NOR-RFID

Arbeidet med Den Norske standarden for RFID i norske bibliotek, startet med et møte i Oslo 19.01.2006. Invitasjonen blei sendt de norske biblioteksystemleverandørene, biblioteksentralen, ABM-utvikling og annonsert på biblioteknorge. En norsk RFID-gruppe blei nedsatt for å etablere en RFID datamodell for norske bibliotek.

RFID-gruppa

RFID datamodell for norske bibliotek

Arbeidet med den Norske standarden for RFID i norske bibliotek, startet med et møte i Oslo 19.01.2006. Invitasjonen til dette møte, ble sendt de norske biblioteksystemleverandørene, biblioteksentralen, ABM-utvikling og annonsert på biblioteknorge@nb.no.

Disse er medlemmer i RFID-gruppen:

Roger Evans – Deichmanske bibliotek
Tomas Strandos – Bibliotekservice
Øystein Reiersen – Bibliotekenes IT-Senter
Rune Brandshaug – BIBSYS
Steinar Håkenstad – Norsik
Harald Bøe – Norsik
Jens Vindvad – ABMU
Kjartan Vevle – Biblioteksentralen
Ola Thori Kogstad – Bibliotek-Systemer As
Gunnar N. Monsen – Bibliotek-Systemer As

Bakgrunnen for initiativet:

• Ønsket om å være i forkant av utviklingen ved å etablere en standard for denne teknologien i norske bibliotek, før utbredelsen blir for stor.
• Det er etablert en dansk standard for RFID i danske bibliotek (DS INF 163-1-2005)

En norsk standard har 4 hovedmål:

1. Sikre bibliotekenes investeringer
2. Medvirke til best mulige priser på RFID-brikker
3. Gjøre bibliotekene mer leverandøruavhengige
4. Legge tilrette for større systeminteroptibilitet (Fjernlån, depot, sammenslåing av bibliotek)

Den danske standarden:

Den danske standarden (DS INF 163-1-2005) er beskrevet i «RFID DataModel for Libraries» av «RFID Data Model for Libraries Working Group» – July 2005. Denne arbeidsgruppen har gjort et grundig arbeid og resultatet er i ferd med å bli en internasjonal standard. Arbeidgruppen var bredt sammensatt, med alle vesentlige leverandører i Nordeuropa.

RFID-gruppens mandat:

Den norske RFID-gruppen har ingen formell myndighet til å vedta en standard på dette område. Imidlertid repersenterer gruppen alle de tunge aktørene i biblioteksektoren i Norge, slik at resultatet av arbeidet vil bli en uformell standard, som er sikret støtte av arbeidsgruppens deltagere og deres institusjoner.

Arbeidsgruppen har stilt seg bak forslaget om å opprette en norsk standard for RFID. Dette forslaget vil være en uformell standard, gitt arbeidsgruppens myndighet. Forslaget legger den danske standarden til grunn, og innfører avgrensninger innenfor denne, som er relevant for norske forhold. For å indikere at dette ikke er en separat standard, bruker vi betegnelsen «Norsk profil» om forslaget.

Gruppen oppfordrer alle bibliotek som tar denne teknologien i bruk å stille krav til sine leverandører om at den norske standarden følges!

Norsk profil

Den norske standarden tar utgangspunkt i den danske standarden, med et tillegg som beskriver den norske profilen. Tillegget er laget med henvisninger til punktene i den danske standarden, Part 3 – The Data Model Proposal. Punkt som ikke refereres vil bli stående som i den danske modellen.

Til Part 3 – The Data Model Proposal

Man trenger kun å forholde seg til “mandatory starting block” på brikker fra andre bibliotek (ikke lokalt utstedt). Ønsker man å legge inn annen informasjon, så er det opp til hver enkelt, men man forutsetter at man da følger spesifikasjonene for “structured og unstructured extension”.

Til 3.2.1.1. Standard version:

Norsk profil følger samme versjonsnummer som den danske standarden. Det betyr at den norske modellen må revideres når den danske gjør det.

Til 3.2.1.2 Type of usage:

Dette feltet synes først og fremst å kunne ha betydning i det lokale systemet. Dersom det ikke brukes, skal verdiene 1 og 8 brukes.

Til 3.2.1.5 Primary item ID:

Den avsatte plassen er tilstrekkelig for den norske biblioteksmiljøet. “Alternate item ID” i “structured extension” brukes ikke.

Til 3.2.1.7 Country of owner library:

For Norge: NO

Til 3.2.1.8 Owner library:

Biblioteksnummer fra “base bibliotek” skal brukes.Dette feltet, sammen med “Primary item ID” og “Country of owner library”, sikrer en unik dentifikasjon. Dette betyr at vi i Norge kun trenger 32 Bytes brikker. Dersom noen ønsker å bruke 34 Bytes, så skal systemene kunne takle dette, selv om man velger å ikke bruke dette i lokalt system. Vi tolker “Owner library” som “utstedende bibliotek”- Det sikrer fortsatt unik identifikasjon, uten at man stiller krav om å omprogrammere brikken ved eventuell sammenslåing av bibliotek. Vi ser ikke at det er noe problem å beholde informasjonen i “Owner library” ved en slik sammenslåing, selv om det medfører at denne verdien utgår i “base bibliotek” Denne informasjonen brukes ikke utenfor det lokale systemet. 

Norsk profil
Generelle kommentarer

Personvern:

Ingen informasjon legges inn i «Mandatory Part» som kan identifisere eksemlarene uten at informasjonen er knyttet til et biblioteksystem. Man vil forøvrig sterkt oppfordre til at man ved klargjøring av eksemplarer i biblioteket, fjerner eventuell informasjon som kan bryte med personvernet.
Modellen omfatter ikke lånekort, så problemstillinger knyttet til RFID, låneridentifikasjon og presonvern, berøres ikke av denne standarden.

«Base bibliotek»

Gruppen anbefaler at man sender en henvendelse til NB om å sendeen søknad til ISIL for godkjenning av kodene i «Base bibliotek»

Låsing av brikker:

Gruppen konkluderer med at brikker ikke låses. Man ser imidlertid at det i enkelte miljøer kan være riktig å gjøre dette.
 
Referat fra møter i RFID-gruppa
    RFID.ref.20060119.pdf

Her kan du se den danske datamodeller (pdf):
    RFID Data Model for Libraries.pdf