mini-plakater på norsk og samisk som forklarer hvorfor det flagges.

Vi anbefaler at alle bibliotek har et samisk bordflagg. Det er flere mulige leverandører. Et alternativ til den ene store februar-bokutstillinga kan være å ha et mindre bord el.l. hvor alle de samiske flaggdagene blir markert på enkelt vis med bordflagg, miniplakat og 1-2 bøker.

Hvordan kan et bibliotek markere 6. februar og andre samiske flaggdager? Det må selvsagt tilpasses bibliotekets størrelse og publikumsgrunnlag, men vi tror at et arrangement med disse elementene vil bli verdsatt: kaffe og kake, rom for samtale, kulturinnslag, kort tale om hva dagen betyr. Les mer her.

Nordland fylkesbibliotek har gjort et fint og viktig arbeid med å samle termer og layout for samisk skilting i biblioteket. Skilting blir alltid oppfattet som en viktig symbolhandling.

Loga munnje; et viktig initiativ fra Sametinget: Bokstart på samisk!. | Les mer om samisk bokstart

Bakgrunnsinfo for bibliotekarene: Gaavnoes | Samiske veivisere | Store norske | samer.se | NRK Sápmi | Facebook-gruppa Samisk i biblioteket

Bonuslenke: Tjaenieh på Instagram

Samiske nettordbøker er tilgjengelig fra prosjektet Giellatekno, Universitetet i Tromsø: på sørsamisk | lulesamisk | nordsamisk | og flere 

Nettstedet Gaavnoes.no

Nettstedet Gaavnoes.no byr på kunnskap om det sørsamiske området, som strekker seg fra Engerdal og Trollheimen i sør til Saltfjellet i Nordland mot nord og i et parallelt område i Sverige.

Gaavnoes betyr «det som finnes» på sørsamisk. På nettstedet finnes artikler innenfor fire hovedtema:

• Historie
• Språk
• Næringsliv
• Kultur

Til sammen viser de mangfoldet i det sørsamiske samfunnet både før og nå. I tillegg til artiklene viser nettstedet videre til utdypende lesning. Det er integrert en kartløsning for nettstedet.

Nettstedet Gaavnoes.no er utviklet med støtte fra Sametinget, Kulturrådet og Trøndelag fylkeskommune. Samarbeidspartnere i prosjektet har vært museet Saemien Sijte og språksenteret Gïelem nastedh i Snåsa, Rørosmuseet og språksenteret Aajege i Røros, Trøndelag folkemuseum Sverresborg og Statsarkivet i Trondheim, og Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag. Trøndelag fylkesbibliotek har ledet prosjektet og nettsideløsningen er utviklet av Smart Media, Steinkjer.