Opphavsrett og høytlesing i bibliotek
Opphavsrett og høytlesing i bibliotek
I forbindelse med de siste ukers debatt om vederlag for forfattere ved bruk av verkene i bibliotek, har vi oppdatert vår juridiske veiledning om opphavsrett knyttet til høytlesing i biblioteket.
På våre sider med juridiske ressurser finner du ulike spørsmål og svar rundt tema opphavsrett og åndsverksloven. Ønsket er å gi korrekt og tydelig informasjon om hva åndsverkloven sier i de ulike situasjonene som kan oppstå i biblioteksammenheng.
Her følger en oppsummering av hovedpunktene i veiledningen om høytlesing i bibliotek, med lenke til videre lesning
Kort fortalt: Høytlesning og opphavsrett
Høytlesning av verk som fortsatt er opphavsrettslig vernet, krever som hovedregel tillatelse fra rettighetshaver (i dette tilfelle forfatter).
Dette gjelder både høytlesning på arrangementer og opplesning på nett.
Arrangementer ved bibliotekene hvor alle potensielt har tilgang, kan skaffe seg tilgang ved registrering osv. vil i alle tilfeller være offentlig og til allmenheten.
I noen tilfeller kan verk brukes uten tillatelse, for eksempel:
- i undervisning i samarbeid med skole, barnehage eller andre utdanningsinstitusjoner.
- ved sitat som del av en større fremstilling
- på arrangementer der opplesningen ikke er hovedinnholdet
Hvis ingen av disse unntakene gjelder, må biblioteket innhente samtykke fra rettighetshaver.
Rettighetshaver kan tillate bruk uten vederlag.
Høytlesing av opphavsrettslig materiale
For opphavsrettslig vernet materiale som fortsatt er i vernetid er høytlesning underlagt opphavers økonomiske enerett til offentlig fremføring eller overføring til allmenheten.
I dette tilfelle dekker en fremføring tradisjonell livefremføring og lokal avspilling (CD, DVD, offline-modus). Hvis det leses opp over nettet for eksempel vil dette være overføring til allmenheten. Begge deler er underlagt rettighetshavers enerett til tilgjengeliggjøring til allmenheten.
Denne eneretten medfører at bibliotekene som utgangspunkt må klarere høytlesning med rettighetshaver.
Dette er hovedregelen, men det finnes noen, begrensede unntak. Du finner mer om disse unntakene i avsnittet under. Først går vi litt inn i tema bibliotek og offentlighet.
Når er en fremføring offentlig, og en overføring allmenn?
Eneretten gjelder bare når fremføringen er offentlig eller der en overføring skjer til allmenheten.
Kort sagt vil fremføring rettet til privat krets ikke være offentlig. Dette gjelder nære omgangsbånd som bygger seg opp mellom personer over tid, og kan for eksempel være relevant for små faste grupper som møtes jevnlig.
At en overføring rettes til allmenheten, vil si at en større gruppe personer samtidig eller suksessivt får tilgang til det samme verket. Det er det potensielle publikummet som er avgjørende, uavhengig om publikumet «ser på» eller «møter opp». Dersom overføringen rettes til et totalt definert lite antall som publikum, kan overføringen derfor falle utenfor begrepet allmenheten.
Vi har forenklet dette i veiledningen slik: Arrangementer ved bibliotekene hvor alle potensielt har tilgang, kan skaffe seg tilgang ved registrering osv. vil i alle tilfeller være offentlig og til allmenheten.
Folkebibliotekene skal være åpne for «alle som bor i landet», samt være «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» jf. folkebibliotekloven § 1. Det vil derfor ikke normalt være en løsning å begrense tilgangen til arrangementene ved folkebibliotekene for å komme innunder en grense for definisjon av allmenhet.
Noen unntak gir fri bruk
Det finnes ulike regler for fri bruk, som vil tillate bruk i begrensede situasjoner uten samtykke eller vederlag til rettighetshaver (fribruksregler).
Undervisning
Fremføring og overføring av utgitte verk er tillatt ved undervisning, herunder å vise frem overdratt eller offentliggjort kunstverk og fotografisk verk, jf. åndsverkloven § 43.
I tilfeller der biblioteket har et formelt samarbeid med en undervisningsinstitusjon, vil dette kunne omfattes av fribruksregelen. Vi har tolket det som at barnehager også omfattes av dette jf. vår veiledning om opphavsrett og høytlesning i undervisning.
Sitatbruk
Det er tillatt å gjengi ved sitat, der man leser opp noe som del av en større fremstilling for argumentasjons- eller illustrasjonsformål, jf. åndsverkloven § 29.
Tilstelninger der bruken ikke er det vesentlige
Det finnes også en særregel for fremføring og overføring av utgitte verk i visse tilfeller etter § 40: «ungdomsstevner og andre tilstelninger der fremføring eller overføring av åndsverk ikke er det vesentlige, hvis tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed».
For eksempel juleavslutninger der fremføringen av åndsverket ikke er det vesentlige kan være dekket av bestemmelsen. Det vil dekke lignende tilfeller både for barn og voksne.
Type strikk-og-lytt derimot, og andre tilfeller der høytlesningen er det vesentlige, faller normalt utenfor.
Når samtykke fra rettighetshaver er nødvendig
Hvis man ikke har fribrukshjemmel må biblioteket innhente samtykke fra rettighetshaver. Dette kan være samtykke direkte fra rettighetshaver, eller med noen som denne har overført forvaltning av rettighetene til.
Opphaver har en ufraskrivelig rett på rimelig vederlag, jf. åndsverkloven § 69, men rettigheten er ikke til hinder for gratisklarering.
Forfattere kan for eksempel vektlegge eksponeringen de får ved høytlesning i bibliotek, eller bibliotekenes allmennyttige formål, og derfor velge å tillate høytlesning uten vederlag.