Biblioteksdrift i et nedstengt land

Hvordan utfører bibliotekene mandatet sitt under koronapandemien? Det vi fant under søket på svaret på spørsmålet, var at en hel del bibliotek går ut over det som er forventet for å oppretteholde tilbudet sitt.

Tekst av Mette Karlsvik, frilansjournalist

Da regjeringa Solberg stengte landet for å unngå koronasmitte, kjøpte Sølvberget bibliotek seg en kasse-sykkel.

– Vi hadde tidligere tenkt på det å være et oppsøkende bibliotek. Vi tenkte på festivaler, å dukke opp på strender, på ad hoc arrangementer, og pop-up bibliotek. Når vi stengte biblioteket 12. mars aktualiserte det seg, dette med sykkel, utlån og å treffe folk der de var. I dette tilfelle ble det å treffe folk der de bor – å levere på døren. 

Slik begynner Thina Hagen fortellingen om litterære forundringsposer levert på dører rundt om i hele Stavanger. Det gikk fort fra den vage ideen ble hentet opp, til de satte igang:

– Vi ante jo ikke hvor lenge biblioteket ville holde stengt og vi pratet daglig om hva vi skulle gjøre hvis dette ble langvarig. Når vi forstod vi måtte holde stengt til over påske ble beslutningen tatt. Vi måtte få ut bøker til lånerne våre til påske. Vi hadde et bygg fullt av bøker i et lukket bygg – vi måtte inne en måte å få dem ut på.

– Så dere hadde alt dere trengte, og satte bare sette igang?

– Biblioteket har en el-bil vi kunne bruke, denne supplerte vi med innkjøp av en el-sykkel og vi fikk låne en el-sykkel fra frivillighetssentralen.

Dermed var transporten i orden, men arbeidet skulle allikevel gjennomføres i en tid med restriksjoner, regler og bevegelseshemmelse.

– Først måtte vi finne ut hvordan bestillingene skulle gjøres. Hva skulle kunne bestilles, hvor mange bøker og hvem skulle gjøre hva. Vi måtte også søke godkjenning fra Stavanger kommune. 

Hvordan beholdt de kreativiteten og glede mellom det formelle og byråkratiske?

Mikrobibliotektjeneste

I Rom for demokrati og dannelse. Nasjonal biblioteksstrategi 2020-2023, skrives det om tiltak som «bringer biblioteket og samlingene ut av bibliotekrommet til nye grupper». «Oppsøkende bibliotektjenester» vil være prioriterte når midler blir fordelte. Strategien nevner «mikrobibliotektjenester basert på dyktige formidlere og digital formidling av låne eller materiale». Da lederene ved biblioteket på Sølvberget i Stavanger leste dette, husket de en eldre idé. De hadde lenge snakket om sykkel og det å kunne frakte bøker dit folk er.

Kassesykkel med bøker på Sølvberget

            Sølvbergets konsept er at brukeren ikke vet hvilke bøker hen får på døra – at bokpakken er en overraskelse.

 – Ja, vi har laget et enkelt system i Bibliofil i samarbeid med leverandøren. Der kan låneren si noe om genre og de kan skrive litt i tekstfeltet om hvilken type litteratur de kunne tenke seg. Hvis de har bøker som stod i ventehyllen den dagen biblioteket stengte så henter vi også disse. Da ser vi hva de liker og hva de har. Er det bøker med høyt tempo, hvordan tenker de om karakterene i bøkene,  hendelsesforløpet? Noen ønsker den mer dvelende stilen, andre at tempoet er høyt og at det er mye som skjer. Vi har jobbet en del med lesersørvismetoden på Sølvberget og nå får vi virkelig brynt oss.

– Har dere noen agenda når dere velger bøker?

– Vi kan ikke og vi ønsker ikke å kjøpe 100 eksemplarer av Jo Nesbø til påske. Vi har mye god krim på huset og det er kjekt å kunne gi lånerne nye leseropplevelser og på denne måten gjøre låneren kjent med flere forfattere. Vi får brukt deler av samlingen som kanskje ikke blir lånt like mye ut som kioskvelterne gjør.

«Gleder meg masse til dere kommer»

En time etter at Sølvberget hadde lansert tilbudet, kom det en melding inn fra en gutt:

Jeg heter XX og er 11 år og liker bøker med action og spenning. Jeg er veldig glad i Star Wars og science- fiction. Jeg liker også godt mysterier. Adressen min er: XX 🙂 Jeg gleder meg masse til dere kommer:) Selv om verden stopper opp blir jeg aldri lei av å lese. Da kan jeg glemme alt som skjer rundt i verden og dykke ned i en verden full av bøker.

En annen skrev «Jeg ble virkelig glad for dette tiltaket!! Biblioteket er et av våre største savn», og en tredje meldte inn: «Så vil vi bare si at vi synes dette er helt topp, dere er fantastiske! Så heldige vi er som har biblioteket»

– Mottakelsen var over all forventning. Vi hadde bestillinger klar fra det sekundet vi la saken ut på egen Facebook side og bestillingene tikket inn hele helgen. Og ikke bare tikket bestillingene inn, det samme gjorde lovordene. Folk har vært så glad og så takknemlig for tiltaket og det har de gitt utrykk for i bestillingene. Det gir også oss ekstra energi! I tillegg fikk vi et fint innslag i beste sendetid på Dagsrevyen.

Også på Facebook har folket i byen gitt uttrykk for gleden over bibliotekarene sine.  For et herlig kreativt bibliotekpersonell vi har her i Stavanger👏👏, skrev én. Ennannen: Åååh! Biblå, jeg elsker deg! 😍😍😍 Ja takk! Dette er så sykt kjærkomment! Denne er også fin: 👏🏻👏🏻 Påsken er reddet. Én til: Sølvberget I ♥ you 😊👍👏Sølvberget bibliotek er byens aller beste tilbud, nå også med levering i krisetid ❤️

– Når tilbakemeldingene er så gode, vil dere vurdere å gjøre det til et permantent tilbud? 

– Nå har vi kjøpt sykkelen og vi har gjort oss noen erfaringer. Vi tenker nok at vi har lyst å fortsette med dette i en eller annen form.

Hagen og Sølvberget hadde altså funnet inspirasjon i biblioteksstrategien. Men motivasjon finnes også i mandatet som folkebibliotek:

– Vi skal fremme opplysning, og drive utdanning og kulturell aktivitet. Det som vi gjør nå før påske, tenker vi på som aktiv formidling. Vi er selvsagt oppsøkende, idet vi drar til folks hjem. Vi plukker bøker til lånerne ut fra hele samlingen. Med å plukke fra det brede og det smale, det nære, kjære og det sære, vel da fremmer vi opplysning og driver kulturell aktivitet. Når folk leser ting de kanskje aldri hadde plukket selv åpner vi for så vel samtale som debatt.

Fra drive-in-gudstjeneste til -bibliotek

Det var en gang i uke 12 at NRK radio rapporterte fra en kirke i Grenland som drev drive-in-gudstjeneste. Berit Borgen, bibliotekar ved Sandefjordbibliotekene, lyttet til radioen da. «Dette var en morsom idé. Kunne dette overføres til bibliotek?» tenkte hun.

– Da de ansatte ble henvist til å jobbe hjemmefra, begynte vi straks å lete etter gode ideer til formidlingstiltak digitalt. Noen ansatte måtte – selv om biblioteket var stengt – være til stede for å besvare telefonen i vanlig kontortid. Det var dessuten viktig å kunne hjelpe folk via telefon, inn på de digitale plattformene som vi markedsfører, for eksempel e-bokløsningen vår.

Men så hørte du om drive-in-gudstjeneste, og

– Og så tenkte jeg på at Sandefjord bibliotek ligger slik til at det er mulig å kjøre inn til inngangen. Det samme gjelder for de to andre bibliotekene også, Andebu og Stokke. Det var også slik at hele vår samling som sto i bibliotekene, nå garantert var Korona-fri. Jeg luftet forsiktig ideen for min leder, kommunalsjefen. Hun likte forslaget og ba meg og oss lage en skisse for gjennomføring som skulle legges fram for kommunelegen.

– Såpass!

– Ja, jeg var moderat optimistisk ettersom kommunen er veldig streng ut fra smittevernreglene.

– Det ble tydeligvis godkjent. Ble ideen som den var opprinnelig godkjent, i helhet?

– Konseptet vårt – og intensjonen – ble godkjent under forutsetning av at vi ikke skulle ha kontakt med publikum, og det skulle foregå minst mulig kommunikasjon ved utlevering av bøkene. All utdeling skulle skje utendørs og på en måte som hindret at enkelte kunne komme til å ville endre bestilling osv.

Drive-in på Sandefjordbibliotekene

Jeg ser på nettsidene deres at det også er instrukser på hvordan kommunikasjonen skal foregå, altså via e-post.

– Ja, og unntaksvis på telefon, og alltid i forkant. Vi la opp til at tilbudet skulle være en spesialtjeneste fram til påske.

Arbeidskrevende men populært

Som Sølvberget, fikk Sandefjordbibliotekene umiddelbar og positiv respons fra publikum:

– Folk skrev «så flott tiltak, takk, dette setter vi pris på». På hentedagen – den første i dag – har det vært like hyggelig for de som har møtt publikum. De ansatte sier at det har vært en usedvanlig hyggelig dag og en annerledes dag. Opplegget har også fungert godt.

– Hvem benytter seg av tiltaket, og hva låner de?

– Jeg kan gi deg helt eksakte tall: Opptelling av bestillingene totalt sett, viser at 150 personer/familier benytter tilbudet. De har lånt opp mot ni hundre bøker tilsammen. Det er våre faste lånere som benytter seg av tilbudet, både voksne og barn. Utlånet er som vanlig til påske. Det går først og fremst krim og skjønnlitteratur. Det er mindre faglitteratur. Inntrykket er at halvparten er barnebøker.

– Hvor mye arbeid krever det?

– Hver bestilling har tatt i gjennomsnitt 15 minutter å behandle. Forberedelser, mottak og behandling av bestillingene samt utlevering i tre bibliotek er beregnet til å ha kostet oss 2,5 ukeverk.

– Hva har tiltaket å gjøre med det mandatet som dere har som folkebibliotek?

– Bibliotekloven sier at vi skal stille medier og annet egnet materiale til disposisjon for alle som bor i landet. Vi har etter beste evne forsøkt å benytte de digitale tilbudene som finnes, ved å formidle disse, bidra til innkjøp av flere digitale medier og på alle måter pushe litteratur på digitale plattformer.

Så vet vi at en del av våre faste lånere har liten digital kompetanse. De har ikke et tilbud, og vi må i denne sammenhengen sette ulike hensyn opp mot hverandre.

– Bibliotekloven og smittervernreglene kolliderer her og der…?

– Ja, og dette var to hensyn som i vår kommune ble vurdert slik at man kan tenke to tanker samtidig. Behovet for positive nyheter fra kommunen har vært vurdert som viktig for mental helse hos innbyggerne.

– Hvordan opplever du det å være en av de viktige – og levende – aktørene i samfunnet i denne tiden?

– Tiltaket kan sies å være et forsøk på å opprettholde biblioteket som en viktig kulturbærer lokalt. Ved flere nasjonale løsninger på digitale plattformer, kommer bibliotekene til å bli mer usynlige. I vår situasjon nå, med store dramatiske ettervirkninger etter Korona-krisen, vil det økonomiske grunnlaget i kommunene kreve innsparing – også i bibliotekene. Meråpne bibliotek og digitale løsninger kommer til å endre biblioteksektoren. Men, enn så lenge, bruker vi de mulighetene vi har for å være en trygg tradisjonsbærer i påsken – ved å låne ut krim og annen hyggelesning – i koronaens tid.

Stort behov for bøker

Den digitale tilgjengeliggjøringen har allerede gjort seg gjeldende for utlånstallene til Sandefjord bibliotek. Nettsiden deler den overraskende nyheten om at utlånet ble doblet fra uke 11 til 12. Dette er på tross av at bibliotekets lokaler er stengt. Den store veksten i digitale utlån er også noe Sølvberget opplever. Sølvberget jobber intensivt med digital formidling i disse dager. Før landet ble stengt ned, rakk biblioteket rakk å få på plass muligheten for at alle kan få et digitalt nasjonalt bibliotekkort. 31. mars lanserte de norsk e-bok og lydboktjeneste, Allbok. I følge bibliotekindeks.no hadde Sølvberget 127452 besøk i mars 2020, totalt hadde alle bibliotekene som er inne på biblioteksindeks.no 336560. Det betyr at Sølvbergets andel utgjør hele 37, 9 prosent.   

Disse og andre tiltak inspirerer andre bibliotek. Men hvem har lært av hvem, og hvem hadde den originale ideen? Det har vist seg vanskelig å nøste i. Et annet populært tiltak disse ukene har vært «litterær take-away». Også dette er et tiltak som «alle» krediterer noen andre for. Da jeg ville intervjue bibliotekarene i Ringerike om ideen, mente de jeg burde snakke med Lindesnes. Lindesnes vil ikke ta æren. Skulle jeg, som trollet i eventyret om Bukkene Bruse, vente og vente på den aller største bukken? Nei, jeg endte med å trippe og trappe på broen over til Lindesnes, og ba bibliotekaren Leon Bang-Hetlevik gi meg historien. 

Lindesnes bibliotek med take-away på Instagram

– Ideen var altså noe som dukket opp hos andre bibliotek, og vi kastet oss på, begynner han.

Men hvordan kom ideen til dere, da?

– Bibliotekarer er veldig opptatt av å gi god service til lånerne sine. Da vi måte lukke ble stemningen ganske laber hos oss. Vi fikk mange telefoner fra lånere som tryglet oss om å få låne bøker. Verst var det for studenter som hadde bestilt pensumlitteratur som hadde ankommet biblioteket, men som de ikke hadde fått hentet før vi stengte. De visste at bøkene de trengte til oppgaven eller eksamenslesingen sto i biblioteket, men vi kunne ikke låne dem ut på grunn av mulig smittefare.

– Så da kom ideen om takeaway-bibliotek?

–  Vi ble veldig glade da vi så at andre hadde begynt med takeaway-bibliotek, og tenkte at når andre får lov må vi også få lov. Vi kontaktet kommunens kriseledelse og la frem saken, og fikk tillatelse til å drive med takeaway så lenge vi tok visse forholdsregler. Vi tok Kommunenes sentralforbund sitt kurs i håndhygiene og tar ikke imot innleverte bøker før vi åpner igjen.

Hotline

Nå banker det på i eininga hos Lindesnes bibliotek. Eller for å være helt konkret, så ringer det i telefonen hele telefontiden. Det kommer mange e-poster, og mange bestiller gjennom nettsiden.

Hvem er mest ivrig?

– Studentene som endelig får hentet pensumlitteraturen. Det er også mange eldre som synes dagene blir litt lange uten noe å lese på. Og det er barnefamilier som trenger bøker barna kan lese som del av skoledagen. Mange skoler har daglig opplegg hvor lesing inngår. Takeaway-tjenesten er en måte å fortsatt tilby våre lovpålagte tjenester til folk, selv om de ikke får slippe inn.