Spørsmål og svar rundt fjernlånsamarbeidet
Spørsmål og svar rundt fjernlånsamarbeidet
Etter at en sentral transportaktør begjærte seg konkurs opplever mange bibliotek forsinkelser i fjernlånet. Ordningen består, men situasjonen er krevende. Nasjonalbiblioteket jobber sammen med fylkesbibliotekene om både akutt håndtering og langsiktig utvikling.
Fjernlån er viktig tjeneste fra bibliotekene. Det er et samarbeid mellom bibliotek, der bibliotekene stiller sine samlinger til disposisjon for lånere ved andre bibliotek. Ordningen skal gi best mulig utnyttelse av felles bibliotekressurser, og gir innbyggere tilgang til litteratur og annet materiale uavhengig av hvor de bor.
Nå opplever mange bibliotek utfordringer som følge av at et transportselskap med spesialisering på transport mellom bibliotek har gått konkurs.
- Fjernlånet som system har ikke kollapset. Det er deler av transportleddet som opplever problemer, og det gjør situasjonen krevende akkurat nå. Vi har stor forståelse for problemene dette har skapt, her er det mye kunnskap og godt lesestoff som ikke kommer frem til lånerne, og vi ser det er mange som uttrykker en spesiell bekymring overfor studenter som venter på bøker de trenger, sier avdelingsdirektør for bibliotektjenester ved Nasjonalbiblioteket, Grete Stuevold Madsbakken.
Fjernlån er et supplement
Gjennom fjernlånsordningen kan folkebibliotekene gi innbyggerne tilgang til hele Norges samlede bibliotekressurser. Samarbeidet er en forutsetning for at det nasjonale biblioteksystemet skal fungere effektivt og til beste for brukerne, og hviler på at fag-, forsknings- og folkebibliotek har gode samlinger for sine brukergrupper.
Fjernlånet er ment som et supplement som sikrer lik tilgang og tilgang til en større bredde bøker og annet materiale.
Hvem har ansvar for hva?
I Lov om folkebibliotek § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid. Noen felles regler er utdypet i retningslinjene for fjernlån. Folkebibliotekene er kommunale, og det er hver enkelt kommune eller fylke som velger hvordan forsendelsen av materiale til andre bibliotek organiseres. I mange fylker er dette løst gjennom felles avtaler koordinert av fylkesbiblioteket, men praksisen varierer. Nasjonalbiblioteket har ikke ansvar for transportavtalene i fjernlånet
– Bibliotekene er mange ting, blant annet en stor logistikkoperasjon. Når ett ledd faller bort, får det konsekvenser for hele systemet og til syvende og sist for brukerne, sier Madsbakken.
Spørsmål om nasjonal transportordning
Et nylig forslag i Stortinget om å gi staten ansvar for en nasjonal transportløsning for bibliotek ble avvist våren 2025. Spørsmålet om en felles transportordning er derfor i stor grad et politisk anliggende.
– Vi ser dette spørsmålet stilles av en rekke aktører. Å ta ansvar for all transport nå er ikke mulig, da vi ikke er part i avtalene. Vi ønsker heller ikke konkludere før vi vet hva det riktige spørsmålet er. Det vi først bør gjøre er jo å se litt grundig på hvordan fjernlånet bør innrettes og utvikles videre, sier Madsbakken.
Spørsmål om nasjonal transportordning ble også stilt som skriftlig spørsmål til Kultur- og likestillingsministeren, 23.04.2026
Nasjonalbibliotekets ansvar
Nasjonalbibliotekets rolle følger av lov om folkebibliotek. Etter § 3 skal bibliotekene følge felles regler for lånesamarbeid, katalogisering og statistikk. På dette grunnlaget har Nasjonalbiblioteket blant annet ansvar for:
- Bibliotekkortet og tjenesten Biblioteksøk
Nasjonalbiblioteket bidrar med andre ord inn i fjernlånssamarbeidet på tre måter. Vi legger til rette for at systemet fungerer gjennom retningslinjer, vi bidrar med bøker og annet materiale gjennom Depotbiblioteket og vi står for tjenesten Biblioteksøk – som gjør det mulig å navigere på tvers av samlinger, bestille lån fra andre bibliotek, og som også gir en inngang til tilgjengelige bøker digitalt i Nettbiblioteket.
Depotbiblioteket gjør det mulig for bibliotek å avlevere materiale de ikke lenger har behov for lokalt, slik at det fortsatt kan være tilgjengelig gjennom fjernlån. I tillegg inngår samlingen til det flerspråklige bibliotek.
Fylkesbibliotekene og kommunene
Fylkesbibliotekene spiller en nøkkelrolle i fjernlånsarbeidet, særlig gjennom regional koordinering. I lovforarbeidene understrekes det at fylkesbibliotekene bør ta ansvar for samordning og utviklingsarbeid, blant annet ved å koordinere regionale transportordninger.
Fylkeskommunens rolle i fjernlånet har endret seg over tid. Fra å være viktige bidragsytere med egne samlinger beregnet på fjernlån er rollen nå knyttet til regional koordinering. I Lov om folkebibliotek er fylkenes fjernlånsansvar nevnt i andre ledd: Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.
Akutt håndtering og langsiktig arbeid
Nasjonalbiblioteket er i tett dialog med fylkesbibliotekene for å håndtere den akutte situasjonen, og har vært opptatt av å dekke informasjonsbehov og se på mulige justeringer innenfor områder vi selv har ansvar for, blant annet knyttet til leveranser fra depotbiblioteket og Biblioteksøk.
For at bibliotekene skal kunne ha bedre kontroll og oversikt over fjernlån innenfor sine områder har Nasjonalbiblioteket midlertidig slått av funksjonen for lånerinitierte fjernlån. Bibliotekene kan fremdeles legge inn bestillinger, vel vitende om utfordringer med transport og potensielt lange leveringstider.
Samtidig arbeides det med mer langsiktige spørsmål:
Nasjonalbiblioteket har initiert et arbeid for å få fram et datagrunnlag for fjernlån i Nord-Norge. Målet er å finne ut om fjernlån/innlån i Nord-Norge kan innrettes mer effektivt enn det er i dag slik at man får mer likeverdige tjenester i sør og nord. Prosjektrapport: Fjernlån i Nord-Norge
– Vi må både løse det som haster, og bruke anledningen til å ta en bredere diskusjon om fjernlånet og om det er hensiktsmessig organisert. Det hadde vi på blokka allerede før denne akutte situasjonen, og det er ikke mindre aktuelt nå, sier Madsbakken.
Diskusjonene rundt fjernlån har versert like lenge som fjernlånet har eksistert, og omfatter blant annet forhold som innkjøpsbudsjetter, klima- og miljøhensyn, forholdet mellom digitalt og fysisk materiale, logikken bak låneveiene i Biblioteksøk og hvem som bør ha ansvar for hva.