Hvorfor skal biblioteket jobbe med digital inkludering?

Her får du argumenter og fakta om hva forskning sier om innbyggernes behov, hvilke utfordringer som følger av digitaliseringen i Norge og hvordan bibliotekets ansvar er forankret.

Mange trenger hjelp til å bruke elementære digitale tjenester. Derfor er det viktig at bibliotekene jobber med digital inkludering og opplæring. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er det omtrent 850 000 personer i Norge, 20% av befolkningen, som er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. Det er grunn til å tro at dette også handler om bibliotekenes tjenester.

Bibliotekloven sier at bibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og kulturell aktivitet og bidra til aktiv formidling og offentlig debatt. Det betyr også å støtte opp om digital kompetanseutvikling.

Mange bibliotek har tilbudt digital veiledning i flere år allerede. De siste 15-20 årene har «datahjelp», «datakafe» og «seniorsurf» blitt kjente navn. Disse tilbudene har som mål å gi grunnleggende digital opplæring for å hjelpe brukerne å navigere i et digitalt samfunn. Bibliotekene har imidlertid ulik kapasitet og ressurser. Tilbudet vil derfor variere fra bibliotek til bibliotek.

Oppgaver med digital inkludering er forankra internasjonalt i FNs bærekraftmål delmål 16.10: å «Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler». Det europeiske bibliotekmanifestet «Bibliotek for en bærekraftig framtid» er også et viktig grunnlag, med felles intensjon om at bibliotekene skal garantere likeverdig tilgang, støtte levende demokratier og drive inkluderende innovasjon.

Norge er et gjennomdigitalisert land

Den digitale infrastrukturen er en grunnleggende del av det moderne samfunnet og påvirker nesten alle aspekter av hverdagslivet. Digitaliseringen er så integrert, og nesten usynlig, at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en veiledningsplan for å sikre at samfunnet fortsatt kan fungere hvis digitale systemer svikter. Dette viser hvor kritisk avhengig det norske samfunnet er av en stabil digital infrastruktur.

Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien i Norge har som mål å gjøre landet til verdens mest digitaliserte land innen 2030. Strategien, som legger til rette for omfattende digital omstilling, har særlig betydning for biblioteksektoren.

Blant de viktigste tiltakene er økt digital inkludering, hvor bibliotekene spiller en avgjørende rolle. Bibliotekene skal bidra til å redusere digitalt utenforskap ved å gi opplæring i digitale ferdigheter og veiledning i kildekritikk, noe som styrker befolkningens evne til å navigere i digitale medier og beskytte seg mot desinformasjon.

Mange spør ikke om hjelp

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (2023) viser at 5,3 prosent av innbyggerne mellom 16 og 79 år sier at de har hatt behov, men likevel ikke bedt om hjelp, til å få tak i offisielle dokumenter og ytelser de har krav på.

Mange innbyggere står overfor utfordringer med å beherske digitale verktøy og navigere i et stadig mer digitalisert samfunn. Disse utfordringene gjelder ikke bare eldre. Selv om barn og unge er hyppige brukere av digitale medier, betyr det ikke at de har tilstrekkelig digital forståelse. Dette kommer fram i artikkelen Du behøver ikke være gammel for å føle deg digitalt utenfor, hvor seniorforsker Kari Sand forteller om SINTEF sin forskning på digitalt utenforskap.

Undersøkelser viser også at brukere ofte trenger hjelp til å finne riktig tjeneste eller mangler forståelse for de digitale løsningene. Noen ønsker ikke og andre har ikke kapasitet til å ta i bruk digitale tilbud. For å forbedre både inkludering og brukskvalitet, lager regjeringen sammen med ulike partnere en handlingsplan som bygger på strategien Digital hele livet. Samarbeidet omfatter intensjonen om en årlig undersøkelse som kan gi verdifull innsikt i de digitale utfordringene brukerne står overfor. Dette kan vi lese om på Digitaliseringsdepartementet side: Møte med dei sårbare brukarane.

Digital utenforskap skaper samfunnsmessig utenforskap

SSBs rapport «Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?» ser på hvilke faktorer som øker risikoen for digitalt utenforskap i Norge. Den viser at særlig eldre, personer med lav utdanning og de som bor i spredtbygde områder, har større sannsynlighet for å falle utenfor digitalt. I tillegg er lite integrerte utenlandske kvinner og arbeidsledige utsatte grupper.

Tillit til offentlig forvaltning viser seg å påvirke digital deltakelse positivt, spesielt for godt integrerte innvandrere.

Bibliotekene er nærtilbud som mange innbyggere har høy tillit til. Det er derfor avgjørende at bibliotekene tilbyr opplæring i digital kompetanse for alle aldersgrupper, og slik styrker innbyggernes evne til å bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i hverdagen.