Gode resultater i Nasjonalbibliotekets brukerundersøkelse 2020

Tekst: Jannicke Wold Rød, Avdeling for bibliotekutvikling, Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbibliotekets brukerundersøkelse består av fem delundersøkelser rettet mot forskjellige målgrupper. Disse målgruppene er brukere med lånekort, nettbrukere av nb.no, norske bibliotek, forskere og befolkningen generelt. Hensikten med undersøkelsen er å måle hvordan brukere og omverden ser på Nasjonalbiblioteket og hvordan tjenestene brukes og oppleves.

Økt bruk av Nasjonalbibliotekets tjenester blant bibliotekene

Undersøkelsen blant bibliotek ble sendt ut til bibliotekledere i norske folkebibliotek, fylkesbibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekene er viktige målgruppe for Nasjonalbiblioteket og nesten samtlige av bibliotekene i undersøkelsen svarer at de benytter Nasjonalbibliotekets tjenester.

96% av bibliotekene oppgir at de bruker depotbiblioteket og like stor andel oppgir at de bruker Nasjonalbibliotekets digitale samlinger. Deretter følger Biblioteksøk, Innlån, Nasjonalt lånekort og avistjenesten, alle disse med en brukerandel på over 80%. Nasjonalbibliotekets tjenester er grunnleggende infrastruktur for biblioteksektoren, og det er derfor naturlig at dette er noe mange bibliotek benytter seg av. Men vi ser likevel en økning i andelen som benytter seg av Nasjonalbibliotekets tjenester sammenlignet med tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2017.

Bibliotekene uttrykker jevnt over stor tilfredshet med Nasjonalbiblioteket og Nasjonalbibliotekets tjenester. Depotbiblioteket, Innlån, Nasjonalt lånekort og DFB er blant tjenestene som får svært gode tilbakemeldinger fra bibliotekene. Videre sier 9 av 10 bibliotekledere som har vært i kontakt med Nasjonalbiblioteket at de er fornøyde med veiledning og informasjon de har fått når de har hatt kontakt med Nasjonalbiblioteket.

På spørsmål om prosjektmidler svarer 1 av 3 som besvarte undersøkelsen at de har søkt om utviklingsmidler og 1 av 2 har søkt om bokårsmidler. Om lag halvparten av de som søkte på utviklingsmidler forteller at de fikk midlene de søkte på, mens nesten samtlige som svarte at de har søkt om bokårsmidler har fått disse. Jevnt over var det gode tilbakemeldinger på selve søknadsprosessen for utviklingsmidler.

Høyere kjennskap i befolkningen

Nasjonalbiblioteket betjener befolkningen både direkte gjennom Nasjonalbibliotekets egne publikumsrettede tjenester og indirekte gjennom landets mange bibliotek. I befolkningsdelen av brukerundersøkelsen sier 54% at de kjenner til Nasjonalbiblioteket. Dette er en økning fra 46% i 2017 og 43% i 2013. 1 av 5 kjenner til nettbiblioteket og andelen som har benyttet nettbiblioteket øker år for år. 10% svarer i 2020 at de har benyttet nettbiblioteket (tidligere bokhylla).

I undersøkelsen i befolkningen ble det også stilt spørsmål om bruk av folkebibliotek. I årets undersøkelse svarte 51% at de hadde besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året før undersøkelsen ble gjennomført. 34% svarte at det var mindre enn 3 måneder siden sist de besøkte et folkebibliotek mens 17% svarte at det var 3-11 måneder siden sist besøk i et folkebibliotek.

Fornøyde brukere

Brukerne av det fysiske biblioteket, dvs brukere med lånekort, er gjennomgående fornøyde med tilbudet de mottar fra Nasjonalbiblioteket. En vesentlig andel av brukerne bruker biblioteket hyppig. 1 av 4 av brukere med lånekort har kontaktet Nasjonalbiblioteket 25 ganger eller mer det siste året. 9 av 10 brukere svarer at de er godt fornøyde med Nasjonalbiblioteket. De er jevnt over fornøyde med tjenestene, og de gir spesielt gode tilbakemeldinger på de ansattes faglige kompetanse, imøtekommenhet og service.

Økt kjennskap og bruk blant forskere

9 av 10 forskere som besvarte undersøkelsen sier de kjenner til Nasjonalbiblioteket og halvparten av forskerne sier at de vet hva Nasjonalbiblioteket tilbyr. Det er gjennomgående økning i bruken av Nasjonalbibliotekets tjenester blant forskerne i undersøkelsen. Dette gjelder spesielt for bruk av nb.no, men også for bruk av nettbiblioteket, bruk av materiale fra samlingene og bruk av de fysiske lokalene. Også tilfredsheten har gått frem i denne brukergruppen fra tilsvarende måling i 2017.

.