Lesekonferansen 2026

Sammen ønsker vi å fokusere på leseglede, lesekultur og fellesskapsopplevelser gjennom litteratur.

Det blir forfatterbesøk og opplesning, og du vil få inspirasjon og ideer til opplegg du kan ta med rett tilbake til klasserommet ditt. Stiftelsen LESE vil presentere flere av sine prosjekter, og elever og lærere som har deltatt i prosjektene vil dele sine erfaringer. Kanskje er dette noe for din skole?

Et av temaene vil være hvordan litteratur kan bidra til å gi elever språk til å snakke om vanskelige temaer, styrke samholdet og fremme et trygt og inkluderende klassemiljø. Og vi vil også ta debatten om leselister og litterær kanon. Vil du være med? Meld deg på! 

KUN DIGITAL DELTAKELSE LEDIG NÅ. Skriv i kommentarfeltet om du vil stå på venteliste for plass i Lærenes hus. Det er også mulig å se konferansen i opptak.

Sjekk ut programmet her:

Verden inn i klasserommet 
Forfatter og poet Sadik Qaka og prosjektmedarbeider i Stiftelsen LESE, Hayder Jumaah, deler erfaringer fra hvordan parallellspråklige dikt er særlig egnet til å skape gjenkjennelse, læring, refleksjon og dialog i klasserommet. Diktene blir fruktbare utgangspunkt for samtaler om flerspråklighet, krysskultur og identitet, og elevene engasjeres til å bidra med sine egne meninger, erfaringer og ulike språk. I så og si alle klasserom sitter det elever med krysskulturell bakgrunn. Parallellspråklige dikt kan speile erfaringer og ressurser elevene har – og gjennom poesien kan klassekamerater få dypere forståelse og innsikt i hverandres bakgrunn og livsvilkår.

Norsklærer + Skolebibliotekarer = sant
Det er på mange måter lærernes arbeid i klasserommet som avgjør suksessen til prisprosjektene til Stiftelsen LESE. I tillegg ser vi at det er en annen faktor som også bidrar til om prosjektene blir godt gjennomført og om de faktisk fører til en økt interesse for litteratur blant elevene. Ikke alle skoler har dem, og da snakker vi så klart om skolebibliotekarene, som med sitt utrettelige arbeid brenner og jobber for at litteratur har sin rettmessige plass i skolen. Når de i tillegg samarbeider med norsklæreren om et litteraturprosjekt, og disse spiller på hverandres kompetanse, blir dette en gullgruve!

Prosjektleder for Uprisen, Eira Kluge, i samtale med Hilde Merete Gjessing, Merete Bratsberg Aae og Bjarte Bakken. Alle tre skolebibliotekarer med erfaring fra deltakelse i henholdsvis Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris.

Mellom tekst og bilde – bruk av tegneserier i undervisninga
I dag finnes det mange gode tegneserier for barn og unge, mange av dem holder en god kvalitet og mange av dem blir lest. Hvilke muligheter ligger i tegneserieformatet – hvordan kan man bruke disse bøkene, fortellingene og ikke minst denne interessen som ressurser i undervisningen?

Hans Ivar Stordal har lang og bred erfaring fra tegneseriefeltet, som blant annet skribent, oversetter, redaktør og foredragsholder. Med seg har han tegneserieskaper og illustratør Sigbjørn Lilleeng. Her vil de komme med flere konkrete eksempler og koble disse til temaer og emner som er aktuelle i undervisningssammenheng.

Snakk om det! En samtale om fellesskapende didaktikk
Litteraturen har en egen evne til å nå det fellesmenneskelige i oss. Den kan møte leseren med en mulighet for medskaping og tolking. Ved å sette seg inn i ulike konkrete situasjoner, kan man trekke veksel på egne opplevelser, men også se det med en avstand, siden man leser om andres liv. Hvordan kan litteratur fungere som en samtalestarter for vanskelige temaer? I hvilken grad kan bøker og samtaler gi elevene erfaring og øvelse i å uttrykke egne meninger, få motstand fra andre, lytte, tenke, som del av en fellesskapende didaktikk?

Troels Posselt fra Stiftelsen LESE vil lede en samtale med en ungdomsbokforfatter og lærere fra 8. trinn på Frogner skole. Forfatter Fabian Christensen deler erfaringer om hvordan det er å bli lest og møtt av ungdommene. Lærere fra Frogner skole vil snakke om hvordan de samlet klassene sine rundt felles lesing, tverrfaglig arbeid og forberedelser til en elevstyrt forfattersamtale.

Hvilke tekster skal vi lese i skolen?
Kan leselister eller kanon være en støtte for lærerne, eller er det unødvendig overstyring? Sverige og Danmark har prøvd ut både frivillige leselister og kanon. Har vi noe å lære av dem?