9 ting du må vite om de nye retningslinjene for fjernlån.
1. Hvorfor kommer det nye retningslinjer for fjernlån?
Fjernlån er en viktig tjeneste fra bibliotekene, som skal gi best mulig utnyttelse av felles bibliotekressurser. I de senere årene har imidlertid økte kostander og miljømessige hensyn ført til utfordringer for fjernlånssamarbeidet og et behov for justeringer i retningslinjene. De forrige retningslinjene var fra 2014.
Retningslinjene for fjernlån 2023
2. Hva innebærer de nye retningslinjene for biblioteket?
Bibliotekansatte må sette seg inn i de nye retningslinjene og eventuelt innføre nye rutiner lokalt. Noe av det viktige med retningslinjene er å skape større bevissthet rundt fjernlånsbestillinger. De fire hovedpunktene handler om å utvikle og bruke egen samling, å være bevisst kulturfondbøkene i egen samling, å vurdere oftere innkjøp av nytt materiale, og å benytte digitale versjoner fremfor å fjernlåne.
Målet er et mer enhetlig fjernlånstilbud nasjonalt, og det innebærer at man følger regelverket mest mulig likt. Det innebærer å diskutere innad i biblioteket hvordan man kan gjøre dette. Fjernlån skal supplere tilbudet, ikke erstatte samlingsutvikling i eget bibliotek.
3. Hvordan merker sluttbrukeren endringene i Biblioteksøk?
Dersom en låner bestiller utlånt materiale som finnes i det lokale bibliotekets samling, vil låneren bli satt på venteliste i stedet for å få det tilsendt fra et annet bibliotek.
Dette er en endring i algoritmen til Biblioteksøk som gjelder sluttbruker og ikke bibliotekansatte. Bibliotek som bestiller i Biblioteksøk på vegne av sine lånere, vil ikke merke noen forskjell fra i dag, og vil fortsatt kunne bestille inn eksemplarer av titler de har i egen samling.
Les mer om hvordan Biblioteksøk fungerer
4. Finner Biblioteksøk den beste låneveien?
Av og til opplever bibliotekansatte at algoritmen tilsynelatende ikke fungerer som den skal, når det for eksempel bestilles materiale fra et bibliotek som ligger lengre fra hjemmebiblioteket enn det som vises med ledige eksemplarer i Biblioteksøk. Dette skyldes at det er mye mer som styrer hvilket bibliotek en bestilling havner hos, enn kun geografisk avstand. For eksempel vil Biblioteksøk automatisk hoppe over et bibliotek hvis det tar for lang tid før eierbibliotekets base svarer.
Send gjerne konkrete eksempler på tilfeller der dere mener algoritmen tilsynelatende ikke fungerer til bibliotekutvikling@nb.no
5. Hva skjer med pensumlitteratur, fjernstudenter og fjernlån?
I utgangspunktet forventer universitet- og høyskolebibliotekene at studentene skal kjøpe pensum selv. Dette betyr at studentene ikke skal låne hele pensumlister om gangen. Fjernlånsordningen er ment for faglitteratur studenter trenger til oppgaveskriving eller fordypning, utover pensumlisten.
6. Hvordan kan biblioteket vise til digitalt materiale?
I retningslinjene står det at digitalt materiale alltid skal vurderes før fjernlån. Bibliotekansatte bør gjøre en bibliotekfaglig vurdering om digital tilgang kan være tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig for låneren. I Biblioteksøk og i Bibliofil er det en knapp ved katalogposten som viser direkte inn i Nettbiblioteket. Her kan en vise låneren materialet direkte, og opplyse om at dette er gratis, tilgjengelig umiddelbart og er søkbart materiale.
7. Hva menes med karenstid?
I utgangpunktet stiller bibliotek sine samlinger til disposisjon for lånere i hele landet, men i visse tilfeller kan det være behov for å skjerme deler av samlingen for fjernlån. Dette kan gjøres ved at det legges inn karenstid på fjernlån av nylig anskaffede bøker. Det skal merkes i katalogen dersom deler av samlingen skal skjermes.
8. Innebærer retningslinjene også endringer for fjerninnlevering?
Lånere kan fremdeles levere inn en bok på et annet bibliotek enn der de lånte boka. Dette er i utgangspunktet ikke en del av fjernlånet. Per i dag har systemleverandørene dessverre ingen god løsning på kvittering for innleverte bøker på tvers av systemene.
9. Hva skjer hvis mitt bibliotek eller andre bibliotek ikke følger retningslinjene?
De nye retningslinjene vil bare ha ønsket effekt dersom alle har noenlunde samme forståelse av, og lik praksis rundt, retningslinjene. Bevissthet rundt fjernlån, diskusjoner og utvikling av felles praksis og forståelse for ulikheter nasjonal og regionalt er en del av dette.