Folkebiblioteket som kunnskapsaktør
I prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek (FiF) møter vi sentrale samfunnsutfordringer med satsingsområdet «kunnskapsaktør». Det handler om hvordan folkebibliotek jobber med og formidler referansearbeid, kildekritikk, informasjonssøking og kildekunnskaper. Rett og slett informasjonskompetanse.
Satsingsområdet er inspirert av prosjektene Folkebibliotek som kunnskapsaktør og Folkebibliotek som kunnskapsaktør 2.0 i Troms og Finnmark, og prosjektet Morgendagens veileder som ble gjennomført av Tønsberg og Færder bibliotek.
Hvorfor «kunnskapsaktør»?
Vår spørreundersøkelse viste at bare 37% av folkebibliotekansatte er trygg i sin rolle som kunnskapsformidler, og at bare 39 % har trygghet i å veilede brukere i søk etter de riktige kildene. Dette er behov Fif-prosjektet ønsker å komme i møte.
«Å spørre om vi trenger bibliotekene nå som det finnes så mye informasjon avdekker omtrent samme innsikt som å spørre om man trenger veikart nå som det er blitt så forferdelig mange veier.»
Jon Bing
Vi er omgitt av enorme mengder informasjon, og bibliotekene har en unik posisjon i samfunnet til å legge til rette for at innbyggerne ikke bare finner et svar, men finner god og trygg informasjon. Bibliotekstrategien sier at bibliotekene er demokratihus, og vi i Fif-prosjektet ser at en viktig del av dette er å ta enda mer grep om rollen som kunnskapsaktør.
Tiltak
Seminardager
FiF-prosjektet startet kunnskapsaktør-satsingen med å oppfordre alle fylkesbibliotekene til å arrangere kunnskapsaktørdager som møter behov i sine folkebibliotek. Det ble gjennomført seminarer over hele landet, med tema som kildekritikk og rollen som kunnskapsaktør.
Kursløyper og fagtekster
For å hjelpe fylkesbibliotekene til å «restarte» satsinger på kunnskapsaktørrollen, ble det laget to hefter. Dette ble gjort med innspill og rådgivning fra en ressursgruppe bestående av ansatte i ulike typer folkebibliotek, universitetsbibliotek og fylkesbibliotek.
Ressursgruppen i 2022:
- Margrethe Haslund, Nordreisa bibliotek
- Siri Vikse, Haugesund folkebibliotek
- Anett Kolstad, Strømmen bibliotek, Lillestrømbibliotekene
- Astrid Kilvik, NTNU
- Mariann Løkse, UiT Norges arktiske universitet
- Ingrid Ericson, Trøndelag fylkesbibliotek
Det første heftet består av ulike kursløyper som fylkesbibliotekene kan kjøre i sine områder, ut i fra lokale behov og ønsker.
I tillegg til ressursgruppen er det mange som har bidratt med alt fra tips til eksisterende kurs og retningslinjer, skriving, eksempler og korrekturlesing. Til alle dere: Tusen takk for hjelpen!
Materialet ligger åpent tilgjengelig, og kan selvsagt benyttes av alle som ønsker det. Med dette materialet ønsket vi å gi fylkesbibliotekene verktøy som var relevant og lett å ta i bruk.
Bærekraftsbiblioteket
Kunnskapsformidling om klima og bærekraft for barn og unge er viktig å lykkes med – både for foreldre, skoler, bibliotek og resten av samfunnet. Bærekraftsbiblioteket er både et opplegg for formidling og aktivitet, og samling av litteratur og ulike kilder til kunnskap. Målet er å engasjere barna, og styrke deres tro på seg selv som samfunnsaktører. Det er FN-sambandet, Norsk barnebokinstitutt og et stort partnerskap som står bak realiseringen av Bærekraftsbiblioteket, som er den norske versjonen av FNs Sustainable Development Goals Book Club. Det består av barnelitterære boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan. FiF ønsker å bidra til å fremme Bærekraftsbiblioteket som del av kunnskapsaktørsatsingen, og har tatt initiativ til utvikling av nettkurs som publiseres på Bibliotekutvikling.no. Det er Malin Kvam ved Trøndelag fylkesbibliotek som utvikler nettkurset i samarbeid med FN-sambandet og Norsk barnebokinstitutt.
Kontakt
Koordinator for satsingsområde kunnskapsaktør: Mona Fonnes, Troms og Finnmark fylkesbibliotek
Prosjektledelsen i FiF består av
prosjektleder Kristin Storvig, Trøndelag fylkesbibliotek
og prosjektrådgiver Siv Merethe Hatlem, Vestland fylkesbibliotek