Opphavsretten og høytlesing for voksne i biblioteket
Eksempel på situasjon i biblioteket der det kan oppstå spørsmål om opphavsrett:
-Jeg leser høyt for voksne.
-Opplesingen tar mesteparten av tiden vi har til rådighet.
-Det er åpent for alle som vil være med.
– Jeg leser en hel novelle.
– Jeg leser både inne på biblioteket og i et lokale utenfor biblioteket i samarbeid med en annen organisasjon.
Kan jeg gjøre dette uten å spørre den som har skrevet novellen og betale vederlag til den ?
Svar fra juristene ved Nasjonalbiblioteket:
Allmenn tilgjengeliggjøring
Hvis det er slik at et ubestemt antall mennesker har tilgang til dine høytlesninger vil du trenge hjemmel for å lese høyt fra verk i vernetid. Det vil si at dersom høytlesningene dine foregår på åpne arrangement som ‘alle’ har tilgang til. Da vil høytlesningen være å anse som en allmenn tilgjengeliggjøring av dette litterære verket som er opphavers enerett jf. åndsverkloven § 3. Det er det potensielle antallet publikummer som er avgjørende, ikke det faktiske. Det vil si at det ikke betyr noe om det var et fåtall som møtte opp når ‘alle’ strengt tatt var velkomne.
Folkebibliotekene skal være åpne for «alle som bor i landet», samt å være «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» jf. folkebibliotekloven § 1. Det vil derfor ikke være en løsning å begrense tilgangen til arrangementene ved folkebibliotekene for å komme innunder grensen for privat bruk. EU-retten bestemmer at dersom gruppen består av et mindre antall mennesker er det ikke snakk om en allmenn tilgjengeliggjøring. Dersom det kan påvises private bånd gruppemedlemmene imellom vil tilsi at bruken ikke er offentlig, selv om gruppen er av større størrelse jf. norsk rett. Her har vi harmonisert de to ulike regelsettene for å skape en enklere regel å forholde seg til.
Vernetid
Åndsverk er vernet i 70 år etter utgangen av opphavers dødsår jf. åndsverkloven § 11. Etter dette tidspunktet har verket ‘falt i det fri’ og kan følgelig fritt utnyttes av alle, så lenge bruken ikke er krenkende og opphaver navngis jf. åndsverkloven § 108. Det vil si at du kan lese høyt fra originalverkene til for eksempel Sigrid Undset og Knut Hamsun uten å måtte be om tillatelse eller betale vederlag for bruk. Vær oppmerksom på at dersom det er gjort moderniseringer i språket for eksempel i nyere utgivelser kan det være knyttet bearbeidelsesrettigheter til disse jf. åndsverkloven § 6. Disse kan ikke utnyttes før 70 år etter utgangen av bearbeiderens død.
Fribrukshjemmel
Jeg forstår deg slik at høytlesningen vil stå sentralt ved dine arrangementer. Fribrukshjemmelen i åndsverkloven § 40 vil derfor ikke være aktuell. Denne bestemmelsen tillater bruk uten behov for tillatelse eller vederlag, når bruken av åndsverket «ikke er det vesentlige» ved det arrangementet.
Forhåndsklarert bruk (CC-lisens)
Når det ikke foreligger en hjemmel for bruken din i åndsverkloven, må hjemmel søkes i avtale med rettighetshaver. I noen tilfeller vil rettighetshaver ha forhåndsklarer for ulike typer bruk. På nettet gjøres dette gjerne gjennom en Creative Commons-lisens (CC). Dette er internasjonale standarder for bruk og det er derfor viktig at de må forstås strengt i tråd med retningslinjene. Du kan lese mer om de ulike lisensene her: https://creativecommons.org/licenses/?lang=no
Avtale med rettighetshaver
Når man skal inngå en avtale om overdragelse av rett til å bruke åndsverk er det lurt å være bevisst reglene om rettighetsovergang. Åndsverkloven § 67 første ledd tillater opphaver å overdra sin rett til utnyttelse av åndsverket til andre gjennom en tydelig avtale. Bestemmelsen inneholder også en avtalerettslig tolkningsregel, kalt spesialitetsprinsippet. Det følger av § 67 andre ledd at opphaveren ikke skal «anses for å ha overdratt enn mer omfattende rett enn det avtalen klart gir utrykk for». Det vil si at ved uklarhet om innholdet i avtalen skal den tolkes i favør opphaver. Dette betyr at du er nødt til å forfatte en tilstrekkelig klar avtale med rettighetshaver som gir deg de nødvendige rettighetene til å utnytte diktene slik dere ønsker.
Rett på rimelig verdelag
Det kan også være greit å være oppmerksom på den ufravikelige regelen om at opphaveren har krav på «rimelig vederlag» for bruk jf. åndsverkloven § 69 første ledd. Dette trenger ikke nødvendigvis være en stor økonomisk utgift. Andre ledd sier at i vurderingen skal det blant annet vektlegges «hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig på området og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende, herunder partenes forhandlingsstyrke og formålet med den avtalte bruk». Det kan godt hende rettighetshaverne tenker din høytlesning er et viktig bidrag i å bygge forfatterskap og derav har en egenverdi i seg selv. Bestemmelsen er derfor ikke til hinder for at skaperen gratisklarerer for bruk i for eksempel biblioteket.
Overdratte rettigheter
I utgangspunktet er det den enkelte rettighetshaver som må klarere for den bruken dere skisserer, men det kan være hen har overdratt et slikt hjemmelsgrunnlag til en agent, en utgiver eller forlaget. For åndsverk med flere bidragsytere vil det være svært praktisk å få samlet alle rettighetene på en hånd. Jeg ville derfor startet med å kontakte forlaget for å høre om de kan klarere for denne bruken. De vil sikkert kunne sette dere i kontakt med den som har myndighet til å klarere, dersom det ikke er dem.
Dere kan også eventuelt kontakte rettighetshaverorganisasjon hvor skaperne av disse samlingene kan være medlem. Godt mulig de har fått en slik klareringshjemmel eller vet hvordan dere kommer i kontakt med den aktuelle rettighetshaveren.